Møter med norske myndigheter

The Club of Auditors: Starten på en global bevegelse?

Posted on Updated on

Tirsdag 22. januar lanserte SLUG rapporten Exportable på Litteraturhuset.

På rapportlanseringen. Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: "We are ready to take responsibility".
Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: «We are ready to take responsibility».

Først la Kvangraven fram funnene i rapporten. Hun påpekte at gjeldsbevegelsen hadde håpet at Norges sletting av Skipseksportgjelda skulle få internasjonale ringvirkninger og skape et veiskille i internasjonal finans. Det fikk den ikke. For at den norske gjeldsrevisjonen skal få internasjonale ringvirkninger må den norske regjeringen:

1. Sørge for at den norske gjeldsrevisjonen blir en solid og god modell som andre land kan følge.

2. Fremme initiativet internasjonalt.

Ingrid presenterer
Ingrid fra SLUG slår fast hva som må til for å øke sjansene for at den norske gjeldsrevisjonene skal kunne skape ei veiskille i internasjonal finans.

Statssekretær Gadgil sa på seminaret at han er positiv til disse anbefalingene og at han også var skuffet over den minimale effekten den norske slettinga av Skipseksportgjelda hadde hatt internasjonalt. Han var åpen for ideer og anbefalinger til hvordan man kan gå fram for å fremme den norske revisjonen.

Det viste seg at tunisisk parlamentariker Mbarek hadde nettopp en slik anbefaling: Å opprette en klubb av likesinnede land som har gjennomført en gjeldsrevisjon. Hun foreslo Quito-klubben som navn ettersom Ecuador var det første landet som gjennomførte en gjeldsrevisjon. Quito-klubben kan være et alternativ til de kreditordrevne klubbene i Paris og London (Paris– og Londonklubbene).Quito-klubben er for land som tar ansvar for egen utlåns- og gjeldsportefølje. For land som anvender FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Gadgil sa seg positiv til en klubb med likesinnede land.

I SLUG håper vi at vi har vært med på å plante et frø som kan vokse til en global bevegelse for ansvarlig utlån og låneopptak, med Norge, Ecuador og Tunisia i spissen.

Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet en diskusjon mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.
Vi fikk høre mer fra de tunisiske damene vi hadde på besøk samme kveld, da Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet diskusjonen mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.

Name’s Bond, Government Bond

Posted on Updated on

Et «Government bond» er en statsobligasjon, altså en obligasjon utstedt av en stat. Dette er i praksis snakk om salg av statsgjeld, eller et lånopptak. SLUG er opptatt av ansvarlig utlån og forebyggingen av oppbygging av ny illegitim og ubetalbar gjeld. Derfor jobber vi med Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. Slik det er i dag har vi nemlig ingen garanti for at Oljefondet ikke investerer i oppbyggingen av illegitim gjeld! Dette er uakseptabelt for et land som profilerer seg som pioneeren innen ansvarlig utlånspolitikk.

SLUG har jobbet med dette temaet en stund. I 2008 lanserte vi rapporten «Borrow My Pension» som for alvor rettet søkelyset mot problematikken rundt kjøp av statsobligasjoner. I år har vi leid inn en sørafrikansk økonom for å jobbe videre med å konkretisere hvordan man kan sikre ansvarlig utlån gjennom statsobligasjonskjøp. 22. november ble rapporten lansert på Frokostkjellern i Oslo. Rapportforfatter Leon Du Toit presenterte funnene i rapporten «Etisk Underskudd», SLUGs styreleder Catharina Bu holdt en appell og Mimir Kristjanson styrte en debatt mellom statssekretær Hilde Singsaas, FrPs utenrikspolitiske rådgiver Pål Arne Davidsen og politisk rådgiver i Amnesty Beate Ekeløve-Slydal.

