Tanker om gjeld

FREMTIDSUTSIKTENE FOR GJELDSPOLITIKK – de borgeliges ansvar

Posted on Updated on

Under valgkampen var det uklart hva som var de borgelige partienes gjeldspolitikk. Vi visste hva de ulike partiene mente om gjeldsspørsmål, men ikke hva som ville inkluderes inn i den politiske plattformen. Da Venstre og KrF som har tydelige gjeldspolitiske mål valgte å stå utenfor regjering, og heller samarbeide med de to borgerlige partiene gjennom samarbeidsavtalen, lovet det ikke godt for norsk gjeldspolitikk. Resultatet var å lese i den politiske plattformen der det står at regjeringen skal ”bidra til gjeldsslette for fattige land både i gjennom bilaterale og internasjonale avtaler”. Spørsmålet blir da hvordan de har tenkt til å følge opp dette. Vil den nye regjeringen fortsette arbeidet for en ny gjeldslettemekanisme, etter som de internasjonale gjeldsletteinitiativene fases ut i 2014?

Bilde: Scanpix
Bilde: Scanpix

SLUG håper den nye regjeringen fremover vil engasjere seg i hvordan man kan få til en ny uavhengig gjeldslettemekanisme, og fortsetter et godt eksempel gjennom konkrete vedtak. Det er viktig at Norge går frem med et eksempel og følger opp funnene fra gjeldsrevisjonen.

Den nye regjeringen har gode utsikter for å gjøre en innsats for en ny gjeldsslettemekanisme. Etter at det internasjonale gjeldsletteinitiativet for fattige, gjeldstyngede land – Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) ble lansert i 1996, fikk en rekke utviklingsland gjeldslette. Gjeldssletteinitiativene har ført til at over 30 av de fattigste landene i verden har fått slettet $120 milliarder.

I 2006 annonserte den rødgrønne regjeringen at de ville slette gjeld etter Skipseksportkampanjen (1976-80) hvor Norge hadde solgt defekte skip til utviklingsland for å sikre den norske verftsindustrien. Der viste man ansvar og innrømmet at man hadde ført en feilslått utviklingspolitikk, og gjorde noe med det. I 2012 var det en ny seier i norsk gjeldspolitikk, da Norge viste ansvar og gikk i gjennom utestående lån fra utviklingsland. Gjeldsrevisjonen har ikke fått negative reaksjoner fra de andre partiene på Stortinget. Norge har alltid ligget foran ved å ikke registrere gjeldslette som bistand slik flertallet av land gjør. Det har vært bred enighet.

Norge er et land som har vært i førersetet i arbeidet med gjeldsslette. Det at mange utviklingsland har fått slettet gjeld har også ført til at man har kunnet konsentrere seg økonomisk om sektorer som helse og utdanning. Derfor er det viktig at regjeringen fører en politikk som på sikt kan etablere en ny gjeldslettemekanisme, og fortsetter den norske gjeldsrevisjonen.

Innlegg skrevet av  Mariel N. Sand Nwosu

Mariel N. Sand Nwosu (20)

 

God gjeldsslettevilje i en vanskelig verden

Posted on

I gårsdagens episode av NRK-serien Den Gode Viljen ble vi introdusert for Skipseksportkampanjen, som tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen kalte ”en skamplett på norsk bistandshistorie”. Vi så at u-landsgjelda fra kampanjen ble slettet i 2006 på bakgrunn Norges medansvar for feilslått utviklingspolitikk. Til tross for det banebrytende vedtaket har Norges gode gjeldsslettevilje så langt hatt liten effekt internasjonalt.

Lille Norge er i verdenstoppen når det gjelder ansvarlig gjeldspolitikk. Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim understreket at det var skandaløst at Norge “ikke viste ansvar da man ga andre land lån”. Solheims beslutning var historisk; ingen andre utlånere har gjort noe lignende.

