Latest Event Updates

FREMTIDSUTSIKTENE FOR GJELDSPOLITIKK – de borgeliges ansvar

Posted on Updated on

Under valgkampen var det uklart hva som var de borgelige partienes gjeldspolitikk. Vi visste hva de ulike partiene mente om gjeldsspørsmål, men ikke hva som ville inkluderes inn i den politiske plattformen. Da Venstre og KrF som har tydelige gjeldspolitiske mål valgte å stå utenfor regjering, og heller samarbeide med de to borgerlige partiene gjennom samarbeidsavtalen, lovet det ikke godt for norsk gjeldspolitikk. Resultatet var å lese i den politiske plattformen der det står at regjeringen skal ”bidra til gjeldsslette for fattige land både i gjennom bilaterale og internasjonale avtaler”. Spørsmålet blir da hvordan de har tenkt til å følge opp dette. Vil den nye regjeringen fortsette arbeidet for en ny gjeldslettemekanisme, etter som de internasjonale gjeldsletteinitiativene fases ut i 2014?

Bilde: Scanpix
Bilde: Scanpix

SLUG håper den nye regjeringen fremover vil engasjere seg i hvordan man kan få til en ny uavhengig gjeldslettemekanisme, og fortsetter et godt eksempel gjennom konkrete vedtak. Det er viktig at Norge går frem med et eksempel og følger opp funnene fra gjeldsrevisjonen.

Den nye regjeringen har gode utsikter for å gjøre en innsats for en ny gjeldsslettemekanisme. Etter at det internasjonale gjeldsletteinitiativet for fattige, gjeldstyngede land – Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) ble lansert i 1996, fikk en rekke utviklingsland gjeldslette. Gjeldssletteinitiativene har ført til at over 30 av de fattigste landene i verden har fått slettet $120 milliarder.

I 2006 annonserte den rødgrønne regjeringen at de ville slette gjeld etter Skipseksportkampanjen (1976-80) hvor Norge hadde solgt defekte skip til utviklingsland for å sikre den norske verftsindustrien. Der viste man ansvar og innrømmet at man hadde ført en feilslått utviklingspolitikk, og gjorde noe med det. I 2012 var det en ny seier i norsk gjeldspolitikk, da Norge viste ansvar og gikk i gjennom utestående lån fra utviklingsland. Gjeldsrevisjonen har ikke fått negative reaksjoner fra de andre partiene på Stortinget. Norge har alltid ligget foran ved å ikke registrere gjeldslette som bistand slik flertallet av land gjør. Det har vært bred enighet.

Norge er et land som har vært i førersetet i arbeidet med gjeldsslette. Det at mange utviklingsland har fått slettet gjeld har også ført til at man har kunnet konsentrere seg økonomisk om sektorer som helse og utdanning. Derfor er det viktig at regjeringen fører en politikk som på sikt kan etablere en ny gjeldslettemekanisme, og fortsetter den norske gjeldsrevisjonen.

Innlegg skrevet av  Mariel N. Sand Nwosu

Mariel N. Sand Nwosu (20)

 

Siste nytt fra årsmøtene i Washington

Posted on Updated on

IMG_3617
Det store spørsmålet på bankens og fondets møter. SLUG har en del svar😉

Det har vært en stort interesse for gjeldsspørsmål på årsmøtene i DC. Eurodad, Erlassjahr og Friedrich Ebert Stiftung holt blant annet seminaret ”Why the Bank and the Fund have provided too little debt relief too late, and what can be done about it”. Afrodad, New Rules for Global Finance, Jubilee USA, og Centre for International Governance Innovation arrangerte seminaret ”New approaches to dealing with sovereign indebtedness” og IMF selv fylte sin største sal da de diskuterte ”Sovereign Debt Resturcturing: Lessons from recent experience” på lørdag ettermiddag.

Alle seminarene vitner om en uro for nye uholdbare gjeldsbyrder og gjeldskriser, og en bevissthet om at det nåværende systemet ikke fungerer. Maxime Waters, den mest innflytelserike demokraten i Kongressens Financial Service Committee (som tar avgjørelser om Verdensbanken og IMF i USA) sa for eksempel:

–         The issue of sovereign debt is back at the center of economic policy debate […] «odious debt should be written off.  This would include, for example,the kind of debt the Congo had as a result of Mobutu borrowing, or Ethiopia, which was given loans that paid for arms that went to Mengistu. Also, when loans were made with advice from international lenders — advice that was wrong and led to projects that were poorly designed – the lenders should bear some of the risk for bad lending.