Rapporten kan dere lese mer om på SLUGs nettsider. Her kommer noen godbiter fra lanseringen:

Styreleder Catharina Bu holdt en inspirerende appell på begynnelsen av lanseringen. Hun skrøyt av Regjeringens progressive gjeldspolitikk, men pekte på en viktig svakhet: Manglende retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
Styreleder Catharina Bu holdt en inspirerende appell på begynnelsen av lanseringen. Hun skrøyt av Regjeringens progressive gjeldspolitikk, men pekte på en viktig svakhet: Manglende retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
Rapportforfatteren Leon Du Toit slapper av med venner før debatten braker løs.
Rapportforfatteren Leon Du Toit slapper av med venner før presentasjonen sin.
Etiske retningslinjer finnes for bare for 80% av Oljefondets portefølje. Et etisk underskudd, fastslår Leon.
Etiske retningslinjer finnes for bare for 80% av Oljefondets portefølje. Et etisk underskudd, fastslår Leon.
Hva må vi gjøre nå? Gjenopplive debatten i Stortinget!
Hva må vi gjøre nå? Gjenopplive debatten i Stortinget!
Fra venstre: Ordstyrer Mimir Kristjansson, Beate Slydal fra Amnesty International, Pål Arne Davidsen fra FrP og statssekretær Hilde Singsaas (Ap).
Fra venstre: Ordstyrer Mimir Kristjansson, Beate Slydal fra Amnesty International, Pål Arne Davidsen fra FrP og statssekretær Hilde Singsaas (Ap).

Paneldeltakerne var enige i at rapporten er solid, viktig og konstruktiv, men alle hadde også sine problemer med rapportens konkrete forslag. Singsaas var, som alltid, skeptisk til at Oljefondet skulle bli for politisk om det innførte slike retningslinjer. Hun presiserte likevel at å sikre ansvarlige investeringer er noe de jobber med kontinuerlig og rapporten vil leses nøye i Finansdepartementet og Norges Bank. Pål Arne Davidsen synes forslaget som legges fram i rapporten er konstruktivt, men for detaljert. Han trakk fram behovet for samstemt politikk for utvikling, og at de manglende reglene for hvordan Oljefondet gir utlån bryter med samstemtheten. Beate Ekeløve-Slydal, på sin side, vil ha retningslinjer som går lenger enn det SLUGs rapport legger fram. Hun vil ha mer fokus på rettstaten og menneskerettighetsbrudd. Til slutt lovet Davidsen at FrP vil jobbe for at saken tas opp igjen i Stortinget. Debatten er altså ikke over.

Ca 30 stk møtte opp denne novemberkvelden på Frokostkjellern.
Ca 30 stk møtte opp denne novemberkvelden på Frokostkjellern.
Og etter debatten tok arrangørene seg en fortjent øl for å feire en vellykket debatt om Oljefondet som utlåner. Her styreleder og politisk rådgiver i SLUG.
Og etter debatten tok arrangørene seg en fortjent øl for å feire en vellykket debatt om Oljefondet som utlåner. Her styreleder og politisk rådgiver i SLUG.

Rapporten kan lastes ned her.

Et lite skritt for bedre retningslinjer, et stort skritt for SLUG!

Posted on Updated on

Blide SLUGere
Blide SLUGere med nye retningslinjer i hendene

Prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak ble lansert i går kveld: se SLUG-nettsak Historiske retningslinjer for ansvarlig utlån. Dette er noe SLUG og resten av gjeldsbevegelsen har jobbet for i årevis.

Yuefen Li åpner debatten
Yuefen Li åpner debatten. I panelet på scena (f.v.): Jurist Anna Gelpern, Léonce Ndikumana, Deputy Secretary-General i UNCTAD - Draganof, og leder av Jubilee USA - Eric LeCompte.

Lederen av prosjektet, Yuefen Li, åpnet debatten med noen fine ord om hvor mye støtte prinsippene har fått rundt om i verden, og så holdt Léonce åpningstalen. I talen understreket han behovet for å også fokusere på illegitim gjeld og ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland. Likevel ønsket han retningslinjene velkommen som et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Deretter tok vår amerikanske kollega, Eric Lecompte over ordet og var ordstyrer for resten av seminaret. Før han åpnet for at paneldeltakerne kunne gi sine presentasjoner, sa han noen korte ord om sivilsamfunns standpunkt (at prinsippene ikke går så langt som vi skulle ønsket, men at de er et godt utgangspunkt å jobbe ut ifra, osv).