Mange hadde håpet at andre utlånere ville følge etter og ta ansvar for egne skampletter. Men som en liten utlåner i en stor verden kom ikke Norges gode vilje og ansvarsinnrømmelse langt i å inspirere andre utlånere. En rekke utviklingsland betaler derfor fortsatt ned på illegitim gjeld som ikke har kommet befolkningen til gode.

Norge er snart i gang med verdens første kreditorstyrte gjeldsrevisjon; en gjennomgang av norske lån til utviklingsland. Hensikten er å identifisere styrker og svakheter i norsk praksis for å legge grunnlaget for styrket utlånspraksis i framtida. Dette er viktig i en verden der det ikke finnes regler for hvordan man kan låne på tvers av grenser.

Slett U-landsgjelda håper at den norske revisjonen kan sette presedens. Porteføljen er ikke på mer enn 800 millioner kroner, og derfor vil symboleffekten spille en større rolle. Med gjeldsrevisjonen har Norge en ny sjanse til å skape internasjonale ringvirkninger og bedret internasjonal praksis. For å få til dette må de bygge allianser med de store kreditorene og aktivt eksportere gjeldsrevisjonen. Bare slik vil Norges gode vilje kunne bidra til å sikre verden mot nye kriser og skampletter.

– «De har kappet av hodet, men kroppen lever videre»

Posted on

Det var de unge som gikk i spissen for regimeskiftet under revolusjonen i fjor. Men etter et par kvelder ute med tunisisk ungdom skjønner vi at det fortsatt er mange som er misfornøyde med regimet og demokratiutviklingen. Høy arbeidsledighet, kvinners rettigheter, reform av politiet og treige politiske prosesser er det de ungdommene vi har snakket med trekker fram som de største problemene Tunisia står overfor.

– Parlamentarikerene har ikke gjort noe ennå, og det har snart gått to år, sier dokumentarfotograf Sophia til oss over et glass hvitvin på det hippe stedet Plaza i havnebyen Marsa.

Hun fortsetter: Om det ikke skjer noe innen 2014 kommer vi til å protestere på nytt. Vi trenger en grunnlov, men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår.

Jasminkranser om halsen i jasminrevolusjonens land
Jasminkranser om halsen i jasminrevolusjonens land. Her er vi sammen med en fotograf, en make-up artist, en kelner og en skuespiller. Café du Monde var livlig på en mandagskveld i Marsa.

Vi ble satt i kontakt med denne gjengen av Magnus fra Fellesrådet for Afrika, som hadde møtt Sophia på en konferanse i Uganda. Sophia og vennene hennes uttrykte en sterk politikerforakt:

Hodet på monsteret er kappet av, men kroppen lever videre, sa de om fjerningen av Ben Ali. Systemet er det samme. Vi trenger et nytt system.

Vi kom også i kontakt med Aymen Talbi, en blogger, organisasjonsarbeider og radiovert på den tunisiske kanalen Radio Tunis Chaîne Internationale (RTCI). Aymen viste oss hva utelivet i Tunis på en tirsdag har å by på, og det var jammen ikke lite: Livlige barer og både rocke- og jazzkonserter.

Catharina trives på rockebaren bloggeren Aymen tok oss med til.
Catharina trivdes på rockebaren Aymen tok oss med til.

Aymen, var som Sophia og vennene hennes, frustrert over retningen politikken synes å ta. Han mente parlamentarikerne gjorde lite, og at de politiske partiene er inkompetente.

– Åpenhet og desentralisering vil bli viktig for å sikre en vellykket overgang til demokrati, sier Aymen.

Her er Ingrid sammen med Aymen Talbi, tunisisk blogger, journalist og radiovert på den tunisiske kanalen Radio Tunis Chaîne Internationale (RTCI).
Her er Ingrid sammen med Aymen på restaurant. Her spilte venninnen hans og bandet hennes alt fra Shania Twain til Queen.

Etter de litt demotiverende samtalende vi hadde med Aymen og Sophia og hennes venner, var det deilig å ta en middag med Jihen fra den tunisisk-franske organisasjonen for gjeldsrevisjon, ACET. Hun er optimist og idealist, og selv om hun sier seg enig i at Tunisia har mange problemer, mener hun at mye også går i riktig retning.