Sarah Bowles fra Storbrittannia, som regnes som en av EU-parlamentets mest innflytelserike personer syntes at forhandlingene om Hellas’ gjeldsslette har vært en katastrofe, og sa:

–          We Need something more coherent, fair, and predictable than heated discussions taking place in the middle of the night of a debt crisis.

Afrodads Tiriwangi Mutazo understreket at:

–          Current debt cancellation is voluntary, ad hoc, slow, open for vulture funds and creditor-biased. We Hope that the European debt crisis will push northern countries to come up with a new debt resolution mechanism that will benefit troubled African countries.

bilde77
Tiriwangi Mutazo fra AFRODAD og Sarah Bowles fra EU-parlamentet (UK)

Det var mange som sammenlignet Europas gjeldskrise med utviklingslands, og som mente at Europas krise er tegn på en iboende systemfeil, som kan ramme alle land. Tyske organisasjoner minnet om at Tyskland fikk 50 % gjeldsslette etter andre verdenskrig til tross for at de hadde vært fiender med kreditorene sine, at en av disse var Hellas, og at dette la grunnlaget for det økonomisk sterke landet Tyskland er i dag. Til kontrast tillater Tyskland 60 år senere ikke den gjeldssletten Hellas trenger for å gjenoppbygge økonomien sin.  Matthew Martin fra New Rules for Global Finance hevdet at:

–          The great lesson of this crisis is solidarity between North and South, both are in the same situation, troubled by inequality, tax evasion and debt problems hitting poor people.

På IMFs eget seminar var alle også enige om at det nåværende systemet ikke fungerer tilfredstellende. I tillegg hadde IMFs personalet gitt ut rapporten ”Soverign Debt Restructuring – Recent Developments and Implications for the Funds Legal and Policy Framework”, som blant annet konkluderer med at tidligere gjeldsslette ofte har vært ”too little-too late”, plaget av gribbefond, og foreslår derfir nye løsninger.

Det er skuffende at IMF under møtene bare argumenterte for og besluttet å styrke det nåværende systemet, blant annet gjennom såkalte ”collective action clauses”. Dette innebærer at kreditorer signerer klausuler i lånekontrakter som sier at de må underordne seg en felles gjeldsrestrukturering som hjelper mot gribbefond, men som ikke hjelper mot at gjeldsslette gis for lite og for sent, eller at land betaler på illegitim gjeld, og fører ikke til mer ansvarlige lån. For å få til dette trengs det en uavhengig og åpen gjeldsslettemekanisme som tar hensyn til prinsipper for ansvarlige lån og muligheten for et land til å oppfylle menneskerettigheter ved gjeldsslette.

bilde2

Både IMF og Verdensbankens møter ble overskygget av at den amerikanske kongressen og det amerikanske budsjettet sto stille i Washington. Viktige beslutninger som IMFs stemmereform måtte utsettes. Det var ikke et problem for oss å bevege oss i Washington, det eneste som var tydelig var at den store mengden museer som finnes i byen var lukket, mens verdensøkonomien og IMF hold pusten.

bilde58
Kongressen, et kvarter fra Verdensbanken og IMF, stod stille.

Verdensbanken vedtok en ny strategi med to strategiske mål:  Det første er å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 (mer eksakt å minske prosenten av de som lever på mindre enn 1,25$ per dag til 3% i år 2030) Det andre er felles velstand, som innebærer å redusere ulikhet, men det anses som for politisk å anvende begrepet ”shared prosperity”. Utenriksdepartementet fortalte oss at dette begrepet er noe som utviklingsminister Holmås la stor vekt på å støtte i sine innlegg og bilaterale samtaler.

Verdensbanken fikk kritikk av NGOer for sin måte å måle ”shared prosperity” på. Oxfam mener for eksempel at ulikhetene mellom de 10 rikeste prosenten og de 40 fattigste prosenten må måles, mens Verdensbanken kun måler inntektstveksten hos de 40 fattigste prosenten. Verdensbankens posisjon om inkluderende vekst legger dessuten vekt på markedsdreven vekst, og oppfordrer ikke til vedtak for å omfordele velstand.

