Arrangementer

Etikkløst utlån (SLUG & ATTAC)

Posted on Updated on

I fjor lanserte vi rapporten Etisk Underskudd som er skrevet av den sørafrikanske økonomen Leon du Toit. Rapporten handler de investeringene til Oljefondet som ikke er underlagt et etisk rammeverk, nemlig kjøp av statsobligasjoner. Til vår store glede ble det bra oppmøte når vi forrige uke lanserte rapporten på Universitetet i Bergen.

Mens SLUG lanserte rapporten Etisk Underskudd, introduserte Ingrid Hjertaker Attac-rapporten «Norge som kreditor» og Luís Bernardo fra Attac Portugal ga et innblikk i konsekvensene i Sør-Europa. Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen ble med på diskusjonen etterpå, og fortalte om de alternativene som sosiale bevegelser og fagbevegelsen i Europa nå samler seg om for å få et mer demokratisk og sosialt Europa.

Statsobligasjonskjøp er i praksis utlån!
Å utstede en statsobligasjoner betyr å selge et gjeldsbrev. Dermed blir en slik utstedelse i praksis å ta opp et lån. Den som kjøper statsobligasjonen kjøper gjeld og blir da i praksis en långiver. Slike utlån og låneopptak reguleres ikke av noe internasjonalt rammeverk. I steden er det kredittratingbyråene som dominerer.

Leon 1
Leon forklarer ideen bak SLUG-rapporten Etisk Underskudd. Ideen er at Oljefondet kun bør investere i statsobligasjonene til land som er ansvarlige låntakere. Rapporten foreslår forskjellige mål på åpenhet som kan anvendes i en definisjon av en ansvarlig låntaker.
Portugal
Luis fra Attac Portugal gir førstehåndserfaringene sine med krisa i Europa.
Ingrid Hjertaker
Ingrid Hjertaker presenterer rapporten «På den andre sida av finanskrisa – Norge som kreditor», hvor hun har undersøkt Norges utlån til EUs krisefond og IMF, eierskap i statsgjeld, norske bankers rolle i krisa i Europa, og konsekvensene av vår kreditorrolle.
Hvor SPU investerer
Leon viser hvor Oljefondet investerer. Utviklingslands statobligasjoner blir mer og mer attraktive nå som vesten er i gjeldskrise.

Tusen takk til Øyvind og Marion fra Attac-Bergen for organiseringen av dette seminaret!

Les blogginnlegget fra lanseringen av rapporten i Oslo: Name’s Bond, Government Bond.

Advertisements

Gjeld på film

Posted on

For første gang har SLUG vært med på å arrangere filmfestivalen Human Rights/Human Wrongs. Sammen med resten av Menneskerettighetshuset har vi organisert, diskutert og spikret to filmvisninger som belyste koblingen mellom gjeld og MR.

Vi har jobbet med denne koblingen siden vi skrev en rapport på tema i 2010. Siden den gang har vi jobbet med koblingen på flere måter, blant annet gjennom dokumentarfilmen Debt Justice, fotoutstillingen Kubamba og Gjeldsbrevet «Gjeld og menneskerettigheter».  Det var derfor en ære for oss å endelig få muligheten til å invitere FNs ekspert på gjeld og menneskerettigheter, Dr. Cephas Lumina, til Oslo. Vi inviterte ham til å sitte i et panel med Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet for å diskutere skyldspørsmål før visningen av filmen Payback.

Festivalåpningen: Nora Sveaas introduserer filmskaperne og aktivistene Stalin K fra India og Ngawang Choephel fra Tibet.
Festivalåpningen: Nora Sveaas introduserer filmskaperne og aktivistene Stalin K fra India og Ngawang Choephel fra Tibet.
Hilde Reinsertsen (t.v.) ledet samtalen mellom Dr. Lumina og Andrew Kroglund på Parkteateret.
Hilde Reinsertsen (t.v.) ledet samtalen mellom Dr. Lumina og Andrew Kroglund på Parkteateret.
Etter debatten og filmvisningen hygget vi oss med noen øl og konsert på Parkteateret. Her er Ketil (leder for festivalen), Trine (frivilligansvarlig), Espen (Burmakomiteen) og Ingrid fra SLUG.
Etter debatten og filmvisningen hygget vi oss med noen øl og konsert på Parkteateret. Her er Ketil (leder for festivalen), Trine (frivilligansvarlig), Espen (Burmakomiteen) og Ingrid fra SLUG.
Magnus (Fellesrådet for Afrika) tok med Justin Pierca fra SOAS for å se Dr. Lumina og Kroglund debattere.
Magnus fra Fellesrådet for Afrika tok med professoren Justin Pierca fra SOAS for å se Dr. Lumina og Kroglund debattere.

