Gjeld i media

God gjeldsslettevilje i en vanskelig verden

Posted on

I gårsdagens episode av NRK-serien Den Gode Viljen ble vi introdusert for Skipseksportkampanjen, som tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen kalte ”en skamplett på norsk bistandshistorie”. Vi så at u-landsgjelda fra kampanjen ble slettet i 2006 på bakgrunn Norges medansvar for feilslått utviklingspolitikk. Til tross for det banebrytende vedtaket har Norges gode gjeldsslettevilje så langt hatt liten effekt internasjonalt.

Lille Norge er i verdenstoppen når det gjelder ansvarlig gjeldspolitikk. Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim understreket at det var skandaløst at Norge “ikke viste ansvar da man ga andre land lån”. Solheims beslutning var historisk; ingen andre utlånere har gjort noe lignende.

Mange hadde håpet at andre utlånere ville følge etter og ta ansvar for egne skampletter. Men som en liten utlåner i en stor verden kom ikke Norges gode vilje og ansvarsinnrømmelse langt i å inspirere andre utlånere. En rekke utviklingsland betaler derfor fortsatt ned på illegitim gjeld som ikke har kommet befolkningen til gode.

Norge er snart i gang med verdens første kreditorstyrte gjeldsrevisjon; en gjennomgang av norske lån til utviklingsland. Hensikten er å identifisere styrker og svakheter i norsk praksis for å legge grunnlaget for styrket utlånspraksis i framtida. Dette er viktig i en verden der det ikke finnes regler for hvordan man kan låne på tvers av grenser.

Slett U-landsgjelda håper at den norske revisjonen kan sette presedens. Porteføljen er ikke på mer enn 800 millioner kroner, og derfor vil symboleffekten spille en større rolle. Med gjeldsrevisjonen har Norge en ny sjanse til å skape internasjonale ringvirkninger og bedret internasjonal praksis. For å få til dette må de bygge allianser med de store kreditorene og aktivt eksportere gjeldsrevisjonen. Bare slik vil Norges gode vilje kunne bidra til å sikre verden mot nye kriser og skampletter.

SLUG i Dagbladet

Posted on Updated on

UN Photo/Martine Perret.

I dag kan du slå opp i Dagbladet på side 52 og lese en liten kommentar SLUG skrev til NTB-saken om norsk gjeldsslette til Kongo. Vi ble forvirret over at NTB blandet gjeld og drapsdømte, og mente vi måtte rydde opp ved å skrive følgende:

Tirsdag trykket Dagbladet en NTB-sak om French og Moland som er fengslet i DR Kongo og sletting av Kongos gjeld til Norge. Å presentere to vidt forskjellige hendelser i samme nyhetssak gir et svært unyansert bilde av norsk utenrikspolitikk.

La oss ha det helt klart: Moland og French er fengslet etter anklager om å ha skutt og drept sin sjåfør. De gjentatte truslene om dødsstraff må være belastende for dem og deres familier, men har ingen ting med Kongos gjeld til Norge å gjøre.

Sletting av Kongos milliardgjeld ble vedtatt i 2010 etter at landet hadde gjennomført det internasjonale gjeldssletteprogrammet HIPC. Etter syv år fikk Kongo frigjort midler til sosiale tiltak som helse og utdanning. Kongo preges fremdeles av krig, og folket er avhengig av internasjonal støtte.

Det er derfor bra at Norge endelig har slettet gjelden til Kongo, som stammet fra president Mobutus lukseriøse livsstil – en typisk diktatorgjeld.

Dagbladet skriver at gjeldssletten ikke får konsekvenser for French og Moland. Forhåpentligvis vil gjeldssletten i stedet få konsekvenser for 66 millioner kongolesere.

Kommentaren sto på trykk i Dagbladet 31.10.2011