Måned: januar 2013

SLUG feirer nyttår, gjeldsrevisjon & årets Abildsnespris-vinner

Posted on Updated on

Her koser SLUGerne seg rundt Marens spisebord.
Her koser SLUGerne seg rundt Marens spisebord.

18. januar samlet gamle og nye SLUGere seg til nyttårsfest og en forsinket feiring av den norske gjeldsrevisjonen. Kvelden innebar et hav av mat, en interaktiv quiz og utdelingen av den prestisjetunge Abildsnesprisen.

Sekretariatet hadde forberedt quiz for kvelden. Her er kveldens gjester er avbildet!
Sekretariatet hadde forberedt quiz for kvelden. Her er kveldens gjester avbildet!
Her er alle ordene i Cephas Luminas tittel. Men i hvilke rekkefølge kommer de? SLUGerne gjorde det skuffende dårlig på dette spørsmålet....
Her er alle ordene i Cephas Luminas tittel. Men i hvilke rekkefølge kommer de? SLUGerne gjorde det skuffende dårlig på dette spørsmålet….
Dette laget forstår ikke hvordan Lumina kan ha en såå lang tittel...
Dette laget forstår ikke hvordan Lumina kan ha en såå lang tittel…
Hva er det Solheim tenker, mon tro?
Hva er det Solheim tenker, mon tro? Changemakerne skjønte det raskt.
Vinnerlaget deler solidarisk ut vodkaen de fikk i premie.
Vinnerlaget deler solidarisk ut drikkevaren de fikk i premie.

Så, kveldens høydepunkt:

Kveldens høydepunkt: Utdelingen av Abildsnesprisen! Her presenterer tidligere vinner, daglig leder og styreleder statuttene og kriteriene.
…Utdelingen av Abildsnesprisen! Her presenterer tidligere vinner, daglig leder og styreleder statuttene og kriteriene.

Utdelingsteamet fortalte litt om vinneren før navnet ble annonsert:

«Vi har alle fått smake på årets vinners fagkunnskap og engasjement innen gjeldsspørsmål. Kunnskapen er misunnelsesverdig, engasjement er slitesterkt. Årets vinner er en bauta. Det er en man lener seg på når slanger som Gitmark slenger sludder om deg, den du ringer for en selvtillitsboost før et skummelt møte, og den du legger snedige politiske strategier og kule kampanjeplaner med. Vi var en liten periode bekymret for at årets vinner hadde trukket seg langsomt tilbake til et mer bedagelig liv med mindre aktivisme, og flere bruncher – men plutselig var den der med innspill til alt fra festmat, til triks for å få det kongelige norske utenriksdepartement til å danse etter vår pipe. Vi er alle nerder, men du er kanskje nerdekongen….

…Til sist, og før vi avslører hvem den heldige vinner av Abildsnesprisen 2012 er – vil vi understreke at årets utgave også er en hedrespris – årets vinner skal nemlig også berømmes for lang og tro tjeneste. Det er personer med stamina og lojalitet som gir SLUG en historie, en personlighet og en legitimitet vi ikke hadde klart oss uten.»

Knut begynner å ane at det kan være han som er den heldige vinner!
Knut begynner å ane at det kan være han som er den heldige vinner!
Abildsnesvinneren får gratulasjon på gratulasjon.
Abildsnesvinneren får gratulasjon på gratulasjon.
Knut takker for prisen og forteller historien om pokalens ecuadorianske opprinnelse.
Knut takker for prisen og forteller historien om pokalens ecuadorianske opprinnelse.

Takk for et flott år og en flott fest, SLUGere!

Advertisements

God gjeldsslettevilje i en vanskelig verden

Posted on

I gårsdagens episode av NRK-serien Den Gode Viljen ble vi introdusert for Skipseksportkampanjen, som tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen kalte ”en skamplett på norsk bistandshistorie”. Vi så at u-landsgjelda fra kampanjen ble slettet i 2006 på bakgrunn Norges medansvar for feilslått utviklingspolitikk. Til tross for det banebrytende vedtaket har Norges gode gjeldsslettevilje så langt hatt liten effekt internasjonalt.

