Latest Event Updates
Sommerfest!
SLUG har kontorer på Menneskerettighetshuset, i Kirkegata 5 i Oslo, og deler lokaler, mat og hverdag med Burmakomiteen, Tibetkomiteen, Voice of Tibet, Fellesrådet for Afrika, FoodFirst Information and Action Network (FIAN), Health and Human Rights Info (HHRI) og Human Rights House Foundation Oslo.
Torsdag 14. juni hadde vi sommerfest i en trafo på Torshov og ble servert thailandsk mat av kokk/fotograf/Burma-entusiast Audun Aagre.
Fra venstre: Nora Sveaas, Audun Aagre, Magnus Flacké, Elisabet Ng Langdal, Espen Skran, Catharina Bu, Ingrid Harvold Kvangraven, Ane Tusvik Bonde, Leon du Toit og Maria Dahle.
Takk for en fin fest!
Kubamba avsluttes i Bergen
I slutten av mai arrangerte SLUG-Bergen en liten sammenkomst i forbindelse med Kubamba-utstillingens avslutning. Da hadde bildene hengt en uke på Studentsenteret og en måned på Det Akademiske Kvarter.
Vi begynte arrangementet med en liten presentasjon av lokallaget, som etter oppstarten denne våren har bestått av ti engasjerte studenter. For å gi en introduksjon til de oppmøtte om utstillingens tema, forholdet mellom gjeldsslette og menneskerettigheter, viste vi SLUG-filmen Debt Justice (filmen er tilgjengelig på YouTube).
Det ble servert saft, kake og focaccia til de omtrent tretti oppmøtte studentene. Etter filmen fortalte Ingrid litt om SLUGs arbeid i Norge og internasjonalt, og om bakgrunnen for utstillingen. Vi avsluttet med litt mingling og diskusjon om gjeld og gjeldsslette, samtidig som vi så på bildene sammen. Se bilder fra utstillingen i Bergen.
Vi i lokallaget i Bergen håper på å kunne holde lignende arrangementer fremover og tar gjerne i mot flere medlemmer! Ta kontakt på bergen@slettgjelda.no hvis du har lyst til å lære mer eller engasjere deg.
Utstillingen skal vises rundt om i landet, så hvis du er interessert i å ta den i mot eller vet om noen som kan være interessert i å hjelpe til, så ta kontakt!
Charlotte Kildal, lokallagsleder i Bergen
Ikke vær dvask, gjennomfør en gjeldsoppvask!
På mandag hadde vi et flott og produktivt kampanjemøte, der fem SLUG-aktivister stakk hodene sammen for å klekke ut en plan for hvordan vi best kan påvirke norske politikere til å vedta å gjennomføre en gjeldsrevisjon på en regjeringskonferanse. Stortinget ba regjeringen om dette for tre år siden. Det er nå på tide at regjeringen behandler saken i en regjeringskonferanse. Det er nå på tide å gjøre ord til handling!
Siden vår nye utviklingsminister er ganske tilstedet og aktiv på sosiale media, bestemte vi oss for å gjennomføre en Twitter-aksjon retta mot ministerens Twitter-konto: @SVHeikki.