Et oppløftende måltid med Jihen.
Et oppløftende måltid med Jihen.

De neste møtene blir med flere parlamentarikere og selveste Sentralbanksjefen! Vi håper vi får gjennomført alt etter planen til tross for protestene som brøt ut i ettermiddag. Har folket allerede fått nok?

Catharina og Ingrid

Gjeld på 1-2-3

Posted on Updated on

2.-4. november var SLUG på Globaliseringskonferansen med et innføringseminar, stand og strategiseminar.

Politisk rådgiver Ingrid H. Kvangraven, styreleder Catharina Bu og daglig leder Gina Ekholt utgjorde SLUG-teamet på Globaliseringskonferansen. Her på stand i samtale med en potensiell ny gjeldssletter?
Politisk rådgiver Ingrid H. Kvangraven, styreleder Catharina Bu og daglig leder Gina Ekholt utgjorde SLUG-teamet på Globaliseringskonferansen. Her på stand i samtale med en potensiell ny gjeldssletter?

«Gjeld er ikke et spørsmål om moral, det er et spørsmål om makt og politikk,» sa forsker i De Facto, Paul Bjerke til de oppmøtte på Globaliseringskonferansen . «Ideen om at land ikke kan gå konkurs er rett og slett feil,» fortsatte han, og viste til en rekke eksempler på privatpersoner, selskaper og land som har gått konkurs i løpet av de siste århundrene. Faktisk har mer enn 230 land har gått konkurs siden starten på 1800-tallet.

Må man betale gjelda? spør Paul Bjerke på Globaliseringskonferansen fredag 2. november.
Må man betale gjelda? spør Paul Bjerke på Globaliseringskonferansen fredag 2. november.

Sammen med Attac hadde SLUG invitert til introduksjonsmøte om gjeld med den enkle tittelen Gjeld på 1-2-3. Målet med møtet var å gi deltakerne en innføring i gjeldsproblematikk i Nord og Sør for å bygge litt muskler før konferansens større møter om økonomisk krise. Mens SLUG snakket om problemstillinger knyttet til utviklingslands gjeld, fokuserte Attac på gjeldskrisen i Europa. Paul Bjerke bidro med politiske refleksjoner rundt hva gjeld er og hvorvidt det må betales tilbake.

Publikum på Gjeld på 1-2-3. Til vår store glede var det over 50 oppmøtte!
Publikum på Gjeld på 1-2-3. Til vår store glede var det over 50 oppmøtte!

Gina Ekholt fra SLUG åpnet møtet med en introduksjon til gjeldskriser de siste 30 årene. Da latinamerikanske land gikk konkurs på begynnelsen av 1980-tallet skyldtes dette en årrekke med billige lån fra utlånsivrige banker, som etterhvert viste seg å bli svært dyre. Da gjeldskrisen traff det afrikanske kontinentet var det også tydelige eksempler på illegitim gjeld: lån hadde blitt gitt til diktatorer som en del av det geopolitiske spillet under den kalde krigen. Disse pengene hadde dessverre ikke gått til investeringer som kunne tjene befolkningen, men til privatfly, svømmebasseng og sko. I dag ser vi at overivrig utlånspraksis og et uregulert finansystem igjen har skylden for at land er i krise – denne gangen i Europa. Gjeldskriser er et globalt problem – og krever globale løsninger.

Daglig leder i SLUG, Gina Ekholt om hvordan vi kan ende syklusen av gjeldskriser.
Daglig leder i SLUG, Gina Ekholt om hvordan vi kan ende syklusen av gjeldskriser.

Petter Håndlykken fra Attac ga en grundig innføring i Europas gjeld, investeringer i statsobligasjoner og privat gjeld. Han la vekt på at en låneavtale legger det meste av ansvaret for framtida på den som opptar lån, og kan fortsette en slik praksis så lenge det er låntagerne som tar største delen av tapet. Så langt har de gjeldstyngede statene være ute av stand til å fordele regninga på en sosialt akseptabel måte, og folks harme over dette er rettferdig, understreket Håndlykken.

