Latest Event Updates

Etikkløst utlån (SLUG & ATTAC)

Posted on Updated on

I fjor lanserte vi rapporten Etisk Underskudd som er skrevet av den sørafrikanske økonomen Leon du Toit. Rapporten handler de investeringene til Oljefondet som ikke er underlagt et etisk rammeverk, nemlig kjøp av statsobligasjoner. Til vår store glede ble det bra oppmøte når vi forrige uke lanserte rapporten på Universitetet i Bergen.

Mens SLUG lanserte rapporten Etisk Underskudd, introduserte Ingrid Hjertaker Attac-rapporten «Norge som kreditor» og Luís Bernardo fra Attac Portugal ga et innblikk i konsekvensene i Sør-Europa. Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen ble med på diskusjonen etterpå, og fortalte om de alternativene som sosiale bevegelser og fagbevegelsen i Europa nå samler seg om for å få et mer demokratisk og sosialt Europa.

Statsobligasjonskjøp er i praksis utlån!
Å utstede en statsobligasjoner betyr å selge et gjeldsbrev. Dermed blir en slik utstedelse i praksis å ta opp et lån. Den som kjøper statsobligasjonen kjøper gjeld og blir da i praksis en långiver. Slike utlån og låneopptak reguleres ikke av noe internasjonalt rammeverk. I steden er det kredittratingbyråene som dominerer.

Leon 1
Leon forklarer ideen bak SLUG-rapporten Etisk Underskudd. Ideen er at Oljefondet kun bør investere i statsobligasjonene til land som er ansvarlige låntakere. Rapporten foreslår forskjellige mål på åpenhet som kan anvendes i en definisjon av en ansvarlig låntaker.
Portugal
Luis fra Attac Portugal gir førstehåndserfaringene sine med krisa i Europa.
Ingrid Hjertaker
Ingrid Hjertaker presenterer rapporten «På den andre sida av finanskrisa – Norge som kreditor», hvor hun har undersøkt Norges utlån til EUs krisefond og IMF, eierskap i statsgjeld, norske bankers rolle i krisa i Europa, og konsekvensene av vår kreditorrolle.
Hvor SPU investerer
Leon viser hvor Oljefondet investerer. Utviklingslands statobligasjoner blir mer og mer attraktive nå som vesten er i gjeldskrise.

Tusen takk til Øyvind og Marion fra Attac-Bergen for organiseringen av dette seminaret!

Les blogginnlegget fra lanseringen av rapporten i Oslo: Name’s Bond, Government Bond.

Advertisements

Gjeld på film

Posted on

For første gang har SLUG vært med på å arrangere filmfestivalen Human Rights/Human Wrongs. Sammen med resten av Menneskerettighetshuset har vi organisert, diskutert og spikret to filmvisninger som belyste koblingen mellom gjeld og MR.

Vi har jobbet med denne koblingen siden vi skrev en rapport på tema i 2010. Siden den gang har vi jobbet med koblingen på flere måter, blant annet gjennom dokumentarfilmen Debt Justice, fotoutstillingen Kubamba og Gjeldsbrevet «Gjeld og menneskerettigheter».  Det var derfor en ære for oss å endelig få muligheten til å invitere FNs ekspert på gjeld og menneskerettigheter, Dr. Cephas Lumina, til Oslo. Vi inviterte ham til å sitte i et panel med Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet for å diskutere skyldspørsmål før visningen av filmen Payback.

Festivalåpningen: Nora Sveaas introduserer filmskaperne og aktivistene Stalin K fra India og Ngawang Choephel fra Tibet.
Festivalåpningen: Nora Sveaas introduserer filmskaperne og aktivistene Stalin K fra India og Ngawang Choephel fra Tibet.
Hilde Reinsertsen (t.v.) ledet samtalen mellom Dr. Lumina og Andrew Kroglund på Parkteateret.
Hilde Reinsertsen (t.v.) ledet samtalen mellom Dr. Lumina og Andrew Kroglund på Parkteateret.
Etter debatten og filmvisningen hygget vi oss med noen øl og konsert på Parkteateret. Her er Ketil (leder for festivalen), Trine (frivilligansvarlig), Espen (Burmakomiteen) og Ingrid fra SLUG.
Etter debatten og filmvisningen hygget vi oss med noen øl og konsert på Parkteateret. Her er Ketil (leder for festivalen), Trine (frivilligansvarlig), Espen (Burmakomiteen) og Ingrid fra SLUG.
Magnus (Fellesrådet for Afrika) tok med Justin Pierca fra SOAS for å se Dr. Lumina og Kroglund debattere.
Magnus fra Fellesrådet for Afrika tok med professoren Justin Pierca fra SOAS for å se Dr. Lumina og Kroglund debattere.

Vi var så heldige å få booket One Day I’ll Be A Little Old Lady for å spille for oss etter filmen, og til SLUGernes store glede begynte de konserten med en gjeldsslettesang!


Vi passet selvfølgelig på å utnytte Luminas besøk i Oslo til det fulle. Vi tok ham med til UD for å møte statssekretær Arvinn Gadgil og til Forum for Utvikling og Miljø for å møte andre organisasjoner. Hvor enn han ble introdusert, snakket Lumina entusiastisk om retningslinjene han har utarbeidet som skal sikre at gjeld ikke går på bekostning av menneskerettigheter. Dessverre har retningslinjene møtt en del motstand hos vestlige land.

Representanter fra GIEK, FN-sambandet og KFUK-KFUM kom for å høre Dr. Lumina lansere retningslinjene i Oslo.
Representanter fra GIEK, FN-sambandet og KFUK-KFUM kom for å høre Dr. Lumina lansere retningslinjene i Oslo.
Dr. Lumina forteller om prosessen bak retningslinjene og reaksjonene han har fått hos de internasjonale finansinstitusjonene.
Dr. Lumina forteller om prosessen bak retningslinjene og reaksjonene han har fått hos de internasjonale finansinstitusjonene.

I tillegg til innledningen med Dr. Lumina, arrangerte SLUG også visningen av filmen «Life and Debt» om IMFs inntog i Jamaica og ødeleggende betingelser. Tre videregående klasser kom for å få med seg begivenheten.

Gina fra SLUG ga elevene en introduksjon til tematikken før vi rullet filmen.
Gina fra SLUG ga elevene en introduksjon til tematikken før vi rullet filmen.
Spente elever før filmvisningen på Parkteateret.
Spente elever før filmvisningen på Parkteateret.

Les mer om filmfestivalen og om gjeld og MR.

SLUG feirer nyttår, gjeldsrevisjon & årets Abildsnespris-vinner

Posted on Updated on

Her koser SLUGerne seg rundt Marens spisebord.
Her koser SLUGerne seg rundt Marens spisebord.

18. januar samlet gamle og nye SLUGere seg til nyttårsfest og en forsinket feiring av den norske gjeldsrevisjonen. Kvelden innebar et