Mandag begynte altså aksjonen. Vi sender nå nye gode grunner til å gjennomføre en gjeldsrevisjon hver dag. Mandagens Tweet lød: #1 Ikke vær dvask, foreta en gjeldsoppvask! #gjeldsrevisjon @SVHeikki, tirsdagens: #2 Norge har ikke en samstemt utviklingspolitikk før vi har ryddet opp i gamle utlån! #gjeldsrevisjon @SVHeikki, og dagens: #3 #Gjeldsrevisjon. Fordi framtida ikke bygges på dårlige lån. @SVHeikki og @Arvinn. Følgerne våre re-tweeter oss, eller lager sine egne tweets med hash-tag #Gjeldsrevisjon og tag til @SVHeikki
Vi pønsket lenge på gode grunner og tweets, og har en liste med grunner vi kommer til å tweete framover. Om noen av dere som leser bloggen har ideer til grunner, så send oss gjerne en e-post!
Kampanjen ble også kick-startet av et leserinnlegg i Klassekampen med tittelen Gjeldsrevisjon lar vente på seg. Kampanjen kan dere lese mer om her. Bli med og inspirer Heikki Holmås til å sikre at en gjeldsrevisjon påbegynnes snarest!
Har du ikke Twitter? Meld deg på! Det er enkelt: https://twitter.com. Følg oss i SLUG på @slettgjelda. Hvis dere ikke twitrer kan dere følge med på grunner til å gjennomføre en gjeldsoppvask i Twitter-feed’en i høyre spalte av bloggen.
Kubamba i Bergen
Utstillingen “Kubamba – Gjeld og kvinners helse” har kommet seg over fjellene og er nå i Bergen! Bildene henger nå på sin andre uke på Det Akademiske Kvarter, og vil henge frem til 18. mai. En del av utstillingen har den siste uka også hengt på Studentsenteret, og dermed vært synlig for mange studenter. Vi gleder oss til å vise utstillingen til enda fler den siste uken! I anledning avslutning av utstillingen vil vi holde et arrangement fredag 18.mai, mer informasjon om dette oppdateres fortløpende på facebookhendelsen;
Utstillingen viser enkeltmenneskers erfaringer med gjeldsslette i et utviklingsland. Kubamba betyr «forbedringer» på det zambiske språket tonga, og utstillingen forteller om endringene i Zambias helsetilbud etter gjeldssletten i 2006, men også om at mye fortsatt bør forbedres. Kvarteret holder åpent fra 11.30 – 23.00.
Ta deg en tur til 3.etg på Kvarteret og titt på de fine bildene!
De fargerike bildene har lyst opp Vrimlearealet på Studentsenteret den siste uken.
Vi håper du tar turen innom! Vil du lære mer om gjeld og utvikling? Vi er et nyoppstartet lokallag i Bergen og vil gjerne ha flere medlemmer.
Ta kontakt på: bergen@slettgjelda.no
Kina i Afrika: Drage i Norges bakgård?
På mandag ble heldagsseminaret ”Kina i Afrika: Drage i Norges bakgård” arrangert av Fritt Ord, i samarbeid med Norad og Senter for utvikling og miljø (UiO). Debatten holdt et høyt nivå, med åpningstale av Utviklingsministeren, key-note tale av Dr. Li Xiaoyun og en rekke anerkjente akademikere i panelet. Heikki Holmås åpnet seminaret med å utfordre seminarets undertittel hvor han fastslo: ”Det er riktig at Kina er stort, men Kina er likevel ingen drage. Og Afrika er ingen ”bakgård”, verken Norges eller andres”. Var kanskje undertittelen ment spøkefullt?
Kinas investeringer i Afrika var et tema vi begynte å arbeide med i 2008, da SLUG sammen med Fellesrådet for Afrika produserte rapporten China in Africa – lending, policy space and governance (skrevet av Martine Dahle Huse og Stephen L. Muyakwa).

De siste årene har Kinas økte tilstedeværelse på det afrikanske kontinentet uroet mange europeere. Mens USA og Europa er kriserammede, vender afrikanske land seg mot Øst, og inngår stadig flere avtaler med Kina om bistand, lån og handel. Det er ikke bare SLUG som er opptatt av Kina som utlåner i Norge. En Aftenposten-journalist kom oss i forkjøpet på mandag, og stilte et spørsmål til panelet om hva konsekvensene blir for afrikanske lands gjeldsbyrder. Kineserne har forlengst overtatt Verdensbankens posisjon som den største långiveren til utviklingsland.
Fra sommeren 2008 til sommeren 2010 inngikk Verdensbanken og utviklingsland nye låneavtaler verd 17 milliarder dollar. I samme periode lånte Kina ut 110 milliarder dollar (les Afrikas store kreditor). Paneldeltakeren Jonathan Holslag fortalte at afrikanske land til sammen skyldte kineserne 85 milliarder dollar i 2010. Han påpekte videre at denne mengden med nye lån ikke ser ut til å være bærekraftig for mange afrikanske land.
Paneldeltaker Cathrine Gegout hadde en forfriskende presentasjon om hvordan vi europeere egentlig er ganske like kineserne i oppførselen vår i Afrika. Vi er i hvert fall ikke noe bedre, påpekte hun. Samtidig er det mange forskjeller i hvordan vi driver bistand.
Steven Kuo som satt med Gegout i panelet, uttrykte stor skepsis til vestlig innblanding i Afrika. Han påpekte at vestlig bistand og lån som knyttes til markedsliberalisme, godt styresett og menneskerettigheter, ikke har fungert i Afrika. Kuo pekte også på den bisarre kritikken vesten kommer med av Kina for å oversvømme afrikanske markeder med billige kinesiske varer. Dette ville jo aldri skjedd, hadde ikke afrikanske land bøyd seg for Verdensbankens og IMFs krav om å liberalisere markedene sine.
Kina knytter også krav til lån og bistand, men en annen type krav enn det vestlige land stiller. I stedet for å be om demokratisering, ber Kina om tilgang på naturressurser. I stedet for å tilby finansiell bistand, tilbyr de å bygge ut infrastruktur.
SLUG har jobbet en del med såkalte kondisjonaliteter, altså krav man knytter til lån eller bistand. Vi mener nasjonalt eierskap til utvikling er viktig og riktig. Det er riktig ut ifra et moralsk synspunkt, da alle land bør ha rett til selvbestemmelse over egen politikk. Det har også vist seg at utviklingsstrategier som er forankret i nasjonalt eierskap er de mest effektive. De fleste donorer har anerkjent dette prinsippet. Videre er betingelser som åpenhet rundt budsjettprosesser et krav de fleste aksepterer som uproblematisk. Det som kan være positivt med den nye konkurransen om Afrika, mellom EU og Kina, er at afrikanske land får flere valgmuligheter og står i en posisjon hvor de kan takke nei til Verdensbanken, og ja til Kina eller Brasil.

