Måned: oktober 2012

For aller første gang: FN diskuterer gjeldsslettemekanisme

Posted on Updated on

Torsdag  25. oktober var en stor dag for gjeld i FN: For aller første gang diskuterte  FNs generalforsamling forslag til en ny, bedre og mer rettferdig gjeldsslettemekanisme. FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) hadde invitert til tre ulike møter: et seminar i andre komité, et lukket ekspertgruppemøte og et åpent ekspertgruppemøte med paneldebatt. Seminarer med tittelen Sovereign Debt Crises and Restructurings: Lessons Learnt and Proposals for Debt Resolution Mechanism, er som julaften for en gjeldssletter, og SLUG hev seg selvfølgelig på første fly over havet for å delta.

På vei til New York med skyhøye forventninger
På vei til New York med skyhøye forventninger

Hvert år utgir FNs Generalforamling en resolusjon på gjeldsbærekraft, og hvert år er den relativt lik den forrige. FN har altså ikke for vane å vedta revolusjonerende politikk på gjeld. Men i år har UNCTAD lansert Prinsipper for å fremme ansvarlig långiving og låneopptak, noe som har ført til en økt interesse i FN for å arbeide med gjeld. Etter lanseringen i april har flere land gitt sin støtte til Prinsippene, og i Tokyo annonserte Utviklingsminster Holmås at Norge vil finanisere et nytt prosjekt for implementering av prinsippene og arbeidet med en ny gjeldsslettemekanisme. At FN tar tak i gjeldsspørsmål har pirret nysgjerrigheten til de tradisjonelle gjeldsaktørene Verdensbanken og IMF, forskningsinstitusjoner og regionale nettverk, samt FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (UNDESA).

Men ikke minst er dette et tema som står norske myndigheters hjerte nært, og Utviklingsdepartementet stilte med statsråd Arvinn Gadgil i panelet. «Prinsippene er en liten revolusjon for gjeldsspørsmålet. For første gang har det internasjonale samfunnet definert hva ansvarlig finansiering innebærer. Jeg er stolt over at Norge har satt gullstandarden på dette området, men mye arbeid gjenstår for å etablere en ny mekanisme «, sa Gadgil.

Gadgil leverte en klar tale til FNs Generalforsamling der han understreket at gjeldsspørsmål må håndteres av et uavhengig organ. Punktene for hva en gjeldsslettemekanisme bør inneholdet var som musikk for en SLUGers ører: den må dekke all gjeld til alle kreditorer, være designet slik at den kan reagere raskt, følge prosessen fra gjeldskrise til gjeldsslette og ikke bare se på gjeldsbærekraft, men også hvor gjelden stammer fra. Gadgil nevnte også at Norge skal gjennomføre en revisjon av utestående fordringer.

«Jeg håper at andre land vil se til oss, og vi vil mer enn gjerne dele av våre erfaringer,» sa Gadgil til FNs medlemsland. Her kunne ikke SLUG ha bedt om mer!

Statssekretær Arvinn Gadgil legger frem klare visjoner for en ny gjeldsslettemekanisme. Til høyre: Ugandas finansminister Maria Kiwanuka. Foto: Den norske FN-delegasjonen
Statssekretær Arvinn Gadgil legger frem klare visjoner for en ny gjeldsslettemekanisme. Til høyre: Ugandas finansminister Maria Kiwanuka. Foto: Den norske FN-delegasjonen

Statssekretæren var i godt selskap: Møtet ble åpnet av presidenten av årets Generalforsamling, Vuk Jeremic og UNCTADs Generalsekretær, Supachai Panitchpakdi. Jeremic holdt et godt innlegg som understreket at rike land må innfri forpliktelsene sine overfor utviklingsland og advarte mot de høye gjeldsnivåene og ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Løsningsforslagene hans dreide seg om økt samarbeid mellom land i Sør, og bedre koordinering mellom FN og andre aktører. Jeremic har tidligere foreslått at det skal opprettes et forum der Generalforsamlingen møter andre relevante aktører, som internasjonale finansinstitusjoner, handelsinstitusjoner og uformelle grupper slik som G20.

Presidenten for FNs 67. Generalforsamling, Vuc Jeremic. Dette bildet er hentet fra en tale han holdt i det originale FN-bygget, og ikke brakkene der andre komité for tiden møtes. Foto: UN News Centre
Presidenten for FNs 67. Generalforsamling, Vuc Jeremic. Dette bildet er hentet fra en tale han holdt i det originale FN-bygget, og ikke brakkene der andre komité for tiden møtes. Foto: UN News Centre

Panitchpakdi fra UNCTAD var også tydelig i sin tale. «Ansvaret for gjeldskriser skal ikke bare ligge hos låntagerne, fordi utlånerne er like ansvarlige og må også ta ansvaret for å løse krisen,» sa han til en fullsatt sal. Forslaget hans til nye løsninger er nokså i tråd med Norges: «Vi trenger et overnasjonalt organ som kan håndtere ikke-bærekraftige gjeldsbyrder.»