Verdensbankens nye strategi innebærer også store interne omstruktureringer, effektiviseringer, besparinger, og at de ulike avdelingene i Verdenbankensgruppen skal arbeide mer unisont under felles mål. NGOer mente at det kan innebære at delene av Verdensbankensgruppen som finansierer selskaper (International Finance Corporation (IFC) and Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA)) kan få mer innflytelse, at det blir mer fokus på store infrastrukturprosjekt, og at det finnes en risiko for at Verdensbankens ”safeguards” som skal sikre miljø og menneskerettigheter utvannes. På møtet ble det ikke fattet noen beslutninger om disse.

bilde55
Alle synes ikke at Verdensbankens Safeguards fungerer.. Her demonstrasjoner dersom bønner i Etiopia er blitt kastet ut fra sin mark unner et Verdensbanksprosjekt

bilde56

På møtene møtte vi også Timothy Antonie, som er Permanent Secretary of the Finance Ministry of Grenada. Han fortalte at Grenada har en gjeld på 110% av BNP som tar opp 40% av statsbudsjettet og som rammer de fattigste hardt. Gjelden er blitt uholdbar etter orkaner som slått ut 200% av BNP. Kirkene  på Grenada har nå startet en gjeldsbevegelse som er blitt direkte integrert i forhandlingene med IMF om gjeldsslette.

Grenada ønsker en kreditorkonferense, en uavhengig vurdering av hva som er et bærekraftig gjeldsnivå, og ekstern mekling. Det er et modig tiltak å omgå den vanlige veien for gjeldsslette og kreve en vurdering av gjelden som er uavhengig fra kreditorene og IMF, som vi håper at Norge vil støtte. Hvis Grenada lykkes kan dette kanskje bli en ny modell for gjeldsslette.

bilde
Eric Le Comte, Director of Jubilee USA, Timothy Antonie, Financial Ministry of Grenada, Jürgen Kaiser, Erlassjahr, Gail Hurley, UNDP og Matthew Martin, Director of Debt Relief International

bilde1

SLUGene kom hjem fra årsmøtene med en overbevisning om at SLUG og den internasjonale gjeldsbevegelsen trenges mer enn noensinne. Politikker og akademikere over hele verden gjører samme analyser og konklusjoner om gjeld som vi gjører, men Verdensbanken og IMF tar kun minimale steg framover og fortsetter som før, nå må vi sette press på dem å agere!

bilde7
Årsmøtenes slogan ”Global Challenges, Global Solutions” gelder ennå ikke gjeld. Problemene er globale, men løsningene er kreditorenes.

Hilsen fra,
Kristina Fröberg
Politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda

SLUG på Verdensbankens og IMFs årsmøter

Posted on Updated on

SLUG er på plass i Washington for Verdensbankens og IMFs årsmøter 2013. Utenom å følge de vanlige møtene ble vi invitert til å holde innlegg på G24s møte om UNCTADs prinsipper for ansvarlige lån og den norske gjeldsrevisjonen. I tillegg skal vi oppdatere oss på gjeldsspørsmål på de 70 sideseminarer som holdes ved årsmøtene, og møte nordiske og europeiske representanter i bankens og fondets styre (Executive Directors, EDs).

IMG_2528
Verdensbankens hovedkontor i Washington
Processed with VSCOcam with b5 preset
SLUGere på oppdrag

Den første dagen var intens. Vi begynnte med å møte Satu Santala fra Finland og Audun Grønn fra Norge som representerer nordiske og baltiske land i Verdensbankens og IMFs styrer. Før møtet hadde vi sendt dem og de nordiske ministrene et felles brev fra nordiske NGOs hvor vi blandt annet la frem hvordan UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån kan brukes i Verdensbanken, bankens ”safeguards” og energipolicy, IMFs ”debt sustainability framework”, behovet for en uavhengig gjeldsslettemekanisme, IMFs åpenhetspolicy og styreform. (Les brevet til IMF her og brevet til Verdensbanken her)

IMG_2521
Satu Santala, nordisk-baltisk styrerepresentant i Verdensbanken og Audun Grønn, styrerepresentant i IMF.

