Internasjonale konferanser

Siste nytt fra årsmøtene i Washington

Posted on Updated on

IMG_3617
Det store spørsmålet på bankens og fondets møter. SLUG har en del svar 😉

Det har vært en stort interesse for gjeldsspørsmål på årsmøtene i DC. Eurodad, Erlassjahr og Friedrich Ebert Stiftung holt blant annet seminaret ”Why the Bank and the Fund have provided too little debt relief too late, and what can be done about it”. Afrodad, New Rules for Global Finance, Jubilee USA, og Centre for International Governance Innovation arrangerte seminaret ”New approaches to dealing with sovereign indebtedness” og IMF selv fylte sin største sal da de diskuterte ”Sovereign Debt Resturcturing: Lessons from recent experience” på lørdag ettermiddag.

Alle seminarene vitner om en uro for nye uholdbare gjeldsbyrder og gjeldskriser, og en bevissthet om at det nåværende systemet ikke fungerer. Maxime Waters, den mest innflytelserike demokraten i Kongressens Financial Service Committee (som tar avgjørelser om Verdensbanken og IMF i USA) sa for eksempel:

–         The issue of sovereign debt is back at the center of economic policy debate […] «odious debt should be written off.  This would include, for example,the kind of debt the Congo had as a result of Mobutu borrowing, or Ethiopia, which was given loans that paid for arms that went to Mengistu. Also, when loans were made with advice from international lenders — advice that was wrong and led to projects that were poorly designed – the lenders should bear some of the risk for bad lending.

Sarah Bowles fra Storbrittannia, som regnes som en av EU-parlamentets mest innflytelserike personer syntes at forhandlingene om Hellas’ gjeldsslette har vært en katastrofe, og sa:

–          We Need something more coherent, fair, and predictable than heated discussions taking place in the middle of the night of a debt crisis.

Afrodads Tiriwangi Mutazo understreket at:

–          Current debt cancellation is voluntary, ad hoc, slow, open for vulture funds and creditor-biased. We Hope that the European debt crisis will push northern countries to come up with a new debt resolution mechanism that will benefit troubled African countries.

bilde77
Tiriwangi Mutazo fra AFRODAD og Sarah Bowles fra EU-parlamentet (UK)

Det var mange som sammenlignet Europas gjeldskrise med utviklingslands, og som mente at Europas krise er tegn på en iboende systemfeil, som kan ramme alle land. Tyske organisasjoner minnet om at Tyskland fikk 50 % gjeldsslette etter andre verdenskrig til tross for at de hadde vært fiender med kreditorene sine, at en av disse var Hellas, og at dette la grunnlaget for det økonomisk sterke landet Tyskland er i dag. Til kontrast tillater Tyskland 60 år senere ikke den gjeldssletten Hellas trenger for å gjenoppbygge økonomien sin.  Matthew Martin fra New Rules for Global Finance hevdet at:

–          The great lesson of this crisis is solidarity between North and South, both are in the same situation, troubled by inequality, tax evasion and debt problems hitting poor people.

På IMFs eget seminar var alle også enige om at det nåværende systemet ikke fungerer tilfredstellende. I tillegg hadde IMFs personalet gitt ut rapporten ”Soverign Debt Restructuring – Recent Developments and Implications for the Funds Legal and Policy Framework”, som blant annet konkluderer med at tidligere gjeldsslette ofte har vært ”too little-too late”, plaget av gribbefond, og foreslår derfir nye løsninger.

Det er skuffende at IMF under møtene bare argumenterte for og besluttet å styrke det nåværende systemet, blant annet gjennom såkalte ”collective action clauses”. Dette innebærer at kreditorer signerer klausuler i lånekontrakter som sier at de må underordne seg en felles gjeldsrestrukturering som hjelper mot gribbefond, men som ikke hjelper mot at gjeldsslette gis for lite og for sent, eller at land betaler på illegitim gjeld, og fører ikke til mer ansvarlige lån. For å få til dette trengs det en uavhengig og åpen gjeldsslettemekanisme som tar hensyn til prinsipper for ansvarlige lån og muligheten for et land til å oppfylle menneskerettigheter ved gjeldsslette.

bilde2

Både IMF og Verdensbankens møter ble overskygget av at den amerikanske kongressen og det amerikanske budsjettet sto stille i Washington. Viktige beslutninger som IMFs stemmereform måtte utsettes. Det var ikke et problem for oss å bevege oss i Washington, det eneste som var tydelig var at den store mengden museer som finnes i byen var lukket, mens verdensøkonomien og IMF hold pusten.

bilde58
Kongressen, et kvarter fra Verdensbanken og IMF, stod stille.

Verdensbanken vedtok en ny strategi med to strategiske mål:  Det første er å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 (mer eksakt å minske prosenten av de som lever på mindre enn 1,25$ per dag til 3% i år 2030) Det andre er felles velstand, som innebærer å redusere ulikhet, men det anses som for politisk å anvende begrepet ”shared prosperity”. Utenriksdepartementet fortalte oss at dette begrepet er noe som utviklingsminister Holmås la stor vekt på å støtte i sine innlegg og bilaterale samtaler.

Verdensbanken fikk kritikk av NGOer for sin måte å måle ”shared prosperity” på. Oxfam mener for eksempel at ulikhetene mellom de 10 rikeste prosenten og de 40 fattigste prosenten må måles, mens Verdensbanken kun måler inntektstveksten hos de 40 fattigste prosenten. Verdensbankens posisjon om inkluderende vekst legger dessuten vekt på markedsdreven vekst, og oppfordrer ikke til vedtak for å omfordele velstand.