Vi var så heldige å få booket One Day I’ll Be A Little Old Lady for å spille for oss etter filmen, og til SLUGernes store glede begynte de konserten med en gjeldsslettesang!


Vi passet selvfølgelig på å utnytte Luminas besøk i Oslo til det fulle. Vi tok ham med til UD for å møte statssekretær Arvinn Gadgil og til Forum for Utvikling og Miljø for å møte andre organisasjoner. Hvor enn han ble introdusert, snakket Lumina entusiastisk om retningslinjene han har utarbeidet som skal sikre at gjeld ikke går på bekostning av menneskerettigheter. Dessverre har retningslinjene møtt en del motstand hos vestlige land.

Representanter fra GIEK, FN-sambandet og KFUK-KFUM kom for å høre Dr. Lumina lansere retningslinjene i Oslo.
Representanter fra GIEK, FN-sambandet og KFUK-KFUM kom for å høre Dr. Lumina lansere retningslinjene i Oslo.
Dr. Lumina forteller om prosessen bak retningslinjene og reaksjonene han har fått hos de internasjonale finansinstitusjonene.
Dr. Lumina forteller om prosessen bak retningslinjene og reaksjonene han har fått hos de internasjonale finansinstitusjonene.

I tillegg til innledningen med Dr. Lumina, arrangerte SLUG også visningen av filmen «Life and Debt» om IMFs inntog i Jamaica og ødeleggende betingelser. Tre videregående klasser kom for å få med seg begivenheten.

Gina fra SLUG ga elevene en introduksjon til tematikken før vi rullet filmen.
Gina fra SLUG ga elevene en introduksjon til tematikken før vi rullet filmen.
Spente elever før filmvisningen på Parkteateret.
Spente elever før filmvisningen på Parkteateret.

Les mer om filmfestivalen og om gjeld og MR.

The Club of Auditors: Starten på en global bevegelse?

Posted on Updated on

Tirsdag 22. januar lanserte SLUG rapporten Exportable på Litteraturhuset.

På rapportlanseringen. Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: "We are ready to take responsibility".
Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: «We are ready to take responsibility».

Først la Kvangraven fram funnene i rapporten. Hun påpekte at gjeldsbevegelsen hadde håpet at Norges sletting av Skipseksportgjelda skulle få internasjonale ringvirkninger og skape et veiskille i internasjonal finans. Det fikk den ikke. For at den norske gjeldsrevisjonen skal få internasjonale ringvirkninger må den norske regjeringen:

1. Sørge for at den norske gjeldsrevisjonen blir en solid og god modell som andre land kan følge.

2. Fremme initiativet internasjonalt.

Ingrid presenterer
Ingrid fra SLUG slår fast hva som må til for å øke sjansene for at den norske gjeldsrevisjonene skal kunne skape ei veiskille i internasjonal finans.

Statssekretær Gadgil sa på seminaret at han er positiv til disse anbefalingene og at han også var skuffet over den minimale effekten den norske slettinga av Skipseksportgjelda hadde hatt internasjonalt. Han var åpen for ideer og anbefalinger til hvordan man kan gå fram for å fremme den norske revisjonen.

Det viste seg at tunisisk parlamentariker Mbarek hadde nettopp en slik anbefaling: Å opprette en klubb av likesinnede land som har gjennomført en gjeldsrevisjon. Hun foreslo Quito-klubben som navn ettersom Ecuador var det første landet som gjennomførte en gjeldsrevisjon. Quito-klubben kan være et alternativ til de kreditordrevne klubbene i Paris og London (Paris– og Londonklubbene).Quito-klubben er for land som tar ansvar for egen utlåns- og gjeldsportefølje. For land som anvender FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Gadgil sa seg positiv til en klubb med likesinnede land.

I SLUG håper vi at vi har vært med på å plante et frø som kan vokse til en global bevegelse for ansvarlig utlån og låneopptak, med Norge, Ecuador og Tunisia i spissen.

Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet en diskusjon mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.
Vi fikk høre mer fra de tunisiske damene vi hadde på besøk samme kveld, da Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet diskusjonen mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.

Name’s Bond, Government Bond

Posted on Updated on

Et «Government bond» er en statsobligasjon, altså en obligasjon utstedt av en stat. Dette er i praksis snakk om salg av statsgjeld, eller et lånopptak. SLUG er opptatt av ansvarlig utlån og forebyggingen av oppbygging av ny illegitim og ubetalbar gjeld. Derfor jobber vi med Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. Slik det er i dag har vi nemlig ingen garanti for at Oljefondet ikke investerer i oppbyggingen av illegitim gjeld! Dette er uakseptabelt for et land som profilerer seg som pioneeren innen ansvarlig utlånspolitikk.

SLUG har jobbet med dette temaet en stund. I 2008 lanserte vi rapporten «Borrow My Pension» som for alvor rettet søkelyset mot problematikken rundt kjøp av statsobligasjoner. I år har vi leid inn en sørafrikansk økonom for å jobbe videre med å konkretisere hvordan man kan sikre ansvarlig utlån gjennom statsobligasjonskjøp. 22. november ble rapporten lansert på Frokostkjellern i Oslo. Rapportforfatter Leon Du Toit presenterte funnene i rapporten «Etisk Underskudd», SLUGs styreleder Catharina Bu holdt en appell og Mimir Kristjanson styrte en debatt mellom statssekretær Hilde Singsaas, FrPs utenrikspolitiske rådgiver Pål Arne Davidsen og politisk rådgiver i Amnesty Beate Ekeløve-Slydal.

Rapporten kan dere lese mer om på SLUGs nettsider. Her kommer noen godbiter fra lanseringen:

Styreleder Catharina Bu holdt en inspirerende appell på begynnelsen av lanseringen. Hun skrøyt av Regjeringens progressive gjeldspolitikk, men pekte på en viktig svakhet: Manglende retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
Styreleder Catharina Bu holdt en inspirerende appell på begynnelsen av lanseringen. Hun skrøyt av Regjeringens progressive gjeldspolitikk, men pekte på en viktig svakhet: Manglende retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
Rapportforfatteren Leon Du Toit slapper av med venner før debatten braker løs.
Rapportforfatteren Leon Du Toit slapper av med venner før presentasjonen sin.
Etiske retningslinjer finnes for bare for 80% av Oljefondets portefølje. Et etisk underskudd, fastslår Leon.
Etiske retningslinjer finnes for bare for 80% av Oljefondets portefølje. Et etisk underskudd, fastslår Leon.
Hva må vi gjøre nå? Gjenopplive debatten i Stortinget!
Hva må vi gjøre nå? Gjenopplive debatten i Stortinget!
Fra venstre: Ordstyrer Mimir Kristjansson, Beate Slydal fra Amnesty International, Pål Arne Davidsen fra FrP og statssekretær Hilde Singsaas (Ap).
Fra venstre: Ordstyrer Mimir Kristjansson, Beate Slydal fra Amnesty International, Pål Arne Davidsen fra FrP og statssekretær Hilde Singsaas (Ap).

Paneldeltakerne var enige i at rapporten er solid, viktig og konstruktiv, men alle hadde også sine problemer med rapportens konkrete forslag. Singsaas var, som alltid, skeptisk til at Oljefondet skulle bli for politisk om det innførte slike retningslinjer. Hun presiserte likevel at å sikre ansvarlige investeringer er noe de jobber med kontinuerlig og rapporten vil leses nøye i Finansdepartementet og Norges Bank. Pål Arne Davidsen synes forslaget som legges fram i rapporten er konstruktivt, men for detaljert. Han trakk fram behovet for samstemt politikk for utvikling, og at de manglende reglene for hvordan Oljefondet gir utlån bryter med samstemtheten. Beate Ekeløve-Slydal, på sin side, vil ha retningslinjer som går lenger enn det SLUGs rapport legger fram. Hun vil ha mer fokus på rettstaten og menneskerettighetsbrudd. Til slutt lovet Davidsen at FrP vil jobbe for at saken tas opp igjen i Stortinget. Debatten er altså ikke over.