Vanligvis settes det av god tid til å møte styrerepresentantene i separate møter, men denne gangen varte  møtet med de to EDene dessverre bare en halvtime, så det ble ikke mulighet til å diskutere alle punktene vi hadde satt opp i brevet. Vi ble derfor nødt til å foksere på tre ting: Behovet for UNCTADs prinsipper i bankens utlån, en ny gjeldsslettemekanisme og IMFs internasjonale skattearbeid. Det interessante var at de syv europeiske styrerepresentantene vi møtte en time senere hadde et annet syn på disse sakene en våre representanter, og Norden er ikke lenger er en del av de progressive kreftene i fondet.

Dessverre er det ikke lov til å spre informasjon om hva som sies på disse møtene, noe som viser behovet for reform av IMFs åpenhetspolicy. Det finnes for eksempel ingen offentlige protokoll fra fondets styremøter som avslører i hvilken retning landene har stemt. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å holde  defolkvalgte representanter ansvarlige for den internasjonale politikken de fører i fondet.

IMG_2529
Interessante diskusjoner med europeiske styrerepresentanter i IMF som akkurat nå har veldig ulike erfaringer med gjeldspolitikk.

På ettermiddagen deltok SLUG i et seminar om UNCTADs prinsipper og den norske gjeldsrevisjonen arrangert av Amar Bhattarcharya, Director for the Intergovernmental Group of 24 on Monetary Affairs and Development. Group of 24 er et samarbeid mellom finansministrer fra 21 utviklingsland. Amar Bhattarcharya besøkte seminaret som SLUG holdt sammen med UNCTAD og Heikki Holmås på FN-møtene i New York to uker tidligere, og ble så glad i prinsippene og revisjonen at han ville holde det samme seminaret i Washington for å inspirere utviklingsland til å slutte seg til prinsippene. Dessverre kunne ikke norske UD delta denne gangen, men SLUG fikk presentere revisjonen og dele våre refleksoner rundt den og prinsippene. Yuefen Li fra UNCTAD presenterte prinsippene. Nesten 100 personer fra 24 utviklingsland lyttet til Ginas presentasjon, og vi fikk også mange gode spørsmål om den norske implementeringen av prinsippene.

IMG_3614
Gina forteller 24 utviklingsland om hva SLUG synes om UNCTADS prinsipper for ansvarlig utlån, den norske gjeldsrevisjonen, og SLUGs skyggerapport
IMG_3601
Argentinas representant i IMF mener Norges gjeldsrevisjonen var et modig tiltak og priser Norge for å ta ledelsen i arbeidet for gjeldsrettferdighet.

Etterpå tok Amar oss med til Obamas favorittrestaurant, en indisk restaurant i nærheten av Det hvite hus. Vi avsluttet en lang dag med inspirerende samtaler om jenters situasjon i Amars hjemland India, hvordan vi kan få flere land til å slutte seg til prinsipper for ansvarlig utlån, utviklingslands representasjon i banken og fondet, og god indisk mat.

IMG_2534Hilsen fra,
Kristina Fröberg
Politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda

Takk for meg!

Posted on Updated on

Kjære SLUGere,

Tiden har kommet til å ta farvel for nå. Og i den anledning vil jeg takke for meg! SLUG har gitt meg mye og de siste to årene har vært givende og inspirerende. Ettersom jeg er av den oppfatning at tusen bilder sier mer enn tusen ord har jeg laget en collage med alt jeg er takknemlig for. Så SLUGere, takk for:

collage - mulighetene


Seirene
collage - nettverket
collage reisene

collage - moroa
God sommer!

Hilsen Ingrid

Flom og finans i Praha

Posted on Updated on

Mens Tsjekkia var flomrammet og i unntakstilstand forrige uke, samlet en stor gjeng med gjeldsaktivister seg på et hotell på en topp utenfor Praha. Anledningen var Eurodads gjeldskonferanse.

Statuen av den indiske filosofen Sri Chinmoy ved Vltava-elva i Praha forrige uke.
Statuen av den indiske filosofen Sri Chinmoy ved Vltava-elva i Praha forrige uke.

Annenhvert år arrangerer Eurdoad en konferanse om utviklingsfinansiering i samarbeid med en av medlemsorganisasjonene sine. I 2007 ble konferansen arrangert i Oslo i samarbeid med SLUG og da var temaet Verdensbanken og IMF.