Verdensbankens nye strategi innebærer også store interne omstruktureringer, effektiviseringer, besparinger, og at de ulike avdelingene i Verdenbankensgruppen skal arbeide mer unisont under felles mål. NGOer mente at det kan innebære at delene av Verdensbankensgruppen som finansierer selskaper (International Finance Corporation (IFC) and Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA)) kan få mer innflytelse, at det blir mer fokus på store infrastrukturprosjekt, og at det finnes en risiko for at Verdensbankens ”safeguards” som skal sikre miljø og menneskerettigheter utvannes. På møtet ble det ikke fattet noen beslutninger om disse.

bilde55
Alle synes ikke at Verdensbankens Safeguards fungerer.. Her demonstrasjoner dersom bønner i Etiopia er blitt kastet ut fra sin mark unner et Verdensbanksprosjekt

bilde56

På møtene møtte vi også Timothy Antonie, som er Permanent Secretary of the Finance Ministry of Grenada. Han fortalte at Grenada har en gjeld på 110% av BNP som tar opp 40% av statsbudsjettet og som rammer de fattigste hardt. Gjelden er blitt uholdbar etter orkaner som slått ut 200% av BNP. Kirkene  på Grenada har nå startet en gjeldsbevegelse som er blitt direkte integrert i forhandlingene med IMF om gjeldsslette.

Grenada ønsker en kreditorkonferense, en uavhengig vurdering av hva som er et bærekraftig gjeldsnivå, og ekstern mekling. Det er et modig tiltak å omgå den vanlige veien for gjeldsslette og kreve en vurdering av gjelden som er uavhengig fra kreditorene og IMF, som vi håper at Norge vil støtte. Hvis Grenada lykkes kan dette kanskje bli en ny modell for gjeldsslette.

bilde
Eric Le Comte, Director of Jubilee USA, Timothy Antonie, Financial Ministry of Grenada, Jürgen Kaiser, Erlassjahr, Gail Hurley, UNDP og Matthew Martin, Director of Debt Relief International

bilde1

SLUGene kom hjem fra årsmøtene med en overbevisning om at SLUG og den internasjonale gjeldsbevegelsen trenges mer enn noensinne. Politikker og akademikere over hele verden gjører samme analyser og konklusjoner om gjeld som vi gjører, men Verdensbanken og IMF tar kun minimale steg framover og fortsetter som før, nå må vi sette press på dem å agere!

bilde7
Årsmøtenes slogan ”Global Challenges, Global Solutions” gelder ennå ikke gjeld. Problemene er globale, men løsningene er kreditorenes.

Hilsen fra,
Kristina Fröberg
Politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda

SLUG på Verdensbankens og IMFs årsmøter

Posted on Updated on

SLUG er på plass i Washington for Verdensbankens og IMFs årsmøter 2013. Utenom å følge de vanlige møtene ble vi invitert til å holde innlegg på G24s møte om UNCTADs prinsipper for ansvarlige lån og den norske gjeldsrevisjonen. I tillegg skal vi oppdatere oss på gjeldsspørsmål på de 70 sideseminarer som holdes ved årsmøtene, og møte nordiske og europeiske representanter i bankens og fondets styre (Executive Directors, EDs).

IMG_2528
Verdensbankens hovedkontor i Washington
Processed with VSCOcam with b5 preset
SLUGere på oppdrag

Den første dagen var intens. Vi begynnte med å møte Satu Santala fra Finland og Audun Grønn fra Norge som representerer nordiske og baltiske land i Verdensbankens og IMFs styrer. Før møtet hadde vi sendt dem og de nordiske ministrene et felles brev fra nordiske NGOs hvor vi blandt annet la frem hvordan UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån kan brukes i Verdensbanken, bankens ”safeguards” og energipolicy, IMFs ”debt sustainability framework”, behovet for en uavhengig gjeldsslettemekanisme, IMFs åpenhetspolicy og styreform. (Les brevet til IMF her og brevet til Verdensbanken her)

IMG_2521
Satu Santala, nordisk-baltisk styrerepresentant i Verdensbanken og Audun Grønn, styrerepresentant i IMF.

Vanligvis settes det av god tid til å møte styrerepresentantene i separate møter, men denne gangen varte  møtet med de to EDene dessverre bare en halvtime, så det ble ikke mulighet til å diskutere alle punktene vi hadde satt opp i brevet. Vi ble derfor nødt til å foksere på tre ting: Behovet for UNCTADs prinsipper i bankens utlån, en ny gjeldsslettemekanisme og IMFs internasjonale skattearbeid. Det interessante var at de syv europeiske styrerepresentantene vi møtte en time senere hadde et annet syn på disse sakene en våre representanter, og Norden er ikke lenger er en del av de progressive kreftene i fondet.

Dessverre er det ikke lov til å spre informasjon om hva som sies på disse møtene, noe som viser behovet for reform av IMFs åpenhetspolicy. Det finnes for eksempel ingen offentlige protokoll fra fondets styremøter som avslører i hvilken retning landene har stemt. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å holde  defolkvalgte representanter ansvarlige for den internasjonale politikken de fører i fondet.

IMG_2529
Interessante diskusjoner med europeiske styrerepresentanter i IMF som akkurat nå har veldig ulike erfaringer med gjeldspolitikk.

