Latest Event Updates

Womanland

Posted on Updated on

Man kan egentlig aldri forberede seg nok til en utenlandsreise – og særlig ikke når turen går til et land som er så ulikt Norge som Zambia. Før vi dro leste vi at kvinnene i Zambia (og i så mange andre utviklingsland) arbeider dobbelt så hardt som menn. De bærer vann, passer barn, lager mat, og i tillegg jobber de gjerne fulle dager på markedene. Etter en uke i Zambia har vi fått bekreftet at dette landet er fullt av sterke, utholdene, uavhengige kvinner som jobber alt de kan for å bedre egne og andres liv.

De siste dagene har vi reist rundt i denne store, uoversiktlige byen, for å danne oss et bilde av de forskjellige NGOene og deres prosjekter. Vi har vært i møte med Kirkens Nødhjelp, Caritas, Women for Change og Civil Society for Poverty Reduction (CSPR). Hos KN møtte vi Yul og Patricia som tipset oss om CSPR som jobber med budget tracking, som rett og slett handler om å følge pengene fra helsedepartementet og helt ned til mottakere i landsbyen. På tross av at de fleste zambiere vi møter kritiserer myndighetene for å være svært korrupte, kunne (den kvinnelige) direktør Mwila Mulumbi fortelle at CSPR hadde funnet at det meste av lekkasjene skjer på ganske lokalt nivå. Hvis vi er heldige får vi være med dem til et av distriktene og besøke en landsby hvor det har blitt etablert en lokal helseklinikk og snakke med kvinnene der om hvilket utbytte de har fått av det.

Hos Caritas Lusaka møtte vi Søster Nellie, en morsom nonne som mer enn gjerne ville hjelpe oss med å få i stand en reise til et helt spesielt prosjekt: Etter gjeldssletten i 2005 bestemte nemlig Italia at slettingen av Zambias fordringer til Italia skulle gå til needy områder. I Chiawa er det derfor to prosjekter som helt direkte kan lenkes til gjeldsslette: et vanningssystem for bananplantasje, og en skole. En veldig hyggelig mann ved navn Emanuel var villig til å ta oss med dit på søndag – med avreise når hanen galer. Og som bonus er prosjektet mitt i et dyrereservat!

I dag har vært den varmeste dagen hittil, og vi har med glede søkt tilflukt på det svale, nybygde sykehuset oppkalt etter den tidligere president Levy Mwanawas. Sykepleier Kinglsey var stolt av å kunne vise fram et moderne, veldrevet sykehus. Vi fikk hilse på nyfødte babyer, snille jordmødre, overlegne overleger og sykepleiere i høye heler og miniskjørt. Og vi var til og med så heldige at vi fikk snakke med 27 år gamle Claudine som hadde født sitt første barn dagen i forveien. Claudine kunne fortelle at hun var veldig fornøyd med behandlingen hun hadde fått på sykehuset. På tross av at Kingsley ønsket seg både transport for sykepleiere, og rom hvor de ansatte kunne overnatte – virket det som de fleste stort sett var veldig fornøyd med Levy Mwanawas sykehus i Lusaka.


Advertisements

Kvinner under bakkenivå

Posted on Updated on

Nå har SLUGs møte med zambiske kvinner startet! Vi har tilbrakt hele dagen delvis på landeveien og delvis i Mumbwa, en gruveby et par timer vest for Lusaka. I Mumbwa finnes det nemlig en Women Miner’s Association, en forening for kvinner som eier og jobber i gruver. En flott venninne av fotografen vår Emmah har faktisk tatt steget fra journalismeindustrien til gruveindustrien, og hun tok oss med for å møte en rekke kvinner som driver småskalagruver.

Kvinnene var tøffe og blide, men hadde det også veldig vanskelig. De savnet statlig støtte for gruvedrift og hadde vansker med å selv vurdere kvaliteten av edelsten og kobber, og hadde dermed også problemer med å selge mineralene. Da vi spurte om effektene av gjeldssletten i 2005, svarte de fleste at de ikke hadde merket noe forskjell på helsetjenester og skoler, og at Regjeringen må gjøre mer. Sarah, som annså seg selv som mer opplyst enn de andre, kunne derimot fortelle oss en hel del som hadde skjedd etter gjeldsslette. For det første pekte hun på utvidelsen av veinettet etter 2006, som gjorde at gruvene ble mer tilgjengelige, og det var lettere å frakte mineralene til markedene. For det andre pekte hun på økt antall sykehus, men også at disse ofte manglet medisiner.

Etter intervjuene hadde vi photoshoot i gruven, og da brøt gruvekvinnene ut i en gruvesang som de pleier å synge når de treffer verdifulle mineraler! Vi ble selvfølgelig veldig fasinerte, og sikret oss et lite videoklipp  som dere kan titte på.

Deretter tok vi turen til ei nshimasjappe hvor vi koste oss med nshima, fisk og landsbykylling (village chicken), og ble vist hvordan man spiser fiskeøyne og fiskehjerne. Hjernen er forresten mye bedre enn øynene.

