Måned: november 2012

SLUGs møte med makta

Posted on Updated on

Det er kanskje ikke overraskende at møtene våre med fagforeningene og sentralbanken i Tunisia var noe forskjellige. Men hvor stor kontrast det var mellom de to møtene kunne vi ikke forutse. Karim Trabelsi, leder for avdelingen for multilaterale spørsmål i Tunisias største fagbevegelse (UGTT) var inspirerende.

Karim kom, satte seg ned, og snakket som en foss. Han kalte seg en reformist og distanserte seg fra Fathi Chamkis (som vi møtte første dagen) trotskistiske ideologi, selv om han var tydelig på at han også hadde dyp respekt for Fathi. Karim var også svært interessert i den norske modellen for gjeldsrevisjon, og vi fikk konstruktive innspill til hvordan den kan bedres. Han var også tydelig på at den tunisiske gjeldsrevisjonen, som den norske, ikke skal handle om å slette gjeld, men å få sannheten fram og lære fra tidligere praksis.

Karim Trabelsi og Ingrid på hotellet vårt.
Karim Trabelsi og Ingrid på hotellet vårt.
Spente før møtet med selve Sentralbanksjefen i Tunisia.
Spente før møtet med selve Sentralbanksjefen i Tunisia.

Sentralbanksjefen Mr. Chedly Ayari var noe mindre konstruktiv i sin kritikk enn Karim, for å si det mildt. Etter at han forstod at vi ikke hadde noen måte å overbevise Italia om å slette Tunisias gjeld på, ble det vanskelig å komme til ordet. Mr. Ayari, som også har bånd til Ben Alis regime, prøvde å få oss til å forstå at det vi drev med var et svært farlig og naivt spill.

Ayari ga oss klar beskjed om at gjeldsrevisjon var noe han var veldig mot: «Det er utrolig farlig å gjøre noe sånt, og det vil føre Tunisia til helvete,» sa han oppgitt til oss.

Han forklarte at verken de store multilaterale bankene eller kredittratingbyråene ville la en slikt destruktivt forslag gå gjennom. Han avsluttet med å fastslå at det ikke var i Tunisias beste å bli den nye Argentina og kalte den gjengen i Europaparlamentet som har etterspurt en revisjon av gjeld etter diktatorene Ben Ali og Mubarak for kommunister.

SLUG og Mr. Ayari kom ikke til enighet. Men et bilde med ham, det fikk vi!

Han var svært konservativ økonomisk og vanskelig å overbevise om noe som helst, men vi er likevel takknemlige for at han tok seg tid til å snakke med to gjeldsaktivister fra det kalde Nord. Etter møtet forstod vi også hva ungdommene vi snakket med mente med at «monsteret lever videre selv om hodet (Ben Ali) er kappet av«.

– Catharina og Ingrid

– «De har kappet av hodet, men kroppen lever videre»

Posted on

Det var de unge som gikk i spissen for regimeskiftet under revolusjonen i fjor. Men etter et par kvelder ute med tunisisk ungdom skjønner vi at det fortsatt er mange som er misfornøyde med regimet og demokratiutviklingen. Høy arbeidsledighet, kvinners rettigheter, reform av politiet og treige politiske prosesser er det de ungdommene vi har snakket med trekker fram som de største problemene Tunisia står overfor.

– Parlamentarikerene har ikke gjort noe ennå, og det har snart gått to år, sier dokumentarfotograf Sophia til oss over et glass hvitvin på det hippe stedet Plaza i havnebyen Marsa.

Hun fortsetter: Om det ikke skjer noe innen 2014 kommer vi til å protestere på nytt. Vi trenger en grunnlov, men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår.

Jasminkranser om halsen i jasminrevolusjonens land
Jasminkranser om halsen i jasminrevolusjonens land. Her er vi sammen med en fotograf, en make-up artist, en kelner og en skuespiller. Café du Monde var livlig på en mandagskveld i Marsa.

Vi ble satt i kontakt med denne gjengen av Magnus fra Fellesrådet for Afrika, som hadde møtt Sophia på en konferanse i Uganda. Sophia og vennene hennes uttrykte en sterk politikerforakt:

Hodet på monsteret er kappet av, men kroppen lever videre, sa de om fjerningen av Ben Ali. Systemet er det samme. Vi trenger et nytt system.