Ca 30 stk møtte opp denne novemberkvelden på Frokostkjellern.
Ca 30 stk møtte opp denne novemberkvelden på Frokostkjellern.
Og etter debatten tok arrangørene seg en fortjent øl for å feire en vellykket debatt om Oljefondet som utlåner. Her styreleder og politisk rådgiver i SLUG.
Og etter debatten tok arrangørene seg en fortjent øl for å feire en vellykket debatt om Oljefondet som utlåner. Her styreleder og politisk rådgiver i SLUG.

Rapporten kan lastes ned her.

Kubamba avsluttes i Bergen

Posted on Updated on

I slutten av mai arrangerte SLUG-Bergen en liten sammenkomst i forbindelse med Kubamba-utstillingens avslutning. Da hadde bildene hengt en uke på Studentsenteret og en måned på Det Akademiske Kvarter.

Vi begynte arrangementet med en liten presentasjon av lokallaget, som etter oppstarten denne våren har bestått av ti engasjerte studenter. For å gi en introduksjon til de oppmøtte om utstillingens tema,  forholdet mellom gjeldsslette og menneskerettigheter, viste vi SLUG-filmen Debt Justice (filmen er tilgjengelig på YouTube).

Det ble servert saft, kake og focaccia til de omtrent tretti oppmøtte studentene. Etter filmen fortalte Ingrid litt om SLUGs arbeid i Norge og internasjonalt, og om bakgrunnen for utstillingen. Vi avsluttet med litt mingling og diskusjon om gjeld og gjeldsslette, samtidig som vi så på bildene sammen. Se bilder fra utstillingen i Bergen.

Vi i lokallaget i Bergen håper på å kunne holde lignende arrangementer fremover og tar gjerne i mot flere medlemmer! Ta kontakt på bergen@slettgjelda.no hvis du har lyst til å lære mer eller engasjere deg.

Utstillingen skal vises rundt om i landet, så hvis du er interessert i å ta den i mot eller vet om noen som kan være interessert i å hjelpe til, så ta kontakt!

Charlotte Kildal, lokallagsleder i Bergen

Kubamba i Bergen

Posted on Updated on

Utstillingen “Kubamba – Gjeld og kvinners helse” har kommet seg over fjellene og er nå i Bergen! Bildene henger nå på sin andre uke på Det Akademiske Kvarter, og vil henge frem til 18. mai. En del av utstillingen har den siste uka også hengt på Studentsenteret, og dermed vært synlig for mange studenter. Vi gleder oss til å vise utstillingen til enda fler den siste uken! I anledning avslutning av utstillingen vil vi holde et arrangement fredag 18.mai, mer informasjon om dette oppdateres fortløpende på facebookhendelsen;

Utstillingen viser enkeltmenneskers erfaringer med gjeldsslette i et utviklingsland. Kubamba betyr «forbedringer» på det zambiske språket tonga, og utstillingen forteller om endringene i Zambias helsetilbud etter gjeldssletten i 2006, men også om at mye fortsatt bør forbedres. Kvarteret holder åpent fra 11.30 – 23.00.

Ta deg en tur til 3.etg på Kvarteret og titt på de fine bildene!

De fargerike bildene har lyst opp Vrimlearealet på Studentsenteret den siste uken.

Vi håper du tar turen innom! Vil du lære mer om gjeld og utvikling? Vi er et nyoppstartet lokallag i Bergen og vil gjerne ha flere medlemmer.

Ta kontakt på: bergen@slettgjelda.no

Kina i Afrika: Drage i Norges bakgård?

Posted on

På mandag ble heldagsseminaret ”Kina i Afrika: Drage i Norges bakgård” arrangert av Fritt Ord, i samarbeid med Norad og Senter for utvikling og miljø (UiO).  Debatten holdt et høyt nivå, med åpningstale av Utviklingsministeren, key-note tale av Dr. Li Xiaoyun og en rekke anerkjente akademikere i panelet. Heikki Holmås åpnet seminaret med å utfordre seminarets undertittel hvor han fastslo: ”Det er riktig at Kina er stort, men Kina er likevel ingen drage. Og Afrika er ingen ”bakgård”, verken Norges eller andres”. Var kanskje undertittelen ment spøkefullt?

Kinas investeringer i Afrika var et tema vi begynte å arbeide med i 2008, da SLUG sammen med Fellesrådet for Afrika produserte rapporten China in Africa – lending, policy space and governance (skrevet av Martine Dahle Huse og Stephen L. Muyakwa).