Lille Norge er i verdenstoppen når det gjelder ansvarlig gjeldspolitikk. Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim understreket at det var skandaløst at Norge “ikke viste ansvar da man ga andre land lån”. Solheims beslutning var historisk; ingen andre utlånere har gjort noe lignende.

Mange hadde håpet at andre utlånere ville følge etter og ta ansvar for egne skampletter. Men som en liten utlåner i en stor verden kom ikke Norges gode vilje og ansvarsinnrømmelse langt i å inspirere andre utlånere. En rekke utviklingsland betaler derfor fortsatt ned på illegitim gjeld som ikke har kommet befolkningen til gode.

Norge er snart i gang med verdens første kreditorstyrte gjeldsrevisjon; en gjennomgang av norske lån til utviklingsland. Hensikten er å identifisere styrker og svakheter i norsk praksis for å legge grunnlaget for styrket utlånspraksis i framtida. Dette er viktig i en verden der det ikke finnes regler for hvordan man kan låne på tvers av grenser.

Slett U-landsgjelda håper at den norske revisjonen kan sette presedens. Porteføljen er ikke på mer enn 800 millioner kroner, og derfor vil symboleffekten spille en større rolle. Med gjeldsrevisjonen har Norge en ny sjanse til å skape internasjonale ringvirkninger og bedret internasjonal praksis. For å få til dette må de bygge allianser med de store kreditorene og aktivt eksportere gjeldsrevisjonen. Bare slik vil Norges gode vilje kunne bidra til å sikre verden mot nye kriser og skampletter.

The Club of Auditors: Starten på en global bevegelse?

Posted on Updated on

Tirsdag 22. januar lanserte SLUG rapporten Exportable på Litteraturhuset.

På rapportlanseringen. Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: "We are ready to take responsibility".
Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: «We are ready to take responsibility».

Først la Kvangraven fram funnene i rapporten. Hun påpekte at gjeldsbevegelsen hadde håpet at Norges sletting av Skipseksportgjelda skulle få internasjonale ringvirkninger og skape et veiskille i internasjonal finans. Det fikk den ikke. For at den norske gjeldsrevisjonen skal få internasjonale ringvirkninger må den norske regjeringen:

1. Sørge for at den norske gjeldsrevisjonen blir en solid og god modell som andre land kan følge.

2. Fremme initiativet internasjonalt.

Ingrid presenterer
Ingrid fra SLUG slår fast hva som må til for å øke sjansene for at den norske gjeldsrevisjonene skal kunne skape ei veiskille i internasjonal finans.

Statssekretær Gadgil sa på seminaret at han er positiv til disse anbefalingene og at han også var skuffet over den minimale effekten den norske slettinga av Skipseksportgjelda hadde hatt internasjonalt. Han var åpen for ideer og anbefalinger til hvordan man kan gå fram for å fremme den norske revisjonen.

Det viste seg at tunisisk parlamentariker Mbarek hadde nettopp en slik anbefaling: Å opprette en klubb av likesinnede land som har gjennomført en gjeldsrevisjon. Hun foreslo Quito-klubben som navn ettersom Ecuador var det første landet som gjennomførte en gjeldsrevisjon. Quito-klubben kan være et alternativ til de kreditordrevne klubbene i Paris og London (Paris– og Londonklubbene).Quito-klubben er for land som tar ansvar for egen utlåns- og gjeldsportefølje. For land som anvender FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Gadgil sa seg positiv til en klubb med likesinnede land.

I SLUG håper vi at vi har vært med på å plante et frø som kan vokse til en global bevegelse for ansvarlig utlån og låneopptak, med Norge, Ecuador og Tunisia i spissen.

Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet en diskusjon mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.
Vi fikk høre mer fra de tunisiske damene vi hadde på besøk samme kveld, da Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet diskusjonen mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.