Vi kom også i kontakt med Aymen Talbi, en blogger, organisasjonsarbeider og radiovert på den tunisiske kanalen Radio Tunis Chaîne Internationale (RTCI). Aymen viste oss hva utelivet i Tunis på en tirsdag har å by på, og det var jammen ikke lite: Livlige barer og både rocke- og jazzkonserter.

Catharina trives på rockebaren bloggeren Aymen tok oss med til.
Catharina trivdes på rockebaren Aymen tok oss med til.

Aymen, var som Sophia og vennene hennes, frustrert over retningen politikken synes å ta. Han mente parlamentarikerne gjorde lite, og at de politiske partiene er inkompetente.

– Åpenhet og desentralisering vil bli viktig for å sikre en vellykket overgang til demokrati, sier Aymen.

Her er Ingrid sammen med Aymen Talbi, tunisisk blogger, journalist og radiovert på den tunisiske kanalen Radio Tunis Chaîne Internationale (RTCI).
Her er Ingrid sammen med Aymen på restaurant. Her spilte venninnen hans og bandet hennes alt fra Shania Twain til Queen.

Etter de litt demotiverende samtalende vi hadde med Aymen og Sophia og hennes venner, var det deilig å ta en middag med Jihen fra den tunisisk-franske organisasjonen for gjeldsrevisjon, ACET. Hun er optimist og idealist, og selv om hun sier seg enig i at Tunisia har mange problemer, mener hun at mye også går i riktig retning.

Et oppløftende måltid med Jihen.
Et oppløftende måltid med Jihen.

De neste møtene blir med flere parlamentarikere og selveste Sentralbanksjefen! Vi håper vi får gjennomført alt etter planen til tross for protestene som brøt ut i ettermiddag. Har folket allerede fått nok?

Catharina og Ingrid

Visjon, revolusjon, gjeldsrevisjon (Tunisia etter Ben Ali)

Posted on Updated on

Post-revolusjonære Tunisia er et spennende sted for to SLUGere å være. Det er trygt, varmt, og fylt med visjonærer. Når vi ankom i går dro vi til kontoret til Assembly for Alternative International Development (RAID) – en sivilsamfunnsorganisasjon som er i nettverk med Attac og CADTM. Her møtte vi Fathi Chamkhi, talsmannen for RAID. Fathi er kjent i Tunisia og Europa for sine radikale ideer, og har tidligere vært professor ved universitetet Manouba i Tunis. I dag organiserer han kampanjer mot nyliberal politikk, for gjeldsslette og for gjeldsrevisjon.

Fathi Chamki hvor vi møtte ham på RAID-kontoret
Fathi Chamki hvor vi møtte ham på RAID-kontoret (RAID-flagget i bakgrunnen).

Grunnen til at vi er i Tunisia er for å høre om den norske gjeldsrevisjonen kan være overførbar til den tunisiske konteksten. Dette er tross alt et av hovedmålet med den: Å sette presedens! Om den ikke er overførbar til andre land vil den bli stående som nok et flott men ensomt eksempel på progressiv gjeldspolitikk (som sletting av gjelda etter Skipseksportkampanjen). Fathi mente dette var svært viktig, og tok med seg Terms of Reference til den norske gjeldsrevisjonen på flyet til Barcelona. Vi møter ham og flere kollegaer av ham igjen på lørdag for å få konkrete innspill.

Kampanjeplakat på RAID-kontoret
Kampanjeplakat på RAID-kontoret. Folkeopplysning er et av hovedarbeidsområdene deres.

I dag har vi møtt Mabrouka Mbarek, som er parlamentariker for partiet Congress for the Republic (CPR) i Tunisia og Jihen Chandoul, som er leder for gjeldsbevegelsen «Revisjon av kreditt til Tunisia» (egen oversettelse), ACET. ACET er en organisasjon som ble startet av tunisere i Frankrike etter revolusjonen, som jobber for at land som Tunisia har gjeld til skal revidere den, for å finne ut om noe av gjelda er illegitim. Jihen er talsmann for organisasjonen og jobber nå for et institutt i Tunis for å lobbe for gjeldsrevisjon i Tunisia. Jihen hadde hørt om SLUGs kampanjer og vårt arbeid med arabiske lands gjeld til Norge, og hun var ivrig etter å lære mer om hvordan vi kan jobbe sammen for å fremme ansvarlig kreditorpolitikk. Jihen jobber tett med Mabrouka, som har lagt fram et forslag om gjeldsrevisjon i det tunisiske parlamentet. Forslaget diskuteres nå i de forskjellige komiteene og skal stemmes over i februar.