Gina og Ingrid

SLUG begynner sitt eventyr i Zambia

Posted on Updated on

Etter et svært vellykket seminar på KN om Ingrid Stolpestads rapport om Oljefondets investeringer i Nord-Afrika, pakket vi ned SLUG-kontoret og reiste til Zambia. Norsk gjeldspolitikk er satt på hold i en to ukers tid, og vi er nå fullstendig dedikert til konsekvenser av gjeldsslette for kvinners helse – i Zambia. Med oss på laget har vi den zambiske fotografen Emmah Nakapizye, som skal guide oss gjennom jungelen av organisasjoner, programmer, fond og investeringer som har ført til at kvinner har fått et bedre helsetilbud etter gjeldssletten i 2005. Vi innleder vennskapet med nzima og chambo på en lokal restaurant. Emmah til høyre.


Emmah er en erfaren fotojournalist som jobber for nyhetsbyrået ZANA. Heldigvis for oss kjenner hun både overleger, de fleste i NGO-nettverket, hvor man får tak i byens beste nzima og den hotteste klubben (News). De fleste møtene og utfluktene våre er planlagt neste uke, så vi har brukt helgen til å bli kjent med Lusaka på egenhånd. Det har resultert i svette bussturer, harde mangoer, t-skjorteskille, brilleskille, vannblemmer, støv i nesa, besøk på Zambias nasjonalmuseum (som ikke overraskende var fullstendig frarøvet nasjonale skatter) og vedkjennelse av at vi er og blir en ting: Muzungos.

Vi gleder oss til å kunne rapportere mer om prosjektet, slik at bloggen reflekterer en reportasjereise og litt mindre nordmenns møte med Afrika. Hvis du har noen tips til hvor vi bør dra og hva bør vi se i Lusaka er det bare å legge inn en kommentar! Vi reiser litt på måfå og er veldig glad for alle anbefalinger. Takk forresten til Martine som tipset oss om Juls Travels. Julie er jo en perle.

Zikomo, muli shani og Natasha, (Oversatt: takk, hvordan går det og takk igjen)

Ingrid og Gina

Illegitim hjelm

Posted on Updated on

Slugere (og Changemakere) (og Tax Justice Networker) på hyttetur i Lillehammer.

Kristian, Maren, Peter og Helene.

SLUG i Dagbladet

Posted on Updated on

UN Photo/Martine Perret.

I dag kan du slå opp i Dagbladet på side 52 og lese en liten kommentar SLUG skrev til NTB-saken om norsk gjeldsslette til Kongo. Vi ble forvirret over at NTB blandet gjeld og drapsdømte, og mente vi måtte rydde opp ved å skrive følgende:

Tirsdag trykket Dagbladet en NTB-sak om French og Moland som er fengslet i DR Kongo og sletting av Kongos gjeld til Norge. Å presentere to vidt forskjellige hendelser i samme nyhetssak gir et svært unyansert bilde av norsk utenrikspolitikk.

La oss ha det helt klart: Moland og French er fengslet etter anklager om å ha skutt og drept sin sjåfør. De gjentatte truslene om dødsstraff må være belastende for dem og deres familier, men har ingen ting med Kongos gjeld til Norge å gjøre.

Sletting av Kongos milliardgjeld ble vedtatt i 2010 etter at landet hadde gjennomført det internasjonale gjeldssletteprogrammet HIPC. Etter syv år fikk Kongo frigjort midler til sosiale tiltak som helse og utdanning. Kongo preges fremdeles av krig, og folket er avhengig av internasjonal støtte.

Det er derfor bra at Norge endelig har slettet gjelden til Kongo, som stammet fra president Mobutus lukseriøse livsstil – en typisk diktatorgjeld.

Dagbladet skriver at gjeldssletten ikke får konsekvenser for French og Moland. Forhåpentligvis vil gjeldssletten i stedet få konsekvenser for 66 millioner kongolesere.

Kommentaren sto på trykk i Dagbladet 31.10.2011

Velkommen til SLUGBLOGG!

Posted on Updated on

Slett U-landsgjelda – eller SLUG som vi liker å kalle oss, er en ganske liten organisasjon som jobber med et veldig stort tema: informasjon om gjeldsslette for utviklingsland. Etter at gjeldsletteinitativene HIPC og MDRI kom på banen er det mange som anså gjeldssletteproblemet som løst. Det er det dessverre ikke. Som følge av finanskrisen spår IMF at over 20 lavinntektslandigjen er i høy fare for å havne i gjeldsnød.

Gjeldskrisen er altså ikke over.

Vi har opprettet denne bloggen for å holde deg og hverandre oppdatert på hvordan vi jobber nasjonalt og internasjonalt med å løse gjeldskrisen – eller rettere sagt: å få de høye herrer i Washington til å få på plass tiltak for å forhindre nye gjeldskriser for de aller fattigste. Samtidig jobbes det med å få på plass mekanismer for et mer rettferdig og forutsigbart finanssystem, der det ikke bare er en liten klubb av verdens rikeste som bestemmer.

Dette håper vi å kunne fortelle om fra våre reiser rundt i verden, eller fra vårt lille kontor på Menneskerettighetshuset, eller fra en støvete lesesal. Målet er rett og slett at å gjøre gjeldsslettespørsmål lettere å begripe for oss, og for dere.

Håper du vil være med å blogge med oss om saker som ikke handler om veldedighet, men om rettferdighet.

Sluglig hilsen

Gina Ekholt,
Daglig leder i SLUG