På ettermiddagen deltok SLUG i et seminar om UNCTADs prinsipper og den norske gjeldsrevisjonen arrangert av Amar Bhattarcharya, Director for the Intergovernmental Group of 24 on Monetary Affairs and Development. Group of 24 er et samarbeid mellom finansministrer fra 21 utviklingsland. Amar Bhattarcharya besøkte seminaret som SLUG holdt sammen med UNCTAD og Heikki Holmås på FN-møtene i New York to uker tidligere, og ble så glad i prinsippene og revisjonen at han ville holde det samme seminaret i Washington for å inspirere utviklingsland til å slutte seg til prinsippene. Dessverre kunne ikke norske UD delta denne gangen, men SLUG fikk presentere revisjonen og dele våre refleksoner rundt den og prinsippene. Yuefen Li fra UNCTAD presenterte prinsippene. Nesten 100 personer fra 24 utviklingsland lyttet til Ginas presentasjon, og vi fikk også mange gode spørsmål om den norske implementeringen av prinsippene.

IMG_3614
Gina forteller 24 utviklingsland om hva SLUG synes om UNCTADS prinsipper for ansvarlig utlån, den norske gjeldsrevisjonen, og SLUGs skyggerapport
IMG_3601
Argentinas representant i IMF mener Norges gjeldsrevisjonen var et modig tiltak og priser Norge for å ta ledelsen i arbeidet for gjeldsrettferdighet.

Etterpå tok Amar oss med til Obamas favorittrestaurant, en indisk restaurant i nærheten av Det hvite hus. Vi avsluttet en lang dag med inspirerende samtaler om jenters situasjon i Amars hjemland India, hvordan vi kan få flere land til å slutte seg til prinsipper for ansvarlig utlån, utviklingslands representasjon i banken og fondet, og god indisk mat.

IMG_2534Hilsen fra,
Kristina Fröberg
Politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda

Flom og finans i Praha

Posted on Updated on

Mens Tsjekkia var flomrammet og i unntakstilstand forrige uke, samlet en stor gjeng med gjeldsaktivister seg på et hotell på en topp utenfor Praha. Anledningen var Eurodads gjeldskonferanse.

Statuen av den indiske filosofen Sri Chinmoy ved Vltava-elva i Praha forrige uke.
Statuen av den indiske filosofen Sri Chinmoy ved Vltava-elva i Praha forrige uke.

Annenhvert år arrangerer Eurdoad en konferanse om utviklingsfinansiering i samarbeid med en av medlemsorganisasjonene sine. I 2007 ble konferansen arrangert i Oslo i samarbeid med SLUG og da var temaet Verdensbanken og IMF.

De to første dagene var konferansen åpen for alle. Vi ble kjent med noen inspirerende akademikere, som Dr. Lim fra South Centre, Alan Bruce Ciblis fra Universidad Nacional de General Sarmiento i Buenos Aires, Argentina, Isabel Ortiz som jobber med Stiglitz på Columbia og Jan Art Scholte fra University of Warwick.

Mah Hui Lim har vi møtt ved et par anledninger før, og det er alltid fint å høre ham kritisere kompliserte sider ved dagens finansstruktur på en enkel og engasjerende måte. Det var også interessant å høre Alan snakke om Argentinas krise og konkurs i 2001, og hvordan konkursen hjalp Argentina komme seg på fote økonomisk. Alan har tidligere sammenlignet Argentina med Hellas, og argumentert for at betalingsnekt kan være en utvei for Hellas. Isabel arbeider for å finne ut hvordan man kan få finanssystemet til å tjene mennesker. Hun viste dette bildet, for å vise hvor lite rike land og IMF faktisk bidrar med finansiering til utviklingsland, om man ser beløpene i sammenheng med nasjonale redningspakker.

Powerpointen til Isabel Ortiz. Bistand er så lite i forhold til rednings- og vekstpakker i rike land, at det ikke en gang vises.
Powerpointen til Isabel Ortiz. Bistand er så lite i forhold til rednings- og vekstpakker i rike land, at det ikke en gang vises på pyramiden.

På pyramiden er det blå redningspakker i rike land etter finanskrisen, den rød er vekstpakker, det gule er IMF-midler til lavinntektsland og det grønne – som er så lite at man ikke ser det – er bistand. Pyramiden ble referert til jevnlig gjennom hele konferansen.

Hvordan bli mer effektive?
Jan Art Scholte utfordret oss i sivilsamfunn som jobber med finansspørsmål. Han mener vi ikke har lykkes i å skape like mye engasjement og endring som det sivilsamfunn som jobber med handel og klima har fått til. Samtidig kritiserte han at vi fokuserer på strukturerer som IMF og Verdensbanken, isteden for mektige finansorgan som Financial Stability Board, International Accounting Standards Board og kredittratingbyråer. I panelet satt også Amar Battacharay fra G24 og Nessa ni Chasaide fra gjeldsnettverket i Irland, og Gina fra SLUG styrte debatten. Mange gode ideer for hvorfor det er vanskelig å skape engasjement rundt utviklingsfinans ble introdusert, samt gode forslag for veien videre.

Panelet "Rethinking strategies"
Panelet «Rethinking our strategies»

På konferansen fikk vi også endelig møtt den nye Eurodad-ansatte som er satt til å jobbe med gjeld, Bodo Ellmers. Han lignet en typisk gjeldsaktivist (se bildet under).

Ikke lett for SLUG-jentene å blende inn med denne gjengen.
Ikke lett for SLUG-jentene å blende inn. Til venstre for oss er Antonio fra belgiske CNCD 11.11.11 og Ales fra Ekvilib i Slovenia. Til høyre for oss er Jesse og Bodo fra Eurodad.