Se en lærerik og film om Tunisias gjeld som stammer fra Ben Ali, produsert av ACET (velg engelske undertekster):

«Når jeg føler meg nede og demotivert setter jeg på denne», sa Mabrouka til oss om denne filmen.

Lunsjmøtet strakk seg over tre timer, og de tre timene var fylt med ivrig snakk om gjeld, strategi og politikk, over en herlig fiske-couscous. Mbarek er obs på all kritikken som rettes mot forslaget hennes om gjeldsrevisjon, og forsøker å møte argumentene med gode motargumenter. Mange av kollegaene hennes i parlamentet frykter at kredittratingbyråene vil reagere negativt på en tunisisk gjeldsrevisjon og mange av Tunisias handelspartnere frykter en dominoeffekt av gjeldsrevisjoner i de arabiske landene om Tunisia skulle gjennomføre det.

Vi fant en koselig bortgjemt sti ned til havet som var fylt med nyforelskede tunisere.
Vi fant en koselig bortgjemt sti ned til havet som var fylt med nyforelskede tunisere.
"Kaldt" kalte de havet. Men vi kunne lett stupt utti hadde vi hatt med oss badetøy! Forhåpenligvis får vi anledning til det før oppholdet er omme...
«Kaldt» kalte de havet. Men vi kunne lett stupt utti hadde vi hatt med oss badetøy! Forhåpenligvis får vi anledning til det før oppholdet er omme…
Her er vi med Jihen Chandoul (leder for ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker for CPR)
Her er vi med Jihen Chandoul til venstre (leder for ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker for CPR) til høyre.

Vi er nå proppfulle av inntrykk og slapper av med pommes frites på hotellrommet. I morgen starter nok en hektisk møtedag med lunsj- og middagsavtaler med henholdsvis den norske konsulen og en tunisisk blogger. Vi gleder oss til å oppdage mer av dette spennende landet og forstå mer av dets kompliserte, postdiktatorisk politikk.

Forresten så var SLUG-venn Leonce Ndikumana på TV i dag og snakket om ny forskning om gjeld og kapitalfluk i Nord-Afrika. Her refereres det både til den norske og den tunisiske gjeldsrevisjonen. Også verdt en titt for deg som er interessert i illegitm gjeld i Nord-Afrika:

Vi kommer med mer bloggings senere i uka, så følg med!

– Catharina og Ingrid

Name’s Bond, Government Bond

Posted on Updated on

Et «Government bond» er en statsobligasjon, altså en obligasjon utstedt av en stat. Dette er i praksis snakk om salg av statsgjeld, eller et lånopptak. SLUG er opptatt av ansvarlig utlån og forebyggingen av oppbygging av ny illegitim og ubetalbar gjeld. Derfor jobber vi med Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. Slik det er i dag har vi nemlig ingen garanti for at Oljefondet ikke investerer i oppbyggingen av illegitim gjeld! Dette er uakseptabelt for et land som profilerer seg som pioneeren innen ansvarlig utlånspolitikk.

SLUG har jobbet med dette temaet en stund. I 2008 lanserte vi rapporten «Borrow My Pension» som for alvor rettet søkelyset mot problematikken rundt kjøp av statsobligasjoner. I år har vi leid inn en sørafrikansk økonom for å jobbe videre med å konkretisere hvordan man kan sikre ansvarlig utlån gjennom statsobligasjonskjøp. 22. november ble rapporten lansert på Frokostkjellern i Oslo. Rapportforfatter Leon Du Toit presenterte funnene i rapporten «Etisk Underskudd», SLUGs styreleder Catharina Bu holdt en appell og Mimir Kristjanson styrte en debatt mellom statssekretær Hilde Singsaas, FrPs utenrikspolitiske rådgiver Pål Arne Davidsen og politisk rådgiver i Amnesty Beate Ekeløve-Slydal.