Tross et mangfold av stemmer representert i panelet, var ingen fra selveste ”bakgården”. En paneldeltaker foreslo at både kinesiske og europeiske donorer helst bør gå utenom de korrupte regjeringene når de skal yte bistand. Vi stiller oss skeptisk til denne pasifiseringen av afrikanske politikere: For å kunne opptre som ansvarlige donorer og långivere må man også forhøre seg med mottakerne. Et minimum bør være å invitere dem til konferanser som handler om utvikling på deres kontinent. Kanskje var ikke seminarets undertittel spøkefullt ment likevel?
Forhandlingene i bilder











Et lite skritt for bedre retningslinjer, et stort skritt for SLUG!

Prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak ble lansert i går kveld: se SLUG-nettsak Historiske retningslinjer for ansvarlig utlån. Dette er noe SLUG og resten av gjeldsbevegelsen har jobbet for i årevis.

Lederen av prosjektet, Yuefen Li, åpnet debatten med noen fine ord om hvor mye støtte prinsippene har fått rundt om i verden, og så holdt Léonce åpningstalen. I talen understreket han behovet for å også fokusere på illegitim gjeld og ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland. Likevel ønsket han retningslinjene velkommen som et godt utgangspunkt for videre arbeid.
Deretter tok vår amerikanske kollega, Eric Lecompte over ordet og var ordstyrer for resten av seminaret. Før han åpnet for at paneldeltakerne kunne gi sine presentasjoner, sa han noen korte ord om sivilsamfunns standpunkt (at prinsippene ikke går så langt som vi skulle ønsket, men at de er et godt utgangspunkt å jobbe ut ifra, osv).
I panelet satt det representanter fra departement i Nepal, Brasil, Tyskland, Italia, og Astrid Helle Ajamay fra FN-avdelinga i norske UD. Representanene ga støtte til prinsippene, og så ga Yuefen en kort oppsummering av Argentinas posisjon, som lød: Argentina støtter prinsippene.

Etter paneldeltakerne hadde gitt sine innlegg ble det åpnet for spørsmål fra salen. En canadisk professor spurte om innenlandsgjeld og kapitalflyt, en finsk professor spurte om finanssektoren og finansregulering og jeg spurte om paneldeltakerne var villige til å jobbe paralellt med en ny gjeldsslettemekanisme nå som en tredjedel av lavinntektsland står i fare for å havne i gjeldskrise. Yuefen og Léonce svarte godt på flere av disse spørsmålene; Yuefen dekket hvordan UNCTAD arbeider med temaene og Léonce dekket ulovlik kapitalflyt.
Til min store glede kunne faktisk Yuefen melde at UNCTAD er i gang med noe arbeid på en ny gjeldsslettemekanisme som de skal legge fram for FNs generalforsamling i høst (!). Dette er viktig for oss i SLUG, og for Norge, siden vi begge har uttalt at vi vil jobbe for dette.
Astrid fra Norge påpekte at om vi skal klare å få implementert slik prinsipp, bør vi samle flere aktører når vi skal snakke om det. Det er uheldig at UNCTADs toppmøte er samtidig som vårmøtene. Dette er et godt poeng som UNCTAD-sekretariatet tar veldig seriøst. Sekretariatet har konsultert med svært mange svært mangfoldige grupper, så vi håper «The Principles +5» som folk allerede kaller det, for det første ikke vil være samtidig som Verdensbankens og IMFs vårmøter, og for det andre, inkluderer flere FN-organisasjoner i diskusjonen.