Dr. Li Xiaoyun forteller om den kinesiske konteksten, og for muligheten for partnerskap mellom Kina og Afrika.
Dr. Li Xiaoyun forteller om den kinesiske konteksten, og for muligheten for partnerskap mellom Kina og Afrika.

De siste årene har Kinas økte tilstedeværelse på det afrikanske kontinentet uroet mange europeere. Mens  USA og Europa er kriserammede, vender afrikanske land seg mot Øst, og inngår stadig flere avtaler med Kina om bistand, lån og handel. Det er ikke bare SLUG som er opptatt av Kina som utlåner i Norge. En Aftenposten-journalist kom oss i forkjøpet på mandag, og stilte et spørsmål til panelet om hva konsekvensene blir for afrikanske lands gjeldsbyrder. Kineserne har forlengst overtatt Verdensbankens posisjon som den største långiveren til utviklingsland.

Fra sommeren 2008 til sommeren 2010 inngikk Verdensbanken og utviklingsland nye låneavtaler verd 17 milliarder dollar. I samme periode lånte Kina ut 110 milliarder dollar (les Afrikas store kreditor). Paneldeltakeren Jonathan Holslag fortalte at afrikanske land til sammen skyldte kineserne 85 milliarder dollar i 2010. Han påpekte videre at denne mengden med nye lån ikke ser ut til å være bærekraftig for mange afrikanske land.

Paneldeltaker Cathrine Gegout  hadde en forfriskende presentasjon om hvordan vi europeere egentlig er ganske like kineserne i oppførselen vår i Afrika. Vi er i hvert fall ikke noe bedre, påpekte hun. Samtidig er det mange forskjeller i hvordan vi driver bistand.

Steven Kuo som satt med Gegout i panelet, uttrykte stor skepsis til vestlig innblanding i Afrika. Han påpekte at vestlig bistand og lån som knyttes til markedsliberalisme, godt styresett og menneskerettigheter, ikke har fungert i Afrika. Kuo pekte også på den bisarre kritikken vesten kommer med av Kina for å oversvømme afrikanske markeder med billige kinesiske varer. Dette ville jo aldri skjedd, hadde ikke afrikanske land bøyd seg for Verdensbankens og IMFs krav om å liberalisere markedene sine.

Kina knytter også krav til lån og bistand, men en annen type krav enn det vestlige land stiller. I stedet for å be om demokratisering, ber Kina om tilgang på naturressurser. I stedet for å tilby finansiell bistand, tilbyr de å bygge ut infrastruktur.

SLUG har jobbet en del med såkalte kondisjonaliteter, altså krav man knytter til lån eller bistand. Vi mener nasjonalt eierskap til utvikling er viktig og riktig. Det er riktig ut ifra et moralsk synspunkt, da alle land bør ha rett til selvbestemmelse over egen politikk. Det har også vist seg at utviklingsstrategier som er forankret i nasjonalt eierskap er de mest effektive. De fleste donorer har anerkjent dette prinsippet.  Videre er betingelser som åpenhet rundt budsjettprosesser et krav de fleste aksepterer som uproblematisk. Det som kan være positivt med den nye konkurransen om Afrika, mellom EU og Kina, er at afrikanske land får flere valgmuligheter og står i en posisjon hvor de kan takke nei til Verdensbanken, og ja til Kina eller Brasil.

Jean-Yves Haine (University of Toronto), Catherine Gegout (Nottingham University), Steven Kuo (University of Saint Andrews) og Jonathan Holslag (Brussels Institute of Contemporary China Studies)
Jean-Yves Haine (University of Toronto), Catherine Gegout (Nottingham University), Steven Kuo (University of Saint Andrews) og Jonathan Holslag (Brussels Institute of Contemporary China Studies)

Tross et mangfold av stemmer representert i panelet, var ingen fra selveste ”bakgården”. En paneldeltaker foreslo at både kinesiske og europeiske donorer helst bør gå utenom de korrupte regjeringene når de skal yte bistand. Vi stiller oss skeptisk til denne pasifiseringen av afrikanske politikere: For å kunne opptre som ansvarlige donorer og långivere må man også forhøre seg med mottakerne. Et minimum bør være å invitere dem til konferanser som handler om utvikling på deres kontinent. Kanskje var ikke seminarets undertittel spøkefullt ment likevel?