UNCTADs Generalsekretær, Dr. Supachai Panitchpakdi. Foto: UN / Jean-Marc FERRE
UNCTADs Generalsekretær, Dr. Supachai Panitchpakdi. Foto: UN / Jean-Marc FERRE

I likhet med flere andre talere tok Panitchpakdi opp IMFs mislykkede forsøk fra 2003 på å lage en gjeldshåndteringsmekanisme, kalt Sovereign Debt Restructuring Mechanism (SDRM). Løsningen kom i sin tid på bordet etter at flere utviklingsland hadde havnet i gjeldsuføre, og man så behovet for en ny mekanisme som kunne ha et lengre perspektiv enn de midlertidige gjeldssletteinitativene HIPC og MDRI. SDRM feilet først og fremst fordi det var motstand fra utviklingsland som var redde for å mistet statssuverenitet og kontroll, men også skepsis fra kreditorer og analytikere som mente at kostnadene ved låneopptak ville øke hvis det var større sjanse for at land fikk gjeldsslette. Argumentet var at dette ville bremse finansiering til utviklingsland.

I etterkant av det feilslåtte SDRM har eksperter og økonomer ved gjentatte anledninger understreket at det ikke finnes grunnlag for å tro at en gjeldshåndteringsmekanisme vil ha denne fryktede effekten på internasjonal finansiering. Panitchpakdi gjentok dette argumentet og understreket at en gjeldshåndteringsmekanisme faktisk vil være langt mer effektiv og gi høyere profitt til utlånere enn dagens system.

I panelet var også professor i økonomi, Kenneth Rogoff, som har nylig gitt ut boken This time it’s different: Eight Centuries of Financial Folly. I boken peker han på hvordan gjeldskriser har rammet verdenssamfunnet gang på gang de siste 800 årene, men igjen og igjen tror man at man er i en unik situasjon som ikke minner om tidligere kriser. Denne retorikken minner i følge Einstein om galskap: ”Å gjøre akkurat det samme om igjen og om igjen og forvente forskjellige resultat.” 

Rogoff sa at både han og forlaget var svært overrasket over den positive velkomsten boken hans hadde fått. Forlaget hadde bare brukt et par hundrelapper på designet og regnet med at den ville leses av et par spesielt interesserte. I stedet har den blitt en bestselger som siteres av økonomer over hele verden.
Rogoff sa at både han og forlaget var svært overrasket over den positive velkomsten boken hans hadde fått. Forlaget hadde bare brukt et par hundrelapper på designet og regnet med at den ville leses av et par spesielt interesserte. I stedet har den blitt en bestselger som siteres av økonomer over hele verden.

Selv om arrangørene var påpasselige på at debatten ikke skulle dreie seg om Europas gjeld, måtte Rogoff påpeke at det var en stor elefant i rommet: I dag er det ikke utviklingsland som har de største gjeldsproblemene, det er faktisk de rike landene som skaper bekymring og frustrasjon. «Gjeld er absolutt ikke et utviklingslandsproblem lenger,» sa Rogoff.

Europas gjeld var den store elefanten i rommet på torsdagens seminar. "I dag må vi diskutere en gjeldsslettemekanisme som også kan håndtere rike lands gjeld" sa Rogoff til forsamlingen.
Europas gjeld var den store elefanten i rommet på torsdagens seminar. «I dag må vi diskutere en gjeldsslettemekanisme som også kan håndtere rike lands gjeld» sa Rogoff til forsamlingen.

Rogoff var også tydelig i sine anbefalinger til Generalforsamlingen, og gjentok Gadgils argument om at det er viktig å ha en mekanisme som kan håndtere all gjeld: privat gjeld, innenlandsgjeld, gjeld fra eksportkredittbyråer, gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og bilateral gjeld. Han var også klar på at det ikke kan være IMFs rolle å løse gjeldstvister: «Når vi får opprettet en mekanisme er det viktig at den er uavhengig. Å være utlåner og gjeldshåndteringsmekanisme er svært uheldig. IMF er ikke en megler, de er en involvert aktør – et fond.»

Hilsen Gina, daglig leder i SLUG, fra et stormfylt New York

 

Advertisements

I dag er det FN-dagen

Posted on

Sist gong eg markerte den gjekk eg på barneskulen. Når eg tenkjer tilbake på dette ser eg for meg det store blå FN-flagget med den kvite jordkloden omkransa av to olivenkvistar.  Eg syns og å hugse at vi snakka om bakgrunnen til at FN vart oppretta; om Folkeforbundet, om andre verdskrig og at noko slikt aldri skulle gjenta seg.  Truleg snakka vi og litt om barnekonvensjonen. Det var stort, ganske svevande og ganske fint.