De to første dagene var konferansen åpen for alle. Vi ble kjent med noen inspirerende akademikere, som Dr. Lim fra South Centre, Alan Bruce Ciblis fra Universidad Nacional de General Sarmiento i Buenos Aires, Argentina, Isabel Ortiz som jobber med Stiglitz på Columbia og Jan Art Scholte fra University of Warwick.

Mah Hui Lim har vi møtt ved et par anledninger før, og det er alltid fint å høre ham kritisere kompliserte sider ved dagens finansstruktur på en enkel og engasjerende måte. Det var også interessant å høre Alan snakke om Argentinas krise og konkurs i 2001, og hvordan konkursen hjalp Argentina komme seg på fote økonomisk. Alan har tidligere sammenlignet Argentina med Hellas, og argumentert for at betalingsnekt kan være en utvei for Hellas. Isabel arbeider for å finne ut hvordan man kan få finanssystemet til å tjene mennesker. Hun viste dette bildet, for å vise hvor lite rike land og IMF faktisk bidrar med finansiering til utviklingsland, om man ser beløpene i sammenheng med nasjonale redningspakker.

Powerpointen til Isabel Ortiz. Bistand er så lite i forhold til rednings- og vekstpakker i rike land, at det ikke en gang vises.
Powerpointen til Isabel Ortiz. Bistand er så lite i forhold til rednings- og vekstpakker i rike land, at det ikke en gang vises på pyramiden.

På pyramiden er det blå redningspakker i rike land etter finanskrisen, den rød er vekstpakker, det gule er IMF-midler til lavinntektsland og det grønne – som er så lite at man ikke ser det – er bistand. Pyramiden ble referert til jevnlig gjennom hele konferansen.

Hvordan bli mer effektive?
Jan Art Scholte utfordret oss i sivilsamfunn som jobber med finansspørsmål. Han mener vi ikke har lykkes i å skape like mye engasjement og endring som det sivilsamfunn som jobber med handel og klima har fått til. Samtidig kritiserte han at vi fokuserer på strukturerer som IMF og Verdensbanken, isteden for mektige finansorgan som Financial Stability Board, International Accounting Standards Board og kredittratingbyråer. I panelet satt også Amar Battacharay fra G24 og Nessa ni Chasaide fra gjeldsnettverket i Irland, og Gina fra SLUG styrte debatten. Mange gode ideer for hvorfor det er vanskelig å skape engasjement rundt utviklingsfinans ble introdusert, samt gode forslag for veien videre.

Panelet "Rethinking strategies"
Panelet «Rethinking our strategies»

På konferansen fikk vi også endelig møtt den nye Eurodad-ansatte som er satt til å jobbe med gjeld, Bodo Ellmers. Han lignet en typisk gjeldsaktivist (se bildet under).

Ikke lett for SLUG-jentene å blende inn med denne gjengen.
Ikke lett for SLUG-jentene å blende inn. Til venstre for oss er Antonio fra belgiske CNCD 11.11.11 og Ales fra Ekvilib i Slovenia. Til høyre for oss er Jesse og Bodo fra Eurodad.

Gjeldsstrategi på tvers av grenser
Høydepunktene på konferansen var de strategiske og faglige diskusjonene med kjernen av det internasjonale gjeldsnettverket.

Gjeldsgjengen samlet! På strategimøte hadde vi gjeldsfolk til stede fra 18 land. Vi ble enige om å gjenopplive det globale nettverket så vi kan jobbe bedre sammen på tvers av grenser og kontinenter.
Gjeldsgjengen samlet!

På strategimøtene hadde vi gjeldsfolk til stede fra 18 land. Vi ble enige om å gjenopplive det globale nettverket så vi kan jobbe bedre sammen på tvers av grenser og kontinenter. Halvannen time ble satt av kun til å diskutere gjeldsrevisjoner. Vi fikk innføring i prosessene i Brasil, Ecuador, Irland og Tunisia, og ga en innføring i den norske prosessen.

Halvannen time ble satt av kun til å diskutere gjeldsrevisjon.  Vi fikk innføring i prosessene i Brasil, Ecuador, Irland og Tunisia, og ga en innføring i den norske prosessen.
Her ser du Maria Lucia Fatorelli fra Brasil og FN-eksperten Cephas Lumina øverst og Jihen Chandoul fra Tunisia og Gina fra SLUG nederst.