Gjeldsstrategi på tvers av grenser
Høydepunktene på konferansen var de strategiske og faglige diskusjonene med kjernen av det internasjonale gjeldsnettverket.

Gjeldsgjengen samlet! På strategimøte hadde vi gjeldsfolk til stede fra 18 land. Vi ble enige om å gjenopplive det globale nettverket så vi kan jobbe bedre sammen på tvers av grenser og kontinenter.
Gjeldsgjengen samlet!

På strategimøtene hadde vi gjeldsfolk til stede fra 18 land. Vi ble enige om å gjenopplive det globale nettverket så vi kan jobbe bedre sammen på tvers av grenser og kontinenter. Halvannen time ble satt av kun til å diskutere gjeldsrevisjoner. Vi fikk innføring i prosessene i Brasil, Ecuador, Irland og Tunisia, og ga en innføring i den norske prosessen.

Halvannen time ble satt av kun til å diskutere gjeldsrevisjon.  Vi fikk innføring i prosessene i Brasil, Ecuador, Irland og Tunisia, og ga en innføring i den norske prosessen.
Her ser du Maria Lucia Fatorelli fra Brasil og FN-eksperten Cephas Lumina øverst og Jihen Chandoul fra Tunisia og Gina fra SLUG nederst.

Gjeldsslettemekanisme var en annen het potet vi diskuterte. FN jobber nå med å kartlegge muligheter for å sette opp en ny mekanisme mens IMF forsker på hvordan man kan styrke lånekontrakter (gjeld er tilbake på IMFs agenda). Hvordan man skal jobbe for mer rettferdige og forutsigbare måter å slette gjeld på er en av mange saker det er vanskelig for gjeldsnettverket å enes om. Det er likevel et ønske om å jobbe sammen og på konferansen ble vi enige om at vi skal samles rundt den globale gjeldsuka i oktober i år, men bruke uka for å fremme egne kampanjer.

Et annet viktig møtepunkt for oss var et seminar om gjeld og skatt. Der diskuterte vi hvordan de to gruppene kan jobbe sammen for å tydeliggjøre sammenhengene mellom feltene. Feltene henger tross alt tett sammen, og det kan være fordelaktig å kommunisere et større bilde enn bare våre snevre saker. Vi fikk mange ideer som vi vil jobbe videre med framover…

Til sist: Vi fikk også sett litt av Praha:

Vi fikk tid til å være litt turister også! Her er noen klipp vi tok av byen og oss to i Praha.
Her er noen klipp vi tok av byen og oss to i Praha (etter flommen).
Norske damer i Praha! Fra venstre: Elin Enge fra Forum, Gina & Ingrid fra SLUG og Irene Dotterud fra Redd Barna
Norske damer i Praha. Fra venstre: Elin Enge fra Forum, Gina & Ingrid fra SLUG og Irene Dotterud fra Redd Barna
Tsjekkisk folkedans.
Tsjekkisk folkedans.
Dr Lim fikk suppe servert i brød.
Dr Lim var fornøyd med at suppeskåla også var spiselig!
Konferansedeltakere ute på tur.
Konferansedeltakere ute på tur.

– Gina & Ingrid

Vårmøter i Verdensbanken og IMF

Posted on Updated on

Verdensbanken og IMFs Vårmøter er i gang og Maren og jeg er på plass i Washington DC for å delta på sivilsamfunns side-events, for å følge opp norske myndigheters arbeid med de to institusjonene. Vi sitter begge i SLUGs styre, men representerer også Changemaker og Forum for Utvikling og Miljø. Ingvild fra Kirkens Nødhjelp er også i Washington, og sammen er vi de eneste representantene fra nordiske land.

Ingvild og Maren spiser lunsj i kantina på Verdensbanken med representanter fra eurodad og Oxfam
Ingvild og Maren spiser lunsj i kantina på Verdensbanken med representanter fra Eurodad og Oxfam

Vi ankom mandag kveld og allerede tirsdag morgen hadde vi møter med både den nordisk-baltiske styrerepresentanten i Verdensbanken, Anna Brandt og representanter for den nordisk-baltiske styrerepresentanten i IMF.
På møte med Anna Brandt diskuterte vi Verdensbankens private lånearm, IFCs (International Finance Corporation) investeringer. Den uavhengige ombudsmannen CAO har nemlig evaluert IFCs arbeid og særlig vært kritisk til bruken av finansielle mellomledd. Denne bruken gjør det vanskelig å kontrollere hvor pengene ender opp og om prosjektene er vellykkede.

Ingvild venter på at vi skal få komme inn og snakke med styrerepresentanten vår
Ingvild venter på at vi skal få komme inn og snakke med styrerepresentanten vår

Vi diskuterte også den pågående endringsprosessen av Verdensbankens Safeguards. Sivilsamfunnsorganisasjoner er bekymret for at Verdensbanken vil svekke sine sikringstiltak ved gjennomføring av sine utlån og skyve mer av ansvaret over på mottagerlandene og deres såkalte Country Systems. I møtet pekte vi på at ikke alle land er klare for å gjennomføre vurderinger av de miljømessige og sosiale konsekvensene av et lån. For å være en ansvarlig långiver må Verdensbanken selv også gjennomføre slike analyser. Styrerepresentanten innrømte at dette særlig var en utfordring i perioden frem til man har sikret at mottagerland faktisk har fått gode Country Systems.

I dag skal europeisk sivilsamfunn ha et fellesmøte med de europeiske styrerepresentantene og diskutere flere av de samme spørsmålene.