I panelet satt  det representanter fra departement i Nepal, Brasil, Tyskland, Italia, og Astrid Helle Ajamay fra FN-avdelinga i norske UD. Representanene ga støtte til prinsippene, og så ga Yuefen en kort oppsummering av Argentinas posisjon, som lød: Argentina støtter prinsippene.

Astrid
Astrid Ajamay forteller i talen sin at Norge ikke bare har støttet dette prosjektet finansielt, men de støtter det også politisk.

Etter paneldeltakerne hadde gitt sine innlegg ble det åpnet for spørsmål fra salen. En canadisk professor spurte om innenlandsgjeld og kapitalflyt, en finsk professor spurte om finanssektoren og finansregulering og jeg spurte om paneldeltakerne var villige til å jobbe paralellt med en ny gjeldsslettemekanisme nå som en tredjedel av lavinntektsland står i fare for å havne i gjeldskrise. Yuefen og Léonce svarte godt på flere av disse spørsmålene; Yuefen dekket hvordan UNCTAD arbeider med temaene og Léonce dekket ulovlik kapitalflyt.

Til min store glede kunne faktisk Yuefen melde at UNCTAD er i gang med noe arbeid på en ny gjeldsslettemekanisme som de skal legge fram for FNs generalforsamling i høst (!). Dette er viktig for oss i SLUG, og for Norge, siden vi begge har uttalt at vi vil jobbe for dette.

Astrid fra Norge påpekte at om vi skal klare å få implementert slik prinsipp, bør vi samle flere aktører når vi skal snakke om det. Det er uheldig at UNCTADs toppmøte er samtidig som vårmøtene. Dette er et godt poeng som UNCTAD-sekretariatet tar veldig seriøst. Sekretariatet har konsultert med svært mange svært mangfoldige grupper, så vi håper «The Principles +5» som folk allerede kaller det, for det første ikke vil være samtidig som Verdensbankens og IMFs vårmøter, og for det andre, inkluderer flere FN-organisasjoner i diskusjonen.

Dr. Sami forteller om Islams syn på gjeld og lån
Dr. Sami forteller om Islams syn på gjeld og lån

Etter paneldebatten ga sjefsøkonom i Islamic Development Bank (IDB) Dr. Sami, input på hvordan IDB allerede implementerer mange av prinsippene for ansvarlig utlån. Otavio fra Brasils gjeldshåndteringsavdeling ga deretter en presentasjon av hvordan Brasil har brukt ti år på å implementere omtrent alle prinsippene for låneopptak som refereres til i UNCTAD-studien. Jeg hadde en utrolig interessant samtale med ham tidligere den dagen, hvor han forklarte nøye hva dette innebar, og fortalte om hvordan Brasil nå assisterer andre land i å implementere institusjoner som sikrer ansvarlig låneopptak – for det meste latinamerikanske land, men han hadde også vært i Mosambikk, for eksempel.

Jurist Anna Gelpern har skrevet om styrker og svakheter ved forskjellige implementeringsstrategier
Jurist Anna Gelpern har skrevet om styrker og svakheter ved forskjellige strategier for å implementere prinsippene.

Den siste til å snakke var jurist Anna Gelpern, som har skrevet denne studien om hvordan prinsippene kan og bør implementeres. Hadde også drukket en uformell kaffe med henne tidligere på dagen, da hun blant annet hadde gitt konkrete oppfordringer til hva vi som sivilsamfunn kan gjøre for å støtte opp om denne prosessen (en spennende idé jeg forhåpentligvis kan komme tilbake til i et senere blogginnlegg).

Det er spennende tider for en gjeldsaktivist. Nå har vi påbegynt en prosess med å jobbe for retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak. Neste steg vil bli å fremme prinsippene og sikre at de blir tatt seriøst av å mange som mulig, og forhåpentligvis styrke dem. Da vi minglet etter lanseringen var over, plukket vi opp mye interessant informasjon, blant annet om hvordan USA og Kina forholder seg til prinsippene (ikke bare negativt!).

SLUG (t.v.), UNCTAD (Yuefen i midten) og Utenriksdepartementet (t.h.) har en felles interesse av at gjeld forblir i UNCTADs mandat.
SLUG (meg t.v.), UNCTAD (Yuefen i midten) og Utenriksdepartementet (Kåre t.h.) har en felles interesse av at gjeld forblir en del av UNCTADs mandat.