Korleis FN konkret jobba fekk vi vite lite om – bortsett frå at dei delte ut mat i svoltramma områder i Afrika. Det blei aldri diskutert kvifor det var svoltkatastrofar og fattigdom i desse landa. Dei store strukturelle og politiske spørsmåla vart aldri nemnd.

Noreg og FN
21. september 2012 kom regjeringa med ei Stortingsmelding om kva forhold Noreg ønskjer å ha til FN og kva Noreg ønskjer at FN skal vere.  Regjeringa si inngangsport for diskusjonen om FN-politikk er kort sagt at Noreg er eit lite land og at det er i Noreg si interesse at vi har ein FN-leia verdsorden der alle land har ei stemme. Dette er truleg også utgangspunktet for alle som er interesserte i at verda ikkje skal bli styrt av reine økonomiske interesser og militær makt.

Statminister Jens Stoltenberg saman med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon.
Statminister Jens Stoltenberg saman med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon.

Fortsatt manglende kjøyreregler innen internasjonal økonomi
SLUG har jobba for at FN skal få ei større rolle innan diskusjonane om globale økonomiske strukturar – og da særleg innan makroøkonomiske spørsmål som gjeld. For også på dette området har økonomiske maktstrukturar fått  regjere stort sett som dei vil.  Private bankar og rike land kan til dømes gje lån til statsleiarar som brukar pengane på eigen luksus, til undertrykking av eigne innbyggjarar eller til openbare dårlige investeringsprosjekt, og samstundes forvente at innbyggjarane i landet, skattebetalarane, skal betale attende lånet i framtida. I dag fins det verken eit bindande internasjonalt regelverk for ansvarleg  lånegiving eller ein mekanisme som i ettertid kan vurdere om lånekontrakta er legitim eller om gjeldsnedbetalinga burde stoppast fordi ho går på bekostning av grunnleggjande menneskerettar i  låntakarlandet.

Særleg utviklingsland har i dei siste to tiåra vore ramma av gjeldskriser. Kreditorar til gjeldstynga land, som IMF og Verdsbanken, har einsidig stilt krav om store kutt i statlege budsjett, noko som har gått utover både utdanning- og helsesektoren og hindra landa i å oppfylle FNs tusenårsmål.

Det er viktig at ein nøytral part, som ikkje har ei økonomisk interesse i utfallet av ei gjeldskonflikt,  tek del i utviklinga av det internasjonale økonomiske rammeverket. I den nye Stortingsmeldinga om FN seier regjeringa mellom anna at Norge vil jobbe for at FN-konferansen om handel og utvikling (Unctad) sitt arbeid blir ansett som relevant i WTO og Verdensbanken. I tillegg har dei også i praksis vist at dei ønskjer å satse på FN, gjennom å støtte FN sine forsøk på å løyse globale økonomiske problem, i staden for å satse på løysingar der rike land einsidig styrer.

Her er norske sivilsamfunnsrepresentanter sammen med norske UD på den 13. konferansen i FNs hovedorgan for handel, investering og utvikling (UNCTAD), 2012. Her spilte Norge en viktig rolle på gjeldsområdet.
Her er norske sivilsamfunnsrepresentanter saman med norske UD på den 13. konferansen i FNs hovedorgan for handel, investering og utvikling (Unctad), 2012. Her spilte Noreg ein viktig rolle på gjeldsområdet.

Norge støtter Unctad
Dei siste tre åra har Noreg støtta Unctad sitt arbeid med å finne løysingar på gjeldkriser. I kjølvatnet av finanskrisen tok Unctad leiinga i førebuingane med utarbeidinga av retningslinjer for ansvarleg utlån og låneopptak. Dette var eit godt og naudsynt initiativ som har potensiale til å motverke uansvarlig lånepraksis i framtida. Retningslinjene vil likevel ikkje kunne løyse problema til dei landa som har ein ikkje-handterbar gjeldsbyrder i dag. Krisa i eurosona har tydeliggjort at vi manglar globale institusjonar som kan løyse gjeldstvister på en uavhengig og rettferdig måte. Det er difor gledeleg at Regjeringa, under Verdensbankens og IMFs årsmøter i Tokyo, annonserte at Norge skal finansiere ein treårig studie om ein ny global gjeldsslettemekanisme i FN -regi. Dette er ein god grunn til å feire FN-dagen litt ekstra.

Her feirar norsk sivilsamfunn at Heikki Holmås vil støtte arbete for ein ny gjeldsslettemekanisme i FN-regi.
Her feirar norsk sivilsamfunn at Heikki Holmås vil støtte arbeidet for ein ny global gjeldsslettemekanisme i FN-regi.