Diskusjonene rundt Safeguards tar opp mye plass på Vårmøtene, men enda er bare første konsultasjonsrunde i gang. Det første utkast vil ikke komme før i juli 2013.

For flere av det norske sivilsamfunns innspill til Vårmøtene, les her

Ingvild og Maren i parken foran Det Hvite Hus. Det er vår i Washington!
Ingvild og Maren i parken foran Det Hvite Hus. Det er vår i Washington!

Snart klart for vårmøter

Posted on Updated on

IMG_0995
Vår betyr vårmøter og en hektisk uke med lobbyarbeid for SLUG.

Siste veke møttes det europeiske nettverket som følgjer dei Internasjonale Finansinstitusjonane (euroIFInet) i Brussel.  To gonger i året, i forkant av Verdsbanken og IMF sine års- og vårmøter, møtes kring 20 representantar frå ulike NGOar. Dette gjer vi for å dele informasjon og for å koordinere sivilsamfunns kritiske innspel til nett dei internasjonale finansinstitusjonane (IFIane). Denne gongen var det for å førebu oss til vårmøtene som skal haldast i Washington DC frå 19. til 21. April.

Frå Norge deltok eg, Astrid Iversen, som til dagleg sitt i SLUG sitt styre, og Ingvild Reymert frå Kirkens Nødhjelp.

SLUG på IMF og Verdensbankens Årsmøter i Washington
Astrid og Magnus Flacké under vårmøtene i 2010.

Møtene gjekk føre seg i lokala til European Network on Debt and Development (EURODAD) og den belgiske organisasjonen  Center for Cooperation and Development (CNCD).

Vi diskuterte den pågåande gjennomgangen av Verdsbanken sine retningslinjer for miljømessige og sosiale vernetiltak, den såkalla Safeguard review-en. Verdsbanken er heilt i oppstartfasa av evalueringa, men fleire sivilsamfunnsorganisasjonar er redd for at Verdsbanken vil svekke retningslinjene sine for vernetiltak. Vidare er ein og misnøgde med omfanget av evalueringa då viktige områder er utelatt. Til dømes har dei berre tenkt å sjå på retningslinjene for investeringslån og utelet dimed svært mange andre program Verdsbanken gjennomfører i utviklingsland, slik som Program for Lendig (P4R), Development Policy Lending og Country Assistance Strategies.

På nettverksmøtet diskuterte vi og konkrete saker der retningslinjer for Verdsbanken sine vernetiltaka er mangelfulle, til dømes i saker der det oppstår spørsmål om landrettar i utviklingsland og ved vurderinga av miljømessige konsekvensar.  Les meir her: Verdensbankens nye forsiktighets regler må gjelde alle utlån (ForUM).

Eit anna sentralt tema var ei evaluering av dei miljømessige og sosiale konsekvensane av invisteringane til International Finance Corporation (IFC) – den private lånearma til Verdsbanken.  Denne var gjennomført av IFC sin eigen Sivilombudsmann og  såg særleg på investeringane gjennom såkalla  ”finansielle mellomledd”, eller det andre kallar skatteparadis eller hemmeleghaldsjurisdiksjonar.  Les meir om dette her: IFC oblivious to impact of lending to financial sector (Bretton Woods Project) og Verdensbankens finansinvesteringer kan skade (ForUM).

Vi diskuterte også gjennomgangen av Verdsbankens sin ”Doing Business Review ”, som rangere kor lett det er for ei bedrift å etablere seg og å drive selskapet i eit land. Rangeringskriteria her har lenge vore omdiskutert, mellom anna pga rangeringsvilkåra knytt til jordbrukssektoren, krav til liberalisering og privatisering og tilrådd skattesystem.

Desse tema er bant dei som vil bli diskutert  på Verdsbanken og IMF sine offisielle vårmøter, og på sivilsamfunnsmøtene som blir arrangert i forkant av vårmøtene, frå 17. til 20. april.

Saman med Maren Hemsett, som er Changemakers representant i SLUG sitt styre, drar både eg og Ingvild Reymert frå Kirkens Nødhjelp til Washington for å delta på vårmøta. Så følg med her på SLUGs blogg!

– Astrid

For aller første gang: FN diskuterer gjeldsslettemekanisme

Posted on Updated on

Torsdag  25. oktober var en stor dag for gjeld i FN: For aller første gang diskuterte  FNs generalforsamling forslag til en ny, bedre og mer rettferdig gjeldsslettemekanisme. FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) hadde invitert til tre ulike møter: et seminar i andre komité, et lukket ekspertgruppemøte og et åpent ekspertgruppemøte med paneldebatt. Seminarer med tittelen Sovereign Debt Crises and Restructurings: Lessons Learnt and Proposals for Debt Resolution Mechanism, er som julaften for en gjeldssletter, og SLUG hev seg selvfølgelig på første fly over havet for å delta.

På vei til New York med skyhøye forventninger
På vei til New York med skyhøye forventninger

Hvert år utgir FNs Generalforamling en resolusjon på gjeldsbærekraft, og hvert år er den relativt lik den forrige. FN har altså ikke for vane å vedta revolusjonerende politikk på gjeld. Men i år har UNCTAD lansert Prinsipper for å fremme ansvarlig långiving og låneopptak, noe som har ført til en økt interesse i FN for å arbeide med gjeld. Etter lanseringen i april har flere land gitt sin støtte til Prinsippene, og i Tokyo annonserte Utviklingsminster Holmås at Norge vil finanisere et nytt prosjekt for implementering av prinsippene og arbeidet med en ny gjeldsslettemekanisme. At FN tar tak i gjeldsspørsmål har pirret nysgjerrigheten til de tradisjonelle gjeldsaktørene Verdensbanken og IMF, forskningsinstitusjoner og regionale nettverk, samt FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (UNDESA).