Samtidig som prinsippene nå har blitt lansert, diskuteres det altså om man skal fjerne gjeld fra UNCTADs mandat. Norge forhandler i JUSSCANNZ-gruppa (Japan, USA, Sveits, Canada, New Zealand, Tyrkia og Israel) og kjemper for at gjeld skal bli en del av slutterklæringen. SLUG gir innspill.

FNs medlemsland har nå to dager til på seg til å komme til enighet.

Følg med videre.

Ingrid

SLUG gir SV klar beskjed

Posted on

SLUG dro på høring med SV i Stortinget denne uka, og ga dem beskjed om hva vi synes de bør prioritere i budsjettforhandlingene med de andre regjeringspartiene. Lars Egeland åpnet med å gi beskjed om at dette budsjettåret er det strammeste i rødgrønn periode, og at vi derfor burde komme med løsninger som ikke kun innebærer økt pengebruk. SLUG var én av over tretti organisasjoner, så vi fattet oss i korthet.

Kristian gir SV beskjed

Styreleder i SLUG, Kristian Jahren Øvretveit, spilte inn følgende:

Kapittel 172 – gjeldsslette og gjeldsrelaterte tiltak
SLUG er svært fornøyd med en økning i gjeldsposten i statsbudsjettet for 2012, etter flere år med kutt. Vi håper posten fortsetter å øke, slik at Norge kan innfri løftene i Soria Moria II om en progressiv gjeldspolitikk.

Etter kutt på omkring 100 millioner kroner fra 2007 (367 millioner kroner) til 2009 (270 millioner) og en stans i kuttene i statsbudsjettet fra 2010 er det positivt at posten endelig økte igjen, med 25 millioner kroner i statsbudsjettet for 2012. SLUG vil likevel benytte denne anledningen til å minne om at på tross av denne økningen er det viktig med ytterlige bevilgninger for å fortsette Norges progressive gjeldspolitikk.

I dag ser vi at den gjeldssletten som har blitt gitt i løpet av dette tiåret ikke er nok. Fortsatt betaler utviklingsland om lag 200 milliarder dollar i gjeldsbetjening hvert år. Det er nesten dobbelt så mye som årlig gis i bistand. Ifølge IMF er en fjerdedel av landene som har fått gjeldsslette gjennom gjeldssletteinitiativet for fattige gjeldstyngede land (HIPC) og en tredjedel av alle lavinntektsland i dag i stor risiko for å havne i nye gjeldskriser. Dette er bekymrende, særlig nå som Verdensbankens Global Economic Prospects (2012) spår sterk tilbakegang i verdensøkonomier framover og gjeldssletteinitiativene HIPC og MDRI er i sin sluttfase. Nye løsninger må på bordet, og SLUG mener at Norge både kan og bør ta en ledende rolle i denne prosessen, blant annet ved å vise at gjeldsslette fortsatt er en sentral prioritering i norsk utviklingspolitikk.

SLUG er positiv til at Regjeringen vil fortsette sin toneangivende rolle for gjeldsslette og internasjonale retningslinjer for ansvarlig långiving slik det skrives i statsbudsjettet for 2012.  Regjeringen har i Soria Moria II uttalt at de vil gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon, arbeide med retningslinjer for ansvarlig finansiering, og arbeide for å opprette en ny internasjonal gjeldsslettemekanisme. Dette er alle tiltak som krever politisk vilje, men som samtidig er avhengig av økonomisk støtte.

SLUG mener derfor at bevilgningene på sikt bør økes til 2007-nivå (367 millioner kroner) dersom Norge skal kunne fortsette å ha en toneangivende rolle for gjeldsslette og internasjonale retningslinjer for ansvarlig långiving.

I tillegg mener SLUG det er viktig at bedre retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner utformes, for at Norge skal kunne føre en mer samstemt utlånspolitikk.  SLUG støtter derfor PRESS sitt forslag om å bevilge midler til Statsbudsjettet for 2013 for å finansiere et utvalg som skal utforske hvordan utforme etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner.

SLUG takker for muligheten til å komme med innspill til prioriteringer i statsbudsjettet for 2013