Samstundes må ein hugse på at det er fleire utfordringar knytt globale løysingar i FN-regi. Ei bekymring er at FN er eit treigt system, mellom anna nettopp fordi FN prøver å være demokratisk og nøytralt. Dei konkrete resultata av dei føreslåtte løysingane kan ofte ta tid. Eit anna problem er at FN ikkje har nok sanksjonsmoglegheiter overfor land som bryt med reglane. Land med stor militær eller økonomisk makt kan dimed oversjå FN sine forsøk på å lage globale spelereglar, når dette passar dei.

Noreg har difor framleis ei oppgåve igjen med å få andre land til å støtte opp om FN sine initiativ. Dette må mellom anna gjerast ved å vere eit føregangsland på området for ansvarleg lånegiving, og ved å inngå alliansar med andre land for å få festne ein lånepraksis som er i tråd med UNCTAD sine retningslinjer for ansvarleg lånegiving.

Det er viktig at skulebarn ikkje berre lærer om dei fine rettane og pliktene som FN allereie har skapt. Ein må hugse på at  FN ikkje berre er eit organ som heilt av seg sjølv skapar rettigheiter og bidreg til at born rundt om i verda ikkje svelt. FNs medlemsland bidreg til å avgjere korleis FN arbeider. Det er difor viktig at ein på FN-dagen også lærer korleis alle må bidra til å påverke si eiga regjering til både å følgje FNs tilrådingar og bidra til at FN stadig jobbar for nye rettferdige reglar.

Astrid Iversen,
Styremedlem i Slett U-landsgjelda

Astrid Iversen
Astrid Iversen

————————————————————————————————————

Catharina Bu om norsk FN-politikk.
Catharina Bu om norsk FN-politikk.

Interessert i kva SLUGs styreleiar Catharina Bu har å seie om Storingsmeldinga om norsk FN-politikk? Her kan du sjå eit videoklipp.

Siste nytt fra Tokyo

Posted on Updated on

I forrige blogginnlegg listet vi opp de ulike møtene fra den travle torsdagen, men vi fikk ikke nevnt rosinen i pølsa – nemlig vårt eget sideseminar på gjeldsslettemekanisme! Sammen med syv søsterorganisasjoner hadde vi invitert til seminaret «Beyond HIPC: towards a fair and transparent debt workout mechanism». Etter et raskt planleggingsmøte med ordstyrer Eric LeCompte (Jubilee USA), organisator Jürgen Kaiser (erljasshar.de) og paneldeltaker Øygunn Brynildsen (Eurodad) løp vi ned til sivilsamfunns-kjelleren for å ta i mot den norske delegasjonen med utviklingsministeren i spissen.

SLUG, Eurodad, Jubilee USA, erlassjahr.de og Afrodad legger planer for kveldens seminar.
SLUG, Eurodad, Jubilee USA, erlassjahr.de og Afrodad legger planer for kveldens seminar.
Avdelingsdirektør for Seksjon for multilateral utviklingsfinansiering og global økonomi, Bjørn Brede Hansen, får en oppdatering fra ordstyrer Eric LeCompte.
Avdelingsdirektør for Seksjon for multilateral utviklingsfinansiering og global økonomi, Bjørn Brede Hansen, får en oppdatering fra ordstyrer Eric LeCompte.
Ingrid, Ingvild og Helene er spente på kveldens seminar. Vil det bli en het debatt om hvordan en ny gjeldsslettemekanisme skal se ut, eller er det enighet om at den bør være åpen, uavhengig og rettferdig?
Ingrid, Ingvild og Helene er spente på kveldens seminar. Vil det bli en het debatt om hvordan en ny gjeldsslettemekanisme skal se ut, eller er det enighet om at den bør være åpen, uavhengig og rettferdig?

Med oss i panlet hadde vi utviklingsminister Heikki Holmås fra Norge, Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet, Adrian Cosentino fra det argentinske økonomidepartementet, Yuefen Li fra Unctad, Øygunn Brynildsen fra Eurodad, og debatten ble styrt av leder for Jubilee USA, Eric LeCompte.

 Fra venstre: Mariama Williams fra South Centre, Øygunn Brynildsen fra Eurodad, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet, Heikki Holmås, Adrian Cosentino fra det argentinske økonomidepartementet og Yuefen Li fra Unctad.
Fra venstre: Mariama Williams fra South Centre, Øygunn Brynildsen fra Eurodad, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet, Heikki Holmås, Adrian Cosentino fra det argentinske økonomidepartementet og Yuefen Li fra Unctad.

Holmås åpnet innlegget sitt med å annonsere at Norge vil støtte en treårig studie i UNCTAD for implementering av Prinsipper for å fremme ansvarlig utlån og låneopptak, samt arbeidet med en ny gjeldsslettemekanisme. Han argumenterte også for at man må se på all gjeld i en restruktureringsprosess, og få alle kreditorer til å samle seg rundt bordet. Dette var til stor glede for gjeldsslettenettverket som var til stede, og særlig Yuefen Li fra UNCTAD, som kunne love at norske skattepenger skulle brukes på en god måte i prosjektet.