Men ikke minst er dette et tema som står norske myndigheters hjerte nært, og Utviklingsdepartementet stilte med statsråd Arvinn Gadgil i panelet. «Prinsippene er en liten revolusjon for gjeldsspørsmålet. For første gang har det internasjonale samfunnet definert hva ansvarlig finansiering innebærer. Jeg er stolt over at Norge har satt gullstandarden på dette området, men mye arbeid gjenstår for å etablere en ny mekanisme «, sa Gadgil.

Gadgil leverte en klar tale til FNs Generalforsamling der han understreket at gjeldsspørsmål må håndteres av et uavhengig organ. Punktene for hva en gjeldsslettemekanisme bør inneholdet var som musikk for en SLUGers ører: den må dekke all gjeld til alle kreditorer, være designet slik at den kan reagere raskt, følge prosessen fra gjeldskrise til gjeldsslette og ikke bare se på gjeldsbærekraft, men også hvor gjelden stammer fra. Gadgil nevnte også at Norge skal gjennomføre en revisjon av utestående fordringer.

«Jeg håper at andre land vil se til oss, og vi vil mer enn gjerne dele av våre erfaringer,» sa Gadgil til FNs medlemsland. Her kunne ikke SLUG ha bedt om mer!

Statssekretær Arvinn Gadgil legger frem klare visjoner for en ny gjeldsslettemekanisme. Til høyre: Ugandas finansminister Maria Kiwanuka. Foto: Den norske FN-delegasjonen
Statssekretær Arvinn Gadgil legger frem klare visjoner for en ny gjeldsslettemekanisme. Til høyre: Ugandas finansminister Maria Kiwanuka. Foto: Den norske FN-delegasjonen

Statssekretæren var i godt selskap: Møtet ble åpnet av presidenten av årets Generalforsamling, Vuk Jeremic og UNCTADs Generalsekretær, Supachai Panitchpakdi. Jeremic holdt et godt innlegg som understreket at rike land må innfri forpliktelsene sine overfor utviklingsland og advarte mot de høye gjeldsnivåene og ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Løsningsforslagene hans dreide seg om økt samarbeid mellom land i Sør, og bedre koordinering mellom FN og andre aktører. Jeremic har tidligere foreslått at det skal opprettes et forum der Generalforsamlingen møter andre relevante aktører, som internasjonale finansinstitusjoner, handelsinstitusjoner og uformelle grupper slik som G20.

Presidenten for FNs 67. Generalforsamling, Vuc Jeremic. Dette bildet er hentet fra en tale han holdt i det originale FN-bygget, og ikke brakkene der andre komité for tiden møtes. Foto: UN News Centre
Presidenten for FNs 67. Generalforsamling, Vuc Jeremic. Dette bildet er hentet fra en tale han holdt i det originale FN-bygget, og ikke brakkene der andre komité for tiden møtes. Foto: UN News Centre

Panitchpakdi fra UNCTAD var også tydelig i sin tale. «Ansvaret for gjeldskriser skal ikke bare ligge hos låntagerne, fordi utlånerne er like ansvarlige og må også ta ansvaret for å løse krisen,» sa han til en fullsatt sal. Forslaget hans til nye løsninger er nokså i tråd med Norges: «Vi trenger et overnasjonalt organ som kan håndtere ikke-bærekraftige gjeldsbyrder.»

UNCTADs Generalsekretær, Dr. Supachai Panitchpakdi. Foto: UN / Jean-Marc FERRE
UNCTADs Generalsekretær, Dr. Supachai Panitchpakdi. Foto: UN / Jean-Marc FERRE

I likhet med flere andre talere tok Panitchpakdi opp IMFs mislykkede forsøk fra 2003 på å lage en gjeldshåndteringsmekanisme, kalt Sovereign Debt Restructuring Mechanism (SDRM). Løsningen kom i sin tid på bordet etter at flere utviklingsland hadde havnet i gjeldsuføre, og man så behovet for en ny mekanisme som kunne ha et lengre perspektiv enn de midlertidige gjeldssletteinitativene HIPC og MDRI. SDRM feilet først og fremst fordi det var motstand fra utviklingsland som var redde for å mistet statssuverenitet og kontroll, men også skepsis fra kreditorer og analytikere som mente at kostnadene ved låneopptak ville øke hvis det var større sjanse for at land fikk gjeldsslette. Argumentet var at dette ville bremse finansiering til utviklingsland.

I etterkant av det feilslåtte SDRM har eksperter og økonomer ved gjentatte anledninger understreket at det ikke finnes grunnlag for å tro at en gjeldshåndteringsmekanisme vil ha denne fryktede effekten på internasjonal finansiering. Panitchpakdi gjentok dette argumentet og understreket at en gjeldshåndteringsmekanisme faktisk vil være langt mer effektiv og gi høyere profitt til utlånere enn dagens system.

I panelet var også professor i økonomi, Kenneth Rogoff, som har nylig gitt ut boken This time it’s different: Eight Centuries of Financial Folly. I boken peker han på hvordan gjeldskriser har rammet verdenssamfunnet gang på gang de siste 800 årene, men igjen og igjen tror man at man er i en unik situasjon som ikke minner om tidligere kriser. Denne retorikken minner i følge Einstein om galskap: ”Å gjøre akkurat det samme om igjen og om igjen og forvente forskjellige resultat.” 