Rapporten kan dere lese mer om på SLUGs nettsider. Her kommer noen godbiter fra lanseringen:

Styreleder Catharina Bu holdt en inspirerende appell på begynnelsen av lanseringen. Hun skrøyt av Regjeringens progressive gjeldspolitikk, men pekte på en viktig svakhet: Manglende retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
Styreleder Catharina Bu holdt en inspirerende appell på begynnelsen av lanseringen. Hun skrøyt av Regjeringens progressive gjeldspolitikk, men pekte på en viktig svakhet: Manglende retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
Rapportforfatteren Leon Du Toit slapper av med venner før debatten braker løs.
Rapportforfatteren Leon Du Toit slapper av med venner før presentasjonen sin.
Etiske retningslinjer finnes for bare for 80% av Oljefondets portefølje. Et etisk underskudd, fastslår Leon.
Etiske retningslinjer finnes for bare for 80% av Oljefondets portefølje. Et etisk underskudd, fastslår Leon.
Hva må vi gjøre nå? Gjenopplive debatten i Stortinget!
Hva må vi gjøre nå? Gjenopplive debatten i Stortinget!
Fra venstre: Ordstyrer Mimir Kristjansson, Beate Slydal fra Amnesty International, Pål Arne Davidsen fra FrP og statssekretær Hilde Singsaas (Ap).
Fra venstre: Ordstyrer Mimir Kristjansson, Beate Slydal fra Amnesty International, Pål Arne Davidsen fra FrP og statssekretær Hilde Singsaas (Ap).

Paneldeltakerne var enige i at rapporten er solid, viktig og konstruktiv, men alle hadde også sine problemer med rapportens konkrete forslag. Singsaas var, som alltid, skeptisk til at Oljefondet skulle bli for politisk om det innførte slike retningslinjer. Hun presiserte likevel at å sikre ansvarlige investeringer er noe de jobber med kontinuerlig og rapporten vil leses nøye i Finansdepartementet og Norges Bank. Pål Arne Davidsen synes forslaget som legges fram i rapporten er konstruktivt, men for detaljert. Han trakk fram behovet for samstemt politikk for utvikling, og at de manglende reglene for hvordan Oljefondet gir utlån bryter med samstemtheten. Beate Ekeløve-Slydal, på sin side, vil ha retningslinjer som går lenger enn det SLUGs rapport legger fram. Hun vil ha mer fokus på rettstaten og menneskerettighetsbrudd. Til slutt lovet Davidsen at FrP vil jobbe for at saken tas opp igjen i Stortinget. Debatten er altså ikke over.

Ca 30 stk møtte opp denne novemberkvelden på Frokostkjellern.
Ca 30 stk møtte opp denne novemberkvelden på Frokostkjellern.
Og etter debatten tok arrangørene seg en fortjent øl for å feire en vellykket debatt om Oljefondet som utlåner. Her styreleder og politisk rådgiver i SLUG.
Og etter debatten tok arrangørene seg en fortjent øl for å feire en vellykket debatt om Oljefondet som utlåner. Her styreleder og politisk rådgiver i SLUG.

Rapporten kan lastes ned her.

Gjeld på 1-2-3

Posted on Updated on

2.-4. november var SLUG på Globaliseringskonferansen med et innføringseminar, stand og strategiseminar.

Politisk rådgiver Ingrid H. Kvangraven, styreleder Catharina Bu og daglig leder Gina Ekholt utgjorde SLUG-teamet på Globaliseringskonferansen. Her på stand i samtale med en potensiell ny gjeldssletter?
Politisk rådgiver Ingrid H. Kvangraven, styreleder Catharina Bu og daglig leder Gina Ekholt utgjorde SLUG-teamet på Globaliseringskonferansen. Her på stand i samtale med en potensiell ny gjeldssletter?

«Gjeld er ikke et spørsmål om moral, det er et spørsmål om makt og politikk,» sa forsker i De Facto, Paul Bjerke til de oppmøtte på Globaliseringskonferansen . «Ideen om at land ikke kan gå konkurs er rett og slett feil,» fortsatte han, og viste til en rekke eksempler på privatpersoner, selskaper og land som har gått konkurs i løpet av de siste århundrene. Faktisk har mer enn 230 land har gått konkurs siden starten på 1800-tallet.