Yuefen Li, leder av gjeldsarbeidet i FN, her med Jürgen Kaiser fra erlassjahr.de
Yuefen Li, leder av gjeldsarbeidet i FN, her med Jürgen Kaiser fra erlassjahr.de

På seminaret uttalte  Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet at risikoen ved å skape slike gjeldshåndteringsmekanismer er at det blir «for lett å slippe unna», noe som vil føre til at rentenivået på lån til utviklingsland vil øke.  Til dette svarte Holmås at de landene som har gitt lavrentelån er de landene som er villige til å restrukturere gjeld, mens de landene som har lånt ut til høye renter er de landene som er minst villige til å bli med på restrukturering. På den måten mottar man en stor sum for å ta en risiko – men man ender aldri opp med å faktisk risikere noe.

Utviklingsminister Holmås spør Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet
Utviklingsminister Holmås spør Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet kan forklare litt nærmere hva han mener med at det «blir så lett å slippe unna» hvis man sletter gjeld gjennom en gjeldshåndteringsmekanisme.

Men dagen var ikke over selv om vi forlot konferanseforumet! Etter samlingen med Christine Lagarde og Jim Kim dro vi avgårde til mottakelse på den norske ambassaden med delegasjonen fra Utenriksdepartement og Finansdepartementet. Der møtte vi Kyrre Stensnes, underdirektør i økonomiavdelingen i Finansdepartementet. Han er ansvarlig for IMF-politikk i departementet og er faktisk tidligere SLUGer!

Kyrre fra Finansdepartementet og Ingrid fra SLUG på mottakelse på ambassaden i Tokyo.
Kyrre fra Finansdepartementet og Ingrid fra SLUG på mottakelse på ambassaden i Tokyo.
På mottakelsen fikk vi også gratulert Heikki Holmås med strålende innsats på sideseminaret vårt tidligere på dagen, og tatt en skål for den norske finansieringen av UNCTAD-studie på gjeldsslettemekanisme, og implementering av prinsippene på ansvarlig långiving og låneopptak. Her er utviklingsministeren omkranset av norske sivilsamfunnsrepresentanter. Fra venstre: Ingvild Reymer (Kirkens Nødhjelp), Irene Dotterud (Redd Barna), Helene Onshuus (Changemaker) og Ingrid og Gina fra SLUG.

Vi feirer at Norge vil støtte arbeid i FN for en ny gjeldsslettemekanisme
Vi feirer at Norge vil støtte arbeid i FN for en ny gjeldsslettemekanisme
Etter hyggelig mingling på ambassaden dro vi tilbake til sentrum for litt obligatorisk karaoke! Årsmøter er nemlig ikke bare møteplass for offisielle delegasjoner; det er også en gylden anledning for sivilsamfunnsorganisasjoner til å bli bedre kjent, dele kunnskap og erfaringer, og knytte tettere bånd så vi står sterkere sammen. Her har Jesse Griffiths, leder i Eurodad – satt i gang en teambuilding exercise som gikk utpå å gjemme en mynt.

Fra venstre: Pooja Rangaprasad fra Centre for Budget and Governance Accountability, India, Gina fra SLUG, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ingvild fra KN og Jesse fra Eurodad er ikke like gode til å gjemme penger som skatteparadiser.
Fra venstre: Pooja Rangaprasad fra Centre for Budget and Governance Accountability, India, Gina fra SLUG, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ingvild fra KN og Jesse fra Eurodad er ikke like gode til å gjemme penger som skatteparadiser.

Helt om natten, helt om dagen: Fredag morgen startet med seminar om IMFs rolle i lavinntektsland gjennom Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT) og resultatene fra kondisjonalitets- og fasilitetsgjennomgangen gjort av fondet. I panelet satt Nuria Molina fra Redd Barna UK, som ønsket en bredere evaluering av IMFs låneprogram for lavinntektsland før ordningen eskalerer. Det er nemlig et problem at de fleste av disse gjennomgangene foretas av fondet selv, og vi i SLUG har derfor tenkt å tipse det uavhengige evalueringskontoret til IMF (IEO) om å ta for seg disse prosessene, nå som de har åpnet for forslag fra sivilsamfunn til saken å prosesser som bør granskes. Fra sivilsamfunnets side var også Elizabeth Stuart fra Oxfam, som kritiserte IMFs skattepolitikk for lavinntektsland og spurte hvordan IMF skal jobbe for «inclusive growth» i praksis.

På morgenseminar om IMFs gjennomgang av låneordningen for lavinntektsland.
På morgenseminar om IMFs gjennomgang av låneordningen for lavinntektsland. Overraskende tomt i publikumsrekkene.