Rogoff sa at både han og forlaget var svært overrasket over den positive velkomsten boken hans hadde fått. Forlaget hadde bare brukt et par hundrelapper på designet og regnet med at den ville leses av et par spesielt interesserte. I stedet har den blitt en bestselger som siteres av økonomer over hele verden.
Rogoff sa at både han og forlaget var svært overrasket over den positive velkomsten boken hans hadde fått. Forlaget hadde bare brukt et par hundrelapper på designet og regnet med at den ville leses av et par spesielt interesserte. I stedet har den blitt en bestselger som siteres av økonomer over hele verden.

Selv om arrangørene var påpasselige på at debatten ikke skulle dreie seg om Europas gjeld, måtte Rogoff påpeke at det var en stor elefant i rommet: I dag er det ikke utviklingsland som har de største gjeldsproblemene, det er faktisk de rike landene som skaper bekymring og frustrasjon. «Gjeld er absolutt ikke et utviklingslandsproblem lenger,» sa Rogoff.

Europas gjeld var den store elefanten i rommet på torsdagens seminar. "I dag må vi diskutere en gjeldsslettemekanisme som også kan håndtere rike lands gjeld" sa Rogoff til forsamlingen.
Europas gjeld var den store elefanten i rommet på torsdagens seminar. «I dag må vi diskutere en gjeldsslettemekanisme som også kan håndtere rike lands gjeld» sa Rogoff til forsamlingen.

Rogoff var også tydelig i sine anbefalinger til Generalforsamlingen, og gjentok Gadgils argument om at det er viktig å ha en mekanisme som kan håndtere all gjeld: privat gjeld, innenlandsgjeld, gjeld fra eksportkredittbyråer, gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og bilateral gjeld. Han var også klar på at det ikke kan være IMFs rolle å løse gjeldstvister: «Når vi får opprettet en mekanisme er det viktig at den er uavhengig. Å være utlåner og gjeldshåndteringsmekanisme er svært uheldig. IMF er ikke en megler, de er en involvert aktør – et fond.»

Hilsen Gina, daglig leder i SLUG, fra et stormfylt New York

 

Siste nytt fra Tokyo

Posted on Updated on

I forrige blogginnlegg listet vi opp de ulike møtene fra den travle torsdagen, men vi fikk ikke nevnt rosinen i pølsa – nemlig vårt eget sideseminar på gjeldsslettemekanisme! Sammen med syv søsterorganisasjoner hadde vi invitert til seminaret «Beyond HIPC: towards a fair and transparent debt workout mechanism». Etter et raskt planleggingsmøte med ordstyrer Eric LeCompte (Jubilee USA), organisator Jürgen Kaiser (erljasshar.de) og paneldeltaker Øygunn Brynildsen (Eurodad) løp vi ned til sivilsamfunns-kjelleren for å ta i mot den norske delegasjonen med utviklingsministeren i spissen.

SLUG, Eurodad, Jubilee USA, erlassjahr.de og Afrodad legger planer for kveldens seminar.
SLUG, Eurodad, Jubilee USA, erlassjahr.de og Afrodad legger planer for kveldens seminar.
Avdelingsdirektør for Seksjon for multilateral utviklingsfinansiering og global økonomi, Bjørn Brede Hansen, får en oppdatering fra ordstyrer Eric LeCompte.
Avdelingsdirektør for Seksjon for multilateral utviklingsfinansiering og global økonomi, Bjørn Brede Hansen, får en oppdatering fra ordstyrer Eric LeCompte.
Ingrid, Ingvild og Helene er spente på kveldens seminar. Vil det bli en het debatt om hvordan en ny gjeldsslettemekanisme skal se ut, eller er det enighet om at den bør være åpen, uavhengig og rettferdig?
Ingrid, Ingvild og Helene er spente på kveldens seminar. Vil det bli en het debatt om hvordan en ny gjeldsslettemekanisme skal se ut, eller er det enighet om at den bør være åpen, uavhengig og rettferdig?

Med oss i panlet hadde vi utviklingsminister Heikki Holmås fra Norge, Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet, Adrian Cosentino fra det argentinske økonomidepartementet, Yuefen Li fra Unctad, Øygunn Brynildsen fra Eurodad, og debatten ble styrt av leder for Jubilee USA, Eric LeCompte.

 Fra venstre: Mariama Williams fra South Centre, Øygunn Brynildsen fra Eurodad, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet, Heikki Holmås, Adrian Cosentino fra det argentinske økonomidepartementet og Yuefen Li fra Unctad.
Fra venstre: Mariama Williams fra South Centre, Øygunn Brynildsen fra Eurodad, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet, Heikki Holmås, Adrian Cosentino fra det argentinske økonomidepartementet og Yuefen Li fra Unctad.

Holmås åpnet innlegget sitt med å annonsere at Norge vil støtte en treårig studie i UNCTAD for implementering av Prinsipper for å fremme ansvarlig utlån og låneopptak, samt arbeidet med en ny gjeldsslettemekanisme. Han argumenterte også for at man må se på all gjeld i en restruktureringsprosess, og få alle kreditorer til å samle seg rundt bordet. Dette var til stor glede for gjeldsslettenettverket som var til stede, og særlig Yuefen Li fra UNCTAD, som kunne love at norske skattepenger skulle brukes på en god måte i prosjektet.