Etter paneldebatten ga sjefsøkonom i Islamic Development Bank (IDB) Dr. Sami, input på hvordan IDB allerede implementerer mange av prinsippene for ansvarlig utlån. Otavio fra Brasils gjeldshåndteringsavdeling ga deretter en presentasjon av hvordan Brasil har brukt ti år på å implementere omtrent alle prinsippene for låneopptak som refereres til i UNCTAD-studien. Jeg hadde en utrolig interessant samtale med ham tidligere den dagen, hvor han forklarte nøye hva dette innebar, og fortalte om hvordan Brasil nå assisterer andre land i å implementere institusjoner som sikrer ansvarlig låneopptak – for det meste latinamerikanske land, men han hadde også vært i Mosambikk, for eksempel.

Den siste til å snakke var jurist Anna Gelpern, som har skrevet denne studien om hvordan prinsippene kan og bør implementeres. Hadde også drukket en uformell kaffe med henne tidligere på dagen, da hun blant annet hadde gitt konkrete oppfordringer til hva vi som sivilsamfunn kan gjøre for å støtte opp om denne prosessen (en spennende idé jeg forhåpentligvis kan komme tilbake til i et senere blogginnlegg).
Det er spennende tider for en gjeldsaktivist. Nå har vi påbegynt en prosess med å jobbe for retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak. Neste steg vil bli å fremme prinsippene og sikre at de blir tatt seriøst av å mange som mulig, og forhåpentligvis styrke dem. Da vi minglet etter lanseringen var over, plukket vi opp mye interessant informasjon, blant annet om hvordan USA og Kina forholder seg til prinsippene (ikke bare negativt!).

Samtidig som prinsippene nå har blitt lansert, diskuteres det altså om man skal fjerne gjeld fra UNCTADs mandat. Norge forhandler i JUSSCANNZ-gruppa (Japan, USA, Sveits, Canada, New Zealand, Tyrkia og Israel) og kjemper for at gjeld skal bli en del av slutterklæringen. SLUG gir innspill.
FNs medlemsland har nå to dager til på seg til å komme til enighet.
Følg med videre.
Ingrid
Dag 1: Optimistisk åpning
Første dag på UNCTAD-konferansen åpnet med en flott forestilling satt sammen av qatariske dansere. Dansen viste samfunnets bevegelse fra en fattig fiskerlandsby til et moderne finanssenter. Hele forestillingen endte med at barn med kostymer fra verden over holdt hender, mens en skjerm i bakgrunnen viste alle verdens flagg vaie i vinden.
Først på talerstolen var Qatars emir,Sheikh Hamad bin Khalifa Al-Thani,. Hans tale var overaskende politisk og han var overaskende radikal (for å være statsoverhode). Han uttrykte håp for at UNCTAD-konferansen kan bringe oss nærmere ferdigstillingen av utviklingsrunden i WTO forhandlingene. For at det skal kunne skje må rike land gi opp sine subsidier, bl.a. i landbruket, fastslo emiren.
Ellers tok han opp tema som effektene av finanskrisen og globalisering for utviklingsland, behovet for nye ”tusenårsmål” etter 2015 og at det er viktig med ytringsfrihet i kjølvannet av den arabiske våren. Sheikh Hamad konkluderte så med at han håpet UNCTAD XIII ville resultere i en styrket UNCTAD, slik at vi kan oppnå det viktig målet om velstand for alle.