I panelet satt også Hugh Bredenkamp fra IMF, som gjorde sitt for å forsvare fondets politikk. Han sa blant annet at fondet skal forbedre evalueringene sine av de sosiale konsekvensene til IMF-program med britiske bistandsmidler. Han understreket også at flere lavinntektsland har måttet tære på bufrene sine for å komme gjennom finanskrisa, og at det nå er mange land som er mer utsatt en tidligere for eksterne sjokk. På spørsmål om hvordan fondet kan styrke skattepolitikken i medlemsland, understreket Bredenkamp – som så mange andre fra fondet, at dette ikke er innenfor fondets mandat. Heldigvis bar både Nuria og Elisabeth raske med å trekke frem at fondet driver med mye sensitiv politikk som ikke nødvendigvis ligger innefor mandet deres om å stabilisere verdensøkonomien.

– Everything the Fund does is highly political and debated – and we just have to recognize the risks and deal with them, sa Nuria til Bredenkamp.

Til det hadde ikke Bredenkamp et tilsvar.

Ingrid og Gina

Årets møtemaraton (Tokyo)

Posted on Updated on

I går begynte de offisielle årsmøtene til Verdensbanken og IMF i Tokyo. Før åpningen hadde vi allerede rukket å møte med de nordiske og europeiske styrerepresentantene (Executive Directors, eller EDene) våre i banken og fondet. Dette innebar flere møter i løpet av kort tid, med hektiske løpeturer mellom hotellene.

Vi møtte representantene for de ni nordiske og baltiske landene på Imperial Hotel hvor de har gjort soverommene om til landkontorer. Der måtte vi gjennom en grundig sikkerhetskontroll før vi kunne ta heisen opp til 22. etasje for å møte svenske Anna Brandt som sitter i Verdensbankens styre og norske Audun Grønn som er visestyrerepresentant i fondet (men som skal ta over som styrestolen 20. januar).

Er det ironisk at de vestligdrevete finansinstitusjonene innrettes på Imperial Hotel?
Er det ironisk at de vestligdrevete finansinstitusjonene innrettes på Imperial Hotel?
Taket på hotellet sett fra 22. etasje på Imperial.
Sammen med Ingvild fra Kirkens Nødhjelp tar vi en forberedelseskaffe før møtet med Anna på Imperial.

Med Anna Brandt tok vi opp de bekymringene vi har for konsekvensene Verdensbankens moderniseringsagenda vil ha for utvikling. Mange sivilsamfunnsorganisasjoner frykter at bankens sikringstiltak («safeguards») vannes ut i forbindelse med den lenge planlagte revideringen. Men mest av alt snakket vi om reformen av Investment Lending (60% av bankens utlånsvirksomhet) som ble sparket i gang i sommer.

Mens revideringen av sikringstiltak så vidt har begynt og skal gå over to år, frykter vi at Investment Lending Reform (ILR) skal svekke bruken av sikringstiltak betraktelig. Det overordnede målet med reformen er å modernisere og effektivisere bankens utlån, men ved å slå mange operasjonelle retningslinjer sammen til få har viktige retningslinjer som kravene om revisjon og overvåkning falt bort. I det endelige dokumentet som blir lagt fram for styret om to uker er også en setning om at ILR ikke skal føre til en utvanning av safeguards blitt tatt bort. Anna, som også er leder for bankens utviklingsgruppe Committee on Development Effectiveness (CODE, uttales codey), er opptatt av dette arbeidet og sa hun skulle se nærmere på det endelige dokumentet som skal legges fram for styret. Hun forsikret oss om at en utvanning er ikke det som er intensjonen med reformen (les Banken bør sikre lånekvalitet, ikke kvantitet).

Vi takket pent for oss og byttet visittkort med Anna og assistenten hennes før vi løp avgårde til Tokyo International Forum, hvor vi skulle møte med de europeiske styremedlemmene av fondet et kvarter etter møtet med Anna. Det viste seg at vi ikke hadde behøvd å løpe siden styremedlemmene kom slentrende inn over et kvarter på overtid…

På møtet begynte Peter Chowla fra Bretton Woods Project (BWP) med å understreke at land må få mulighet til å bruke capital controls for å beskytte økonomiene sine. Deretter la Ingrid fra SLUG og Peter Bakvas fra International Trade Union Confederation (ITUC) fram sivilsamfunns innspill til IMFs nylanserte Conditionality review. Ingrid fokuserte på konsekvensene av betingelser i IMF-lån til utviklingsland mens Peter la fram bekymringer for situasjonen i Europa og låneforhandlingene i Egypt. Det var kanskje ikke overraskende at styrerepresentantene kun fokuserte på Europa i svarene sine. Til sist kommenterte Irene fra Redd Barna på PRGT Review (utlån til lavinntektsland). Retorikken fra fondrepresentantene er i stor grad den samme. Som svar på det meste sier de: «Dette tror jeg dere vet at ligger utenfor fondets kjernemandat».

Irene og Ingrid la fram utviklingslandenes sak på et Europafokusert møte.