Så langt har statene være ute av stand til å fordele regninga på en sosialt akseptabel måte. "Folks harme over dette er rettferdig" sier Håndlykken fra Attac.
Så langt har statene være ute av stand til å fordele regninga på en sosialt akseptabel måte. «Folks harme over dette er rettferdig» sier Håndlykken fra Attac.

Fire mulige veier for å løse gjeldskriser:

1. Et land kan skape økonomisk vekst som er større enn gjeldsveksten. Dette er vanskelig, fordi for å skape vekst må man investere mer penger – penger som gjeldstyngede land ofte mangler.
2. Man kan redusere verdien av gjelda gjennom prisstigning: Staten kan altså ”låne” penger av sin egen sentralbank og bruke pengene til å betale gjeld. Dette er umulig for de gjeldstyngede landene i Europa fordi Eurolandene har felles valuta, så når den europeiske sentralbanken låner penger til stater må alle betale prisen.
3. Spare for å tilbakebetale ved å redusere utgifter, noe som gir mindre etterspørsel i økonomien, høyere arbeidsledighet og lavere skatteinntekter. Man kan også spare ved å øke skatteinntekter, men dette er svært vanskelig i land med en fattig befolkning.
4. La være å betale ved å si seg konkurs eller gjennom en gjeldsordning. I dette tilfelle vil de som har lånt ut pengene også måtte ta tapet.

SLUG mener at løsningen bør være en uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme som løser gjeldstvister på en rettferdig måte. En slik mekanisme må ta for seg alle typer gjeld: privat gjeld, statsobligasjoner, gjeld som har oppstått gjennom eksportkreditter og bilateral og multilateral gjeld. De samme prinsippene ble trukket frem av statssekretær Arvinn Gadgil da han snakket til FNs forsamling i New York forrige uke.

I dag er det FN-dagen

Posted on

Sist gong eg markerte den gjekk eg på barneskulen. Når eg tenkjer tilbake på dette ser eg for meg det store blå FN-flagget med den kvite jordkloden omkransa av to olivenkvistar.  Eg syns og å hugse at vi snakka om bakgrunnen til at FN vart oppretta; om Folkeforbundet, om andre verdskrig og at noko slikt aldri skulle gjenta seg.  Truleg snakka vi og litt om barnekonvensjonen. Det var stort, ganske svevande og ganske fint.

Korleis FN konkret jobba fekk vi vite lite om – bortsett frå at dei delte ut mat i svoltramma områder i Afrika. Det blei aldri diskutert kvifor det var svoltkatastrofar og fattigdom i desse landa. Dei store strukturelle og politiske spørsmåla vart aldri nemnd.

Noreg og FN
21. september 2012 kom regjeringa med ei Stortingsmelding om kva forhold Noreg ønskjer å ha til FN og kva Noreg ønskjer at FN skal vere.  Regjeringa si inngangsport for diskusjonen om FN-politikk er kort sagt at Noreg er eit lite land og at det er i Noreg si interesse at vi har ein FN-leia verdsorden der alle land har ei stemme. Dette er truleg også utgangspunktet for alle som er interesserte i at verda ikkje skal bli styrt av reine økonomiske interesser og militær makt.

Statminister Jens Stoltenberg saman med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon.
Statminister Jens Stoltenberg saman med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon.

Fortsatt manglende kjøyreregler innen internasjonal økonomi
SLUG har jobba for at FN skal få ei større rolle innan diskusjonane om globale økonomiske strukturar – og da særleg innan makroøkonomiske spørsmål som gjeld. For også på dette området har økonomiske maktstrukturar fått  regjere stort sett som dei vil.  Private bankar og rike land kan til dømes gje lån til statsleiarar som brukar pengane på eigen luksus, til undertrykking av eigne innbyggjarar eller til openbare dårlige investeringsprosjekt, og samstundes forvente at innbyggjarane i landet, skattebetalarane, skal betale attende lånet i framtida. I dag fins det verken eit bindande internasjonalt regelverk for ansvarleg  lånegiving eller ein mekanisme som i ettertid kan vurdere om lånekontrakta er legitim eller om gjeldsnedbetalinga burde stoppast fordi ho går på bekostning av grunnleggjande menneskerettar i  låntakarlandet.