Deretter kom FNs nestleder på talerstolen for å lese opp talen til Generalsekretær Ban Ki-moon. Talen vektla fire viktige tema som det er viktig at UNCTAD jobber med, nemlig:
- Å gjenopprette vekst i den globale økonomien og hjelpe utviklingsland land med å takle effektene av krisene som de ikke har skapt.
- Å adressere årsakene til krisa, ved å se på ujevn handel og spekulativ finans. Koordinering på internasjonal nivå er nødvendig.
- Behovet for å gjøre globalisering mer inkluderende. Altfor mange grupper og samfunn er marginaliserte. Det er nødvendig å investere i kvinner.
- Å fremme den potensielle utviklingseffekten internasjonal business kan ha.
Talen konkluderte med at UNCTADs brede mandat er viktig for å kunne bidra til å fremme rettferdig og inkluderende globalisering. ”Much is at stake”, advarte Ban Ki-Moon. Deretter fikk vi høre fra både presidenten i Ghana (lest opp av hans stedfortreder ministeren for handel og industri), Tunisias nye president, presidenten av Komorene, presidenten av Niger, Tyrkias statsminister , statsministeren i Bangladesh og Algeries leder av parlamentet.
Talene var preget av svært høye forventninger til et toppmøte som det ble hevdet at vil føre til enighet, kompromiss og en styrking av UNCTAD. Alle statslederne hyllet UNCTAD og flere av dem understreket behovet for at UNCTAD har et bredt mandat for å kunne takle utviklingsproblemer, og de støttet opp om generalsekretæren. Det var dumt vi ikke fikk høre noen statsledere fra rike land snakke, for det er de som kritiserer UNCTAD og vil snevre inn mandatet. I skrivende stund er resten av delegasjonen i forhandlinger med JUSSCANNZ gruppa og EU forhandler bak lukkede dører. Ryktene i sivilsamfunnskorridorene reflekterer bekymringer for at disse gruppene rett og slett ikke kommer til å komme til enighet.

Statslederne tok opp forskjellige temasom var relevant for dem. For eksempel tok Tunisias Moncef Marzouki opp behovet for å se demokratisk overgang i sammenheng med økonomisk utviklig og Komorenes Ikililou Dhoinine undertreket behovet for å øke UNCTADs satsning på å støtte små sårbare øystater (SIDS) som Komorene (les mer om SIDS i fjorårets Gjeldsbrev).
Nigers Mahamadou Issoufou gikk hardt løs på den såkalte ”Washington Consensus” og nyliberal politikk som landet hans ble tvunget til å følge på 80-tallet av de internasjonale finansinstitusjonene (les mer om kondisjonalitet her og om IFIene her). Mahamadou mente gjeldskrisa i eurosonen tydelig illustrerte nyliberalismens begrensninger. Til slutt ba han om at vi kunne bli enige om et nytt utviklingsparadigme og en ny utviklingsmodell, noe som vil kreve et nytt type globalt økonomisk styresett som er langt mer demokratisk enn det vi ser i dag. Reform av IFIene er noe SLUG lenge har jobbet med, blant annet i forbindelse med årets valg av ny leder av Verdensbanken (se Tid for en demokratisk Verdensbank). Sheikh Hasina fra Bangladesh gjentok kravet om mer demokratiske IFIer. I tillegg viet hun nesten hele talen sin til behovet for å takle klimautfordringene.

Algeries Abdelkhader Bensalah tok opp mye av de samme temaene som Mahamadou, som effektene av strukturtilpasning, men han fokuserte også særlig på behovet for å regulere finansstrømmer, og at UNCTAD kan komme med viktige innspill til dette feltet. Besalah var særlig bekymret for dårlig globalt samarbeid i multilaterale forhandlinger, noe som har vært synlig i WTO-forhandlingene en stund, og som nå også preger dialogen i UNCTAD. Han fastslo at denne unilaterale tankemåten er en av årsakene til at det går så dårlig med verdensøkonomien.
Åpningsseremonien var preget av optimisme og idealisme. Istedenfor å adressere mandatproblemet direkte, snakket statslederne heller om hvor flott og viktig UNCTAD er. At det er snakk om å snevre inn organisasjonens mandat ble ikke eksplisitt nevnt, ei heller Joint Inspection Unit (JIU) konklusjon om at UNCTAD er et ineffektivt organ.
Nå er åpningsseremonien ferdig, og de reelle forhandlingen er i gang. Det spørs om den høflige optimismen blir tatt med videre inn i forhandlingsrommene.
Følg med: Vi oppdaterer bloggen hele uka!
Magnus og Ingrid
Stille før stormen
Nå er Magnus og jeg i Doha!
Et land preget av Petromania: Noe vi byttet på å lese om i Simen Sætres bok da flyet vårt var mange timer forsinket på veien hit i går. Vi sitter nå og drikker kaffe på Qatar Nation Convention Center (QNCC), et hypermoderne bygg med hypermoderne design og 40 000 kvadratmeter vi kan utforske.