Må man betale gjelda? spør Paul Bjerke på Globaliseringskonferansen fredag 2. november.
Må man betale gjelda? spør Paul Bjerke på Globaliseringskonferansen fredag 2. november.

Sammen med Attac hadde SLUG invitert til introduksjonsmøte om gjeld med den enkle tittelen Gjeld på 1-2-3. Målet med møtet var å gi deltakerne en innføring i gjeldsproblematikk i Nord og Sør for å bygge litt muskler før konferansens større møter om økonomisk krise. Mens SLUG snakket om problemstillinger knyttet til utviklingslands gjeld, fokuserte Attac på gjeldskrisen i Europa. Paul Bjerke bidro med politiske refleksjoner rundt hva gjeld er og hvorvidt det må betales tilbake.

Publikum på Gjeld på 1-2-3. Til vår store glede var det over 50 oppmøtte!
Publikum på Gjeld på 1-2-3. Til vår store glede var det over 50 oppmøtte!

Gina Ekholt fra SLUG åpnet møtet med en introduksjon til gjeldskriser de siste 30 årene. Da latinamerikanske land gikk konkurs på begynnelsen av 1980-tallet skyldtes dette en årrekke med billige lån fra utlånsivrige banker, som etterhvert viste seg å bli svært dyre. Da gjeldskrisen traff det afrikanske kontinentet var det også tydelige eksempler på illegitim gjeld: lån hadde blitt gitt til diktatorer som en del av det geopolitiske spillet under den kalde krigen. Disse pengene hadde dessverre ikke gått til investeringer som kunne tjene befolkningen, men til privatfly, svømmebasseng og sko. I dag ser vi at overivrig utlånspraksis og et uregulert finansystem igjen har skylden for at land er i krise – denne gangen i Europa. Gjeldskriser er et globalt problem – og krever globale løsninger.

Daglig leder i SLUG, Gina Ekholt om hvordan vi kan ende syklusen av gjeldskriser.
Daglig leder i SLUG, Gina Ekholt om hvordan vi kan ende syklusen av gjeldskriser.

Petter Håndlykken fra Attac ga en grundig innføring i Europas gjeld, investeringer i statsobligasjoner og privat gjeld. Han la vekt på at en låneavtale legger det meste av ansvaret for framtida på den som opptar lån, og kan fortsette en slik praksis så lenge det er låntagerne som tar største delen av tapet. Så langt har de gjeldstyngede statene være ute av stand til å fordele regninga på en sosialt akseptabel måte, og folks harme over dette er rettferdig, understreket Håndlykken.

Så langt har statene være ute av stand til å fordele regninga på en sosialt akseptabel måte. "Folks harme over dette er rettferdig" sier Håndlykken fra Attac.
Så langt har statene være ute av stand til å fordele regninga på en sosialt akseptabel måte. «Folks harme over dette er rettferdig» sier Håndlykken fra Attac.

Fire mulige veier for å løse gjeldskriser:

1. Et land kan skape økonomisk vekst som er større enn gjeldsveksten. Dette er vanskelig, fordi for å skape vekst må man investere mer penger – penger som gjeldstyngede land ofte mangler.
2. Man kan redusere verdien av gjelda gjennom prisstigning: Staten kan altså ”låne” penger av sin egen sentralbank og bruke pengene til å betale gjeld. Dette er umulig for de gjeldstyngede landene i Europa fordi Eurolandene har felles valuta, så når den europeiske sentralbanken låner penger til stater må alle betale prisen.
3. Spare for å tilbakebetale ved å redusere utgifter, noe som gir mindre etterspørsel i økonomien, høyere arbeidsledighet og lavere skatteinntekter. Man kan også spare ved å øke skatteinntekter, men dette er svært vanskelig i land med en fattig befolkning.
4. La være å betale ved å si seg konkurs eller gjennom en gjeldsordning. I dette tilfelle vil de som har lånt ut pengene også måtte ta tapet.

SLUG mener at løsningen bør være en uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme som løser gjeldstvister på en rettferdig måte. En slik mekanisme må ta for seg alle typer gjeld: privat gjeld, statsobligasjoner, gjeld som har oppstått gjennom eksportkreditter og bilateral og multilateral gjeld. De samme prinsippene ble trukket frem av statssekretær Arvinn Gadgil da han snakket til FNs forsamling i New York forrige uke.