Særleg utviklingsland har i dei siste to tiåra vore ramma av gjeldskriser. Kreditorar til gjeldstynga land, som IMF og Verdsbanken, har einsidig stilt krav om store kutt i statlege budsjett, noko som har gått utover både utdanning- og helsesektoren og hindra landa i å oppfylle FNs tusenårsmål.

Det er viktig at ein nøytral part, som ikkje har ei økonomisk interesse i utfallet av ei gjeldskonflikt,  tek del i utviklinga av det internasjonale økonomiske rammeverket. I den nye Stortingsmeldinga om FN seier regjeringa mellom anna at Norge vil jobbe for at FN-konferansen om handel og utvikling (Unctad) sitt arbeid blir ansett som relevant i WTO og Verdensbanken. I tillegg har dei også i praksis vist at dei ønskjer å satse på FN, gjennom å støtte FN sine forsøk på å løyse globale økonomiske problem, i staden for å satse på løysingar der rike land einsidig styrer.

Her er norske sivilsamfunnsrepresentanter sammen med norske UD på den 13. konferansen i FNs hovedorgan for handel, investering og utvikling (UNCTAD), 2012. Her spilte Norge en viktig rolle på gjeldsområdet.
Her er norske sivilsamfunnsrepresentanter saman med norske UD på den 13. konferansen i FNs hovedorgan for handel, investering og utvikling (Unctad), 2012. Her spilte Noreg ein viktig rolle på gjeldsområdet.

Norge støtter Unctad
Dei siste tre åra har Noreg støtta Unctad sitt arbeid med å finne løysingar på gjeldkriser. I kjølvatnet av finanskrisen tok Unctad leiinga i førebuingane med utarbeidinga av retningslinjer for ansvarleg utlån og låneopptak. Dette var eit godt og naudsynt initiativ som har potensiale til å motverke uansvarlig lånepraksis i framtida. Retningslinjene vil likevel ikkje kunne løyse problema til dei landa som har ein ikkje-handterbar gjeldsbyrder i dag. Krisa i eurosona har tydeliggjort at vi manglar globale institusjonar som kan løyse gjeldstvister på en uavhengig og rettferdig måte. Det er difor gledeleg at Regjeringa, under Verdensbankens og IMFs årsmøter i Tokyo, annonserte at Norge skal finansiere ein treårig studie om ein ny global gjeldsslettemekanisme i FN -regi. Dette er ein god grunn til å feire FN-dagen litt ekstra.

Her feirar norsk sivilsamfunn at Heikki Holmås vil støtte arbete for ein ny gjeldsslettemekanisme i FN-regi.
Her feirar norsk sivilsamfunn at Heikki Holmås vil støtte arbeidet for ein ny global gjeldsslettemekanisme i FN-regi.

Samstundes må ein hugse på at det er fleire utfordringar knytt globale løysingar i FN-regi. Ei bekymring er at FN er eit treigt system, mellom anna nettopp fordi FN prøver å være demokratisk og nøytralt. Dei konkrete resultata av dei føreslåtte løysingane kan ofte ta tid. Eit anna problem er at FN ikkje har nok sanksjonsmoglegheiter overfor land som bryt med reglane. Land med stor militær eller økonomisk makt kan dimed oversjå FN sine forsøk på å lage globale spelereglar, når dette passar dei.

Noreg har difor framleis ei oppgåve igjen med å få andre land til å støtte opp om FN sine initiativ. Dette må mellom anna gjerast ved å vere eit føregangsland på området for ansvarleg lånegiving, og ved å inngå alliansar med andre land for å få festne ein lånepraksis som er i tråd med UNCTAD sine retningslinjer for ansvarleg lånegiving.