Møtet med de europeiske styremedlemmene i pengefondet stod i sterk kontrast til møtet vi hadde hatt med EDene i Verdensbanken dagen før. Mens tonen med de europeiske i Verdensbanken hadde vært lett og vennlig og preget av få konfrontasjoner, var tonen noe anstrengt i møtet med europeerne i IMF. De var spesielt oppgitt over at sivilsamfunn ikke applauderte at det endelig har blitt avgjort at profitten fra gullsalget i 2010 skal gå til rentefrie lån til lavinntektsland (les IMFs gullprofitt går til lavrentelån). Selv om dette er en avgjørelse som allerede er fattet i styret, lurte de på hvorfor vi ikke hadde satt det opp som et av to temaer vi ville ta opp på den lille timen de hadde avsatt…

Med europeerne i Verdensbanken hadde vi snakket om moderniseringsagendaen og den nye presidenten Jim Kims visjon for banken. EDene i banken hadde også bedt oss om å ta opp post-2015 agendaen – altså hvordan tusenårsmålene skal følges opp etter 2015. Korinna fra Urgewald og Mark fra BIC tok opp mye av det samme som vi gjorde med Anna, og la fram noen gode analyser. Som styrerepresentantene i fondet, har også bankrepresentantene en samlet retorikk som svar på våre bekymringer: «Jeg må innrømme at jeg er overrasket over at dere motsetter dere modernisering av banken!».

Neste stopp etter møtet med europeerne i IMF var tilbake på Imperial Hotel med norske Audun Grønn. Vi fikk en time med ham for å snakke om gjeldsbærekraft, kondisjonalitet og PRGT. Audun delte også sine egne analyser av utfordringene verden står overfor i dag.

Fornøyde jenter etter møtet med Audun. Fra venstre: Gina, Irene (Redd Barna), Audun, Ingrid og Ingvild (Kirkens Nødhjelp).
Etter den hektiske møtedagen kunne vi slappe av med innlegg fra Christine Lagarde og Jim Yong Kim.
Etter den hektiske møtedagen kunne vi slappe av med innlegg fra Christine Lagarde og Jim Yong Kim. Mens Jim fikk spørsmål om alt fra koreansk pop til safeguards fikk Christine spørsmål om pygmeene i Elfenbenskysten, energisubsidier og eurokrisa.

Gina og Ingrid

Japan Foto – SLUG på årsmøtene til IMF og Verdensbanken

Posted on

Mens vi forbereder hva vi skal fortelle styremedlemmene i IMF om hvordan de kan forbedre utlånene sine, kan dere kose dere med noen bilder fra tre hektiske dager i Tokyo.

Med akkrediteringen fulgte japanske dukker, bandanas og en lekker PC-veske. Ingrid ble veldig fornøyd.
Gina er big in Japan. Utenfor Tokyos Time Square.
Godt med en øl etter 48 våkne timer på reisefot!
Ingvild Reymert fra Kirkens Nødhjelp er overraskende blid til tross for at hun kom fram uten koffert. Selv om det kanskje ikke ser slik ut er dette det mest trafikkerte krysset i Tokyo.
Her koser vi oss med burger og blekksprut til frokost, før vi gjorde et mislykket forsøk på å snike oss inn på et government-only møte...
Her koste vi oss med burger og blekksprut til frokost, før vi gjorde et mislykket forsøk på å snike oss inn på et government-only møte…
SLUG og Changemaker er klare for å planlegge side-eventet på gjeldsslettemekanisme sammen med kollegaer fra Eurodad og Erlassjahr
SLUG og Changemaker er klare for å planlegge side-eventet på gjeldsslettemekanisme sammen med kollegaer fra Eurodad og Erlassjahr
Hvor er IMF-representantene? spør Ingrid på møte mellom sivilsamfunn og styremedlemmene i Verdensbanken og IMF.
Hvor er IMF-representantene? spør Ingrid på møte mellom sivilsamfunn og styremedlemmene i Verdensbanken og IMF.
Skiltene til IMF-representantene ble aldri hentet.
Skiltene til IMF-representantene ble aldri hentet.
Sargon fra Bretton Woods Project og Øygunn fra Eurodad smiler som bare japanske tennåringsjenter kan!
Sargon fra Bretton Woods Project og Øygunn fra Eurodad smiler som bare japanske tennåringsjenter kan!
Vi avslutter med et posterpic av CSO-girls.
Vi avslutter med et posterpic av CSO-girls.

Siden vi nå ligger som slakt på hotellrommet etter en lang og spennende dag, får vi avslutte her og blogge mer senere. Vi trenger en god natts søvn før det braker løs med årets mest hektiske dag: Vi skal møte styrerepresentanten vår i Verdensbanken Anna Brandt, de europeiske IMF-representantene, vår rep i IMF Audun Grønn, arrangere side-event om en ny gjeldsslettemekanisme, mingle med Jim Kim og Christine Lagarde, middag på ambassaden, og til sist men ikke minst; KARAOKE!