Yuefen Li, leder av gjeldsarbeidet i FN, her med Jürgen Kaiser fra erlassjahr.de
Yuefen Li, leder av gjeldsarbeidet i FN, her med Jürgen Kaiser fra erlassjahr.de

På seminaret uttalte  Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet at risikoen ved å skape slike gjeldshåndteringsmekanismer er at det blir «for lett å slippe unna», noe som vil føre til at rentenivået på lån til utviklingsland vil øke.  Til dette svarte Holmås at de landene som har gitt lavrentelån er de landene som er villige til å restrukturere gjeld, mens de landene som har lånt ut til høye renter er de landene som er minst villige til å bli med på restrukturering. På den måten mottar man en stor sum for å ta en risiko – men man ender aldri opp med å faktisk risikere noe.

Utviklingsminister Holmås spør Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet
Utviklingsminister Holmås spør Ludger Schuknecht fra det tyske finansdepartementet kan forklare litt nærmere hva han mener med at det «blir så lett å slippe unna» hvis man sletter gjeld gjennom en gjeldshåndteringsmekanisme.

Men dagen var ikke over selv om vi forlot konferanseforumet! Etter samlingen med Christine Lagarde og Jim Kim dro vi avgårde til mottakelse på den norske ambassaden med delegasjonen fra Utenriksdepartement og Finansdepartementet. Der møtte vi Kyrre Stensnes, underdirektør i økonomiavdelingen i Finansdepartementet. Han er ansvarlig for IMF-politikk i departementet og er faktisk tidligere SLUGer!

Kyrre fra Finansdepartementet og Ingrid fra SLUG på mottakelse på ambassaden i Tokyo.
Kyrre fra Finansdepartementet og Ingrid fra SLUG på mottakelse på ambassaden i Tokyo.
På mottakelsen fikk vi også gratulert Heikki Holmås med strålende innsats på sideseminaret vårt tidligere på dagen, og tatt en skål for den norske finansieringen av UNCTAD-studie på gjeldsslettemekanisme, og implementering av prinsippene på ansvarlig långiving og låneopptak. Her er utviklingsministeren omkranset av norske sivilsamfunnsrepresentanter. Fra venstre: Ingvild Reymer (Kirkens Nødhjelp), Irene Dotterud (Redd Barna), Helene Onshuus (Changemaker) og Ingrid og Gina fra SLUG.

Vi feirer at Norge vil støtte arbeid i FN for en ny gjeldsslettemekanisme
Vi feirer at Norge vil støtte arbeid i FN for en ny gjeldsslettemekanisme
Etter hyggelig mingling på ambassaden dro vi tilbake til sentrum for litt obligatorisk karaoke! Årsmøter er nemlig ikke bare møteplass for offisielle delegasjoner; det er også en gylden anledning for sivilsamfunnsorganisasjoner til å bli bedre kjent, dele kunnskap og erfaringer, og knytte tettere bånd så vi står sterkere sammen. Her har Jesse Griffiths, leder i Eurodad – satt i gang en teambuilding exercise som gikk utpå å gjemme en mynt.

Fra venstre: Pooja Rangaprasad fra Centre for Budget and Governance Accountability, India, Gina fra SLUG, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ingvild fra KN og Jesse fra Eurodad er ikke like gode til å gjemme penger som skatteparadiser.
Fra venstre: Pooja Rangaprasad fra Centre for Budget and Governance Accountability, India, Gina fra SLUG, Eric LeCompte fra Jubilee USA, Ingvild fra KN og Jesse fra Eurodad er ikke like gode til å gjemme penger som skatteparadiser.

Helt om natten, helt om dagen: Fredag morgen startet med seminar om IMFs rolle i lavinntektsland gjennom Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT) og resultatene fra kondisjonalitets- og fasilitetsgjennomgangen gjort av fondet. I panelet satt Nuria Molina fra Redd Barna UK, som ønsket en bredere evaluering av IMFs låneprogram for lavinntektsland før ordningen eskalerer. Det er nemlig et problem at de fleste av disse gjennomgangene foretas av fondet selv, og vi i SLUG har derfor tenkt å tipse det uavhengige evalueringskontoret til IMF (IEO) om å ta for seg disse prosessene, nå som de har åpnet for forslag fra sivilsamfunn til saken å prosesser som bør granskes. Fra sivilsamfunnets side var også Elizabeth Stuart fra Oxfam, som kritiserte IMFs skattepolitikk for lavinntektsland og spurte hvordan IMF skal jobbe for «inclusive growth» i praksis.

På morgenseminar om IMFs gjennomgang av låneordningen for lavinntektsland.
På morgenseminar om IMFs gjennomgang av låneordningen for lavinntektsland. Overraskende tomt i publikumsrekkene.

I panelet satt også Hugh Bredenkamp fra IMF, som gjorde sitt for å forsvare fondets politikk. Han sa blant annet at fondet skal forbedre evalueringene sine av de sosiale konsekvensene til IMF-program med britiske bistandsmidler. Han understreket også at flere lavinntektsland har måttet tære på bufrene sine for å komme gjennom finanskrisa, og at det nå er mange land som er mer utsatt en tidligere for eksterne sjokk. På spørsmål om hvordan fondet kan styrke skattepolitikken i medlemsland, understreket Bredenkamp – som så mange andre fra fondet, at dette ikke er innenfor fondets mandat. Heldigvis bar både Nuria og Elisabeth raske med å trekke frem at fondet driver med mye sensitiv politikk som ikke nødvendigvis ligger innefor mandet deres om å stabilisere verdensøkonomien.

– Everything the Fund does is highly political and debated – and we just have to recognize the risks and deal with them, sa Nuria til Bredenkamp.

Til det hadde ikke Bredenkamp et tilsvar.

Ingrid og Gina