Gjeldsslettemekanisme var en annen het potet vi diskuterte. FN jobber nå med å kartlegge muligheter for å sette opp en ny mekanisme mens IMF forsker på hvordan man kan styrke lånekontrakter (gjeld er tilbake på IMFs agenda). Hvordan man skal jobbe for mer rettferdige og forutsigbare måter å slette gjeld på er en av mange saker det er vanskelig for gjeldsnettverket å enes om. Det er likevel et ønske om å jobbe sammen og på konferansen ble vi enige om at vi skal samles rundt den globale gjeldsuka i oktober i år, men bruke uka for å fremme egne kampanjer.

Et annet viktig møtepunkt for oss var et seminar om gjeld og skatt. Der diskuterte vi hvordan de to gruppene kan jobbe sammen for å tydeliggjøre sammenhengene mellom feltene. Feltene henger tross alt tett sammen, og det kan være fordelaktig å kommunisere et større bilde enn bare våre snevre saker. Vi fikk mange ideer som vi vil jobbe videre med framover…

Til sist: Vi fikk også sett litt av Praha:

Vi fikk tid til å være litt turister også! Her er noen klipp vi tok av byen og oss to i Praha.
Her er noen klipp vi tok av byen og oss to i Praha (etter flommen).
Norske damer i Praha! Fra venstre: Elin Enge fra Forum, Gina & Ingrid fra SLUG og Irene Dotterud fra Redd Barna
Norske damer i Praha. Fra venstre: Elin Enge fra Forum, Gina & Ingrid fra SLUG og Irene Dotterud fra Redd Barna
Tsjekkisk folkedans.
Tsjekkisk folkedans.
Dr Lim fikk suppe servert i brød.
Dr Lim var fornøyd med at suppeskåla også var spiselig!
Konferansedeltakere ute på tur.
Konferansedeltakere ute på tur.

– Gina & Ingrid

Vårmøter i Verdensbanken og IMF

Posted on Updated on

Verdensbanken og IMFs Vårmøter er i gang og Maren og jeg er på plass i Washington DC for å delta på sivilsamfunns side-events, for å følge opp norske myndigheters arbeid med de to institusjonene. Vi sitter begge i SLUGs styre, men representerer også Changemaker og Forum for Utvikling og Miljø. Ingvild fra Kirkens Nødhjelp er også i Washington, og sammen er vi de eneste representantene fra nordiske land.

Ingvild og Maren spiser lunsj i kantina på Verdensbanken med representanter fra eurodad og Oxfam
Ingvild og Maren spiser lunsj i kantina på Verdensbanken med representanter fra Eurodad og Oxfam

Vi ankom mandag kveld og allerede tirsdag morgen hadde vi møter med både den nordisk-baltiske styrerepresentanten i Verdensbanken, Anna Brandt og representanter for den nordisk-baltiske styrerepresentanten i IMF.
På møte med Anna Brandt diskuterte vi Verdensbankens private lånearm, IFCs (International Finance Corporation) investeringer. Den uavhengige ombudsmannen CAO har nemlig evaluert IFCs arbeid og særlig vært kritisk til bruken av finansielle mellomledd. Denne bruken gjør det vanskelig å kontrollere hvor pengene ender opp og om prosjektene er vellykkede.

Ingvild venter på at vi skal få komme inn og snakke med styrerepresentanten vår
Ingvild venter på at vi skal få komme inn og snakke med styrerepresentanten vår

Vi diskuterte også den pågående endringsprosessen av Verdensbankens Safeguards. Sivilsamfunnsorganisasjoner er bekymret for at Verdensbanken vil svekke sine sikringstiltak ved gjennomføring av sine utlån og skyve mer av ansvaret over på mottagerlandene og deres såkalte Country Systems. I møtet pekte vi på at ikke alle land er klare for å gjennomføre vurderinger av de miljømessige og sosiale konsekvensene av et lån. For å være en ansvarlig långiver må Verdensbanken selv også gjennomføre slike analyser. Styrerepresentanten innrømte at dette særlig var en utfordring i perioden frem til man har sikret at mottagerland faktisk har fått gode Country Systems.