Stay tuned.

Gina og Ingrid

På tråden med IMF

Posted on

Klokka fem på fredag da de fleste var godt i gang med fredagspilsen, slo Gina, Irene og jeg på tråden til IMF. Vi hadde brukt flere timer på å komme oss gjennom fondets gjennomgangener av kondisjonalitet og lån til lavinntektsland («conditionality review» og «PRGT review»), så det var fint å få stilt noen oppklaringsspørsmål. Ikke det at vi forstod alt av svaret da, siden telefonlinja til IMF alltid er usedvanlig skurrete.

Vi forbereder oss på telefonmøtet med IMF
Vi forbereder oss på telefonmøtet med IMF på kontorene til Redd Barna.

Det viktigste for oss er at IMF ikke stiller betingelser som overkjører nasjonale myndigheter og/eller som forverrer situasjonen for de fattige i låntakerlandene. Selv om dette høres enkelt og greit ut, er det ikke alltid enkelt å finne ut hva slags politikk som gjemmer seg bak de hyppig brukte begrepene «country ownership», «transparency» og «safeguarding social spending», og hvilke sosiale, politiske og økonomiske konsekvenser den foreslåtte politikken kan ha.

Under møtet chattet vi også med de andre sivilsamfunnsfolka på linja for å sikre at vi fikk med alle viktige punkt og forstod alt riktig.

Vi har allerede sendt inn skriftlig innspill til gjennomgangene til styrerepresentantene våre i IMF og Verdensbanken og vi skal ta det opp med dem når vi møter dem i Tokyo neste uke (noe du kan lese om her).

Stay tuned.

Ingrid

SLUG på hyttetur

Posted on Updated on

I månedsskifte august-september reiste SLUG, sammen med en bråte Changemakere, til Nøtterøy. Det ble en fin helg med flott vær og masse sosialt og faglig utbytte.

Lørdagsmorgen startet med at nesten alle testet ut badetemperaturen. Det flotte været gjorde vannet mye mer innbydende og flere fikk vist frem sine akrobatiske kunster.
Lørdagsmorgen startet med at nesten alle testet ut badetemperaturen. Det flotte været gjorde vannet mye mer innbydende og flere fikk vist frem sine akrobatiske kunster.

På det faglige programmet stod blant annet gjeldsrevisjon, fortsatt kamp for etiske retningslinjer for statsobligasjoner i Oljefondet, samt den spennende diskusjonen om SLUG skal skifte navn(!?).  Her ser vi gjengen i diskusjon på svaberget på Nøtterøy.

Et av turens høydepunkt var da SLUGs grunnlegger, Bjørg Hauer, kom på besøk for å fortelle om historien bak SLUG. Hun startet SLUG på Nøtterøy i 1992. Dermed ble hytteturen en reise tilbake til SLUGs røtter. Bjørg tok seg tid til oss i mellom hverdagsslagene for å fortelle om da hun var med å starte opp SLUG og de kampene de kjempet på 90-tallet. Les innlegget hennes Det nytter på SLUGs nettsider.

Det var veldig spennende å høre Bjørg snakke om den første tiden, og hun sammen med noen venner til slutt klarte å få opp på beina den organisasjonen vi er i dag.
Det var veldig spennende å høre Bjørg snakke om den første tiden da hun sammen med noen venner til slutt klarte å få opp på beina den organisasjonen vi er i dag.

Bjørg Hauer

Sekretariatet fikk og vist sine kreative sider. Ved hjelp av 3 plakater og mange post-it lapper ble vi litt mer kloke på hvordan vi selv oppfatter oss, og hvordan vi tror andre oppfatter oss. Her ser vi vårt kjære sekretariat i full vigør:

Sekretariatet fikk og visst sine kreative sider. Ved hjelp av 3 plakater og mange post-itlapper ble vi litt mer kloke på hvordan vi selv oppfatter oss, og hvordan vi tror andre oppfatter oss. Her ser vi vårt kjære sekretariat i full vigør.

Kveldene fylte vi med gode samtaler, quiz og god mat. Alt i alt var det en glad gjeng som forlot Nøtterøy på søndagen. Litt klokere, mer kunnskapsrike og litt trøtte etter en spennende hyttetur.

Vi koser oss med noen forfriskninger på trappa før middag.
Vi koser oss med noen forfriskninger på trappa før middag.
Stian, Diego og Catharina.
Stian, Diego og Catharina.
Innimellom alt tenkingen, planleggingen og læringen, holdt Catharina energien oppe med sine energizers.
Innimellom alt tenkingen, planleggingen og læringen, holdt Catharina energien oppe med sine energizers.
Den siste frokosten.
Den siste frokosten.
You name it! Ideer til nytt navn for SLUG.
You name it! Ideer til nytt navn for SLUG.

Takk for turen!
Stian Anda
Styremedlem i SLUG og leder for lokallaget på Blindern