Det er viktig at skulebarn ikkje berre lærer om dei fine rettane og pliktene som FN allereie har skapt. Ein må hugse på at  FN ikkje berre er eit organ som heilt av seg sjølv skapar rettigheiter og bidreg til at born rundt om i verda ikkje svelt. FNs medlemsland bidreg til å avgjere korleis FN arbeider. Det er difor viktig at ein på FN-dagen også lærer korleis alle må bidra til å påverke si eiga regjering til både å følgje FNs tilrådingar og bidra til at FN stadig jobbar for nye rettferdige reglar.

Astrid Iversen,
Styremedlem i Slett U-landsgjelda

Astrid Iversen
Astrid Iversen

————————————————————————————————————

Catharina Bu om norsk FN-politikk.
Catharina Bu om norsk FN-politikk.

Interessert i kva SLUGs styreleiar Catharina Bu har å seie om Storingsmeldinga om norsk FN-politikk? Her kan du sjå eit videoklipp.

På tråden med IMF

Posted on

Klokka fem på fredag da de fleste var godt i gang med fredagspilsen, slo Gina, Irene og jeg på tråden til IMF. Vi hadde brukt flere timer på å komme oss gjennom fondets gjennomgangener av kondisjonalitet og lån til lavinntektsland («conditionality review» og «PRGT review»), så det var fint å få stilt noen oppklaringsspørsmål. Ikke det at vi forstod alt av svaret da, siden telefonlinja til IMF alltid er usedvanlig skurrete.

Vi forbereder oss på telefonmøtet med IMF
Vi forbereder oss på telefonmøtet med IMF på kontorene til Redd Barna.

Det viktigste for oss er at IMF ikke stiller betingelser som overkjører nasjonale myndigheter og/eller som forverrer situasjonen for de fattige i låntakerlandene. Selv om dette høres enkelt og greit ut, er det ikke alltid enkelt å finne ut hva slags politikk som gjemmer seg bak de hyppig brukte begrepene «country ownership», «transparency» og «safeguarding social spending», og hvilke sosiale, politiske og økonomiske konsekvenser den foreslåtte politikken kan ha.

Under møtet chattet vi også med de andre sivilsamfunnsfolka på linja for å sikre at vi fikk med alle viktige punkt og forstod alt riktig.

Vi har allerede sendt inn skriftlig innspill til gjennomgangene til styrerepresentantene våre i IMF og Verdensbanken og vi skal ta det opp med dem når vi møter dem i Tokyo neste uke (noe du kan lese om her).

Stay tuned.

Ingrid

En utsøkt gjeldsdessert

Posted on

Ved enden av dobbelregnbuen fant vi en bar full av gjeldsslettere!
Ved enden av dobbelregnbuen fant vi en bar full av gjeldsslettere!

Gjeldsmøtet var som desserten vi hadde gledet oss til etter to heldagsmøter om IFIene. Og den smakte godt! Vi fikk noen virkelig fruktbare diskusjoner om gjeldsproblematikk, gjeldsstrategier, og hvordan redde verden fra manglende retningslinjer for ansvarlig utlån og urettferdige rammeverk for gjeldsslette. Det skal jammen ikke være lett…

Ikke bare var det europeiske organisasjoner fra Irland, Spania, Skottland, Tyskland og Belgia rundt bordet, men vi var også så heldige å ha med Zimbabwe-baserte Afrodad og Zimcodd og Brussel-baserte Zimbabwe-Europe Network (ZEN).

På agendaen var diskusjoner om blant annet gjeld i Europa, gjeldsslettemekanisme, Zimbabwes gjeld, og planer framover. Vi fikk også høre at Eurodads neste årsmøte blir i Praha og at hovedtemaet sannsynligvis blir gjeld! Dette gleder vi oss til allerede…

Gina og Ingrid

Det var god stemning blant gjeldssletterne i forkant av Eurodad.møtet. Her er Jesse som er den nye lederen av Eurodad med Ingrid.
Det var god stemning blant gjeldssletterne i forkant av Eurodad.møtet. Her er Jesse som er den nye lederen av Eurodad med Ingrid.