Måned: mai 2012

Kubamba i Bergen

Posted on Updated on

Utstillingen “Kubamba – Gjeld og kvinners helse” har kommet seg over fjellene og er nå i Bergen! Bildene henger nå på sin andre uke på Det Akademiske Kvarter, og vil henge frem til 18. mai. En del av utstillingen har den siste uka også hengt på Studentsenteret, og dermed vært synlig for mange studenter. Vi gleder oss til å vise utstillingen til enda fler den siste uken! I anledning avslutning av utstillingen vil vi holde et arrangement fredag 18.mai, mer informasjon om dette oppdateres fortløpende på facebookhendelsen;

Utstillingen viser enkeltmenneskers erfaringer med gjeldsslette i et utviklingsland. Kubamba betyr «forbedringer» på det zambiske språket tonga, og utstillingen forteller om endringene i Zambias helsetilbud etter gjeldssletten i 2006, men også om at mye fortsatt bør forbedres. Kvarteret holder åpent fra 11.30 – 23.00.

Ta deg en tur til 3.etg på Kvarteret og titt på de fine bildene!

De fargerike bildene har lyst opp Vrimlearealet på Studentsenteret den siste uken.

Vi håper du tar turen innom! Vil du lære mer om gjeld og utvikling? Vi er et nyoppstartet lokallag i Bergen og vil gjerne ha flere medlemmer.

Ta kontakt på: bergen@slettgjelda.no

Kina i Afrika: Drage i Norges bakgård?

Posted on

På mandag ble heldagsseminaret ”Kina i Afrika: Drage i Norges bakgård” arrangert av Fritt Ord, i samarbeid med Norad og Senter for utvikling og miljø (UiO).  Debatten holdt et høyt nivå, med åpningstale av Utviklingsministeren, key-note tale av Dr. Li Xiaoyun og en rekke anerkjente akademikere i panelet. Heikki Holmås åpnet seminaret med å utfordre seminarets undertittel hvor han fastslo: ”Det er riktig at Kina er stort, men Kina er likevel ingen drage. Og Afrika er ingen ”bakgård”, verken Norges eller andres”. Var kanskje undertittelen ment spøkefullt?

Kinas investeringer i Afrika var et tema vi begynte å arbeide med i 2008, da SLUG sammen med Fellesrådet for Afrika produserte rapporten China in Africa – lending, policy space and governance (skrevet av Martine Dahle Huse og Stephen L. Muyakwa).

Dr. Li Xiaoyun forteller om den kinesiske konteksten, og for muligheten for partnerskap mellom Kina og Afrika.
Dr. Li Xiaoyun forteller om den kinesiske konteksten, og for muligheten for partnerskap mellom Kina og Afrika.

De siste årene har Kinas økte tilstedeværelse på det afrikanske kontinentet uroet mange europeere. Mens  USA og Europa er kriserammede, vender afrikanske land seg mot Øst, og inngår stadig flere avtaler med Kina om bistand, lån og handel. Det er ikke bare SLUG som er opptatt av Kina som utlåner i Norge. En Aftenposten-journalist kom oss i forkjøpet på mandag, og stilte et spørsmål til panelet om hva konsekvensene blir for afrikanske lands gjeldsbyrder. Kineserne har forlengst overtatt Verdensbankens posisjon som den største långiveren til utviklingsland.

Fra sommeren 2008 til sommeren 2010 inngikk Verdensbanken og utviklingsland nye låneavtaler verd 17 milliarder dollar. I samme periode lånte Kina ut 110 milliarder dollar (les Afrikas store kreditor). Paneldeltakeren Jonathan Holslag fortalte at afrikanske land til sammen skyldte kineserne 85 milliarder dollar i 2010. Han påpekte videre at denne mengden med nye lån ikke ser ut til å være bærekraftig for mange afrikanske land.

Paneldeltaker Cathrine Gegout  hadde en forfriskende presentasjon om hvordan vi europeere egentlig er ganske like kineserne i oppførselen vår i Afrika. Vi er i hvert fall ikke noe bedre, påpekte hun. Samtidig er det mange forskjeller i hvordan vi driver bistand.

Steven Kuo som satt med Gegout i panelet, uttrykte stor skepsis til vestlig innblanding i Afrika. Han påpekte at vestlig bistand og lån som knyttes til markedsliberalisme, godt styresett og menneskerettigheter, ikke har fungert i Afrika. Kuo pekte også på den bisarre kritikken vesten kommer med av Kina for å oversvømme afrikanske markeder med billige kinesiske varer. Dette ville jo aldri skjedd, hadde ikke afrikanske land bøyd seg for Verdensbankens og IMFs krav om å liberalisere markedene sine.

Kina knytter også krav til lån og bistand, men en annen type krav enn det vestlige land stiller. I stedet for å be om demokratisering, ber Kina om tilgang på naturressurser. I stedet for å tilby finansiell bistand, tilbyr de å bygge ut infrastruktur.

SLUG har jobbet en del med såkalte kondisjonaliteter, altså krav man knytter til lån eller bistand. Vi mener nasjonalt eierskap til utvikling er viktig og riktig. Det er riktig ut ifra et moralsk synspunkt, da alle land bør ha rett til selvbestemmelse over egen politikk. Det har også vist seg at utviklingsstrategier som er forankret i nasjonalt eierskap er de mest effektive. De fleste donorer har anerkjent dette prinsippet.  Videre er betingelser som åpenhet rundt budsjettprosesser et krav de fleste aksepterer som uproblematisk. Det som kan være positivt med den nye konkurransen om Afrika, mellom EU og Kina, er at afrikanske land får flere valgmuligheter og står i en posisjon hvor de kan takke nei til Verdensbanken, og ja til Kina eller Brasil.

Jean-Yves Haine (University of Toronto), Catherine Gegout (Nottingham University), Steven Kuo (University of Saint Andrews) og Jonathan Holslag (Brussels Institute of Contemporary China Studies)
Jean-Yves Haine (University of Toronto), Catherine Gegout (Nottingham University), Steven Kuo (University of Saint Andrews) og Jonathan Holslag (Brussels Institute of Contemporary China Studies)

Tross et mangfold av stemmer representert i panelet, var ingen fra selveste ”bakgården”. En paneldeltaker foreslo at både kinesiske og europeiske donorer helst bør gå utenom de korrupte regjeringene når de skal yte bistand. Vi stiller oss skeptisk til denne pasifiseringen av afrikanske politikere: For å kunne opptre som ansvarlige donorer og långivere må man også forhøre seg med mottakerne. Et minimum bør være å invitere dem til konferanser som handler om utvikling på deres kontinent. Kanskje var ikke seminarets undertittel spøkefullt ment likevel?