gjeldsslettemekanisme gjeldslette borgelige gjeldsrevisjon

FREMTIDSUTSIKTENE FOR GJELDSPOLITIKK – de borgeliges ansvar

Posted on Updated on

Under valgkampen var det uklart hva som var de borgelige partienes gjeldspolitikk. Vi visste hva de ulike partiene mente om gjeldsspørsmål, men ikke hva som ville inkluderes inn i den politiske plattformen. Da Venstre og KrF som har tydelige gjeldspolitiske mål valgte å stå utenfor regjering, og heller samarbeide med de to borgerlige partiene gjennom samarbeidsavtalen, lovet det ikke godt for norsk gjeldspolitikk. Resultatet var å lese i den politiske plattformen der det står at regjeringen skal ”bidra til gjeldsslette for fattige land både i gjennom bilaterale og internasjonale avtaler”. Spørsmålet blir da hvordan de har tenkt til å følge opp dette. Vil den nye regjeringen fortsette arbeidet for en ny gjeldslettemekanisme, etter som de internasjonale gjeldsletteinitiativene fases ut i 2014?

Bilde: Scanpix
Bilde: Scanpix

SLUG håper den nye regjeringen fremover vil engasjere seg i hvordan man kan få til en ny uavhengig gjeldslettemekanisme, og fortsetter et godt eksempel gjennom konkrete vedtak. Det er viktig at Norge går frem med et eksempel og følger opp funnene fra gjeldsrevisjonen.

Den nye regjeringen har gode utsikter for å gjøre en innsats for en ny gjeldsslettemekanisme. Etter at det internasjonale gjeldsletteinitiativet for fattige, gjeldstyngede land – Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) ble lansert i 1996, fikk en rekke utviklingsland gjeldslette. Gjeldssletteinitiativene har ført til at over 30 av de fattigste landene i verden har fått slettet $120 milliarder.

I 2006 annonserte den rødgrønne regjeringen at de ville slette gjeld etter Skipseksportkampanjen (1976-80) hvor Norge hadde solgt defekte skip til utviklingsland for å sikre den norske verftsindustrien. Der viste man ansvar og innrømmet at man hadde ført en feilslått utviklingspolitikk, og gjorde noe med det. I 2012 var det en ny seier i norsk gjeldspolitikk, da Norge viste ansvar og gikk i gjennom utestående lån fra utviklingsland. Gjeldsrevisjonen har ikke fått negative reaksjoner fra de andre partiene på Stortinget. Norge har alltid ligget foran ved å ikke registrere gjeldslette som bistand slik flertallet av land gjør. Det har vært bred enighet.

Norge er et land som har vært i førersetet i arbeidet med gjeldsslette. Det at mange utviklingsland har fått slettet gjeld har også ført til at man har kunnet konsentrere seg økonomisk om sektorer som helse og utdanning. Derfor er det viktig at regjeringen fører en politikk som på sikt kan etablere en ny gjeldslettemekanisme, og fortsetter den norske gjeldsrevisjonen.

Innlegg skrevet av  Mariel N. Sand Nwosu

Mariel N. Sand Nwosu (20)