I dag skal europeisk sivilsamfunn ha et fellesmøte med de europeiske styrerepresentantene og diskutere flere av de samme spørsmålene.

Diskusjonene rundt Safeguards tar opp mye plass på Vårmøtene, men enda er bare første konsultasjonsrunde i gang. Det første utkast vil ikke komme før i juli 2013.

For flere av det norske sivilsamfunns innspill til Vårmøtene, les her

Ingvild og Maren i parken foran Det Hvite Hus. Det er vår i Washington!
Ingvild og Maren i parken foran Det Hvite Hus. Det er vår i Washington!

Snart klart for vårmøter

Posted on Updated on

IMG_0995
Vår betyr vårmøter og en hektisk uke med lobbyarbeid for SLUG.

Siste veke møttes det europeiske nettverket som følgjer dei Internasjonale Finansinstitusjonane (euroIFInet) i Brussel.  To gonger i året, i forkant av Verdsbanken og IMF sine års- og vårmøter, møtes kring 20 representantar frå ulike NGOar. Dette gjer vi for å dele informasjon og for å koordinere sivilsamfunns kritiske innspel til nett dei internasjonale finansinstitusjonane (IFIane). Denne gongen var det for å førebu oss til vårmøtene som skal haldast i Washington DC frå 19. til 21. April.

Frå Norge deltok eg, Astrid Iversen, som til dagleg sitt i SLUG sitt styre, og Ingvild Reymert frå Kirkens Nødhjelp.

SLUG på IMF og Verdensbankens Årsmøter i Washington
Astrid og Magnus Flacké under vårmøtene i 2010.

Møtene gjekk føre seg i lokala til European Network on Debt and Development (EURODAD) og den belgiske organisasjonen  Center for Cooperation and Development (CNCD).

Vi diskuterte den pågåande gjennomgangen av Verdsbanken sine retningslinjer for miljømessige og sosiale vernetiltak, den såkalla Safeguard review-en. Verdsbanken er heilt i oppstartfasa av evalueringa, men fleire sivilsamfunnsorganisasjonar er redd for at Verdsbanken vil svekke retningslinjene sine for vernetiltak. Vidare er ein og misnøgde med omfanget av evalueringa då viktige områder er utelatt. Til dømes har dei berre tenkt å sjå på retningslinjene for investeringslån og utelet dimed svært mange andre program Verdsbanken gjennomfører i utviklingsland, slik som Program for Lendig (P4R), Development Policy Lending og Country Assistance Strategies.

På nettverksmøtet diskuterte vi og konkrete saker der retningslinjer for Verdsbanken sine vernetiltaka er mangelfulle, til dømes i saker der det oppstår spørsmål om landrettar i utviklingsland og ved vurderinga av miljømessige konsekvensar.  Les meir her: Verdensbankens nye forsiktighets regler må gjelde alle utlån (ForUM).

Eit anna sentralt tema var ei evaluering av dei miljømessige og sosiale konsekvensane av invisteringane til International Finance Corporation (IFC) – den private lånearma til Verdsbanken.  Denne var gjennomført av IFC sin eigen Sivilombudsmann og  såg særleg på investeringane gjennom såkalla  ”finansielle mellomledd”, eller det andre kallar skatteparadis eller hemmeleghaldsjurisdiksjonar.  Les meir om dette her: IFC oblivious to impact of lending to financial sector (Bretton Woods Project) og Verdensbankens finansinvesteringer kan skade (ForUM).

Vi diskuterte også gjennomgangen av Verdsbankens sin ”Doing Business Review ”, som rangere kor lett det er for ei bedrift å etablere seg og å drive selskapet i eit land. Rangeringskriteria her har lenge vore omdiskutert, mellom anna pga rangeringsvilkåra knytt til jordbrukssektoren, krav til liberalisering og privatisering og tilrådd skattesystem.

Desse tema er bant dei som vil bli diskutert  på Verdsbanken og IMF sine offisielle vårmøter, og på sivilsamfunnsmøtene som blir arrangert i forkant av vårmøtene, frå 17. til 20. april.

Saman med Maren Hemsett, som er Changemakers representant i SLUG sitt styre, drar både eg og Ingvild Reymert frå Kirkens Nødhjelp til Washington for å delta på vårmøta. Så følg med her på SLUGs blogg!

– Astrid