Disse trærlignende strukturene representerer Sidra-treet som visstnok er et kjent ikon i qatarisk kultur. Treet symboliserer lærdom og ro i ørkenen: et kjølig sted hvor poeter og lærde møttes for å dele kunnskap i skyggen.
Men denne uka er det altså statsrepresentanter fra rundt om i verden som skal diskutere utviklingspolitikk, handel, gjeld og UNCTADs mandat. Mye drama vil utspille seg ettersom det er sterk uenighet om hva UNCTADs fremtidige mandat skal være. En forenkling av debatten: Mange rike land vil ikke at UNCTAD skal jobbe mer med finans og makroøkonomi, da det er IMF og WTO som er ekspertorganene på dette. Responsen: Utviklingsland raser ettersom UNCTAD tidligere har produsert verdifull forskning på disse områdene, og er et mer demokratisk organ enn de Internasjonale finansinstitusjonene som USA og Europa dominerer (les denne artikkelen av South Center for mer om debatten).

Men grunnen til at jeg ble sendt hit er jo fordi det er her Prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak mellom stater (de såkalte «Prinsippene») lanseres på søndag! Dette er resultatet av en treårig prosess som Norge har finansiert og som SLUG har gitt mye innspill til. Det var også disse retningslinjene Maria diskuterte på en UNCTAD-konferanse i Geneve (se blogginnlegget hennes UNCTAD arrangerer gjeldskonferanse i Geneve) og Astrid på en jusskonferanse om Prinsippene i Madrid.
En haug med byråkrater og økonomer fra verden rundt skal diskutere disse prinsippene på søndag. Vår gode venn og forfatter av boka «Africas Odious Debts», Léonce, skal holde åpningstalen. Dere husker kanskje at han var i Norge i desember? Se blogginnlegget mitt: En dag med Léonce. Magnus og jeg spiste lunsj med ham i dag, og diskuterte Prinsippene i det vide og det brede. Léonce mener Prinsippene ikke går langt nok og etterlyser ideer om illegitim gjeld. Han ønsker de like vel velkomne som et godt utgangspunkt.

Vi oppdaterer bloggen hele uka, så følg med!
Sluglig hilsen,
Ingrid
Kubamba rigges ned
Før påske avsluttet vi utstillinga vår «Kubamba – Gjeld og kvinners helse» på Utviklingshuset. Da hadde den vært oppe en måned, vi hadde hatt fire skoleklasser på besøk, og mange flere besøkende. Mens vi på åpningen hadde invitert bredt og hadde over femti gjester til champagne og kanapeer og åpningstale av Per Kristian Roer fra UD (se staselig lansering), var avslutningen en noe roligere affære. Vi inviterte en del Norad-ansatte, Norad-veteraner, folk fra Afrikagruppen til UD, medlemsorganisasjonene våre og SLUGere. Til tross for at det var siste fredag før påske var oppmøtet godt!

Utviklingshuset hadde disket opp med croissants og kaffe, og vi hadde en uformell prat om gjeldsslette, kvinners helse og Zambias gjeldssituasjon. Vi bidro med det vi kunne om gjeldsslette, og fortalte om opplevelsene våre i Zambia, mens ministerråd Torfinn Arntsen fra Norges ambassade i Zambia og Anne Glad Fredriksen som er landansvarlig i UD kunne komme med mer detaljekunnskap om Zambias situasjon.
Etter en hyggelig prat ga Gina og Ingrid en liten omvisning av fotoutstillingen for de som var interesserte.

Utstillingen hadde en god måned på Utviklingshuset og vi nådde svært mange, særlig i vår viktige målgruppe: interessert ungdom. Men nå er det på tide å ta utstillingen med ut i landet! SLUG-Bergen tar den i mot i Bergen, og den vil settes opp i Bergen sentrum i mai måned. Vi håper det kommer mange besøkende og gleder oss til å vise den fram rundt om i Norge. Om du er interessert i å ta den i mot eller vet om noen som kan være interesserte i å hjelpe til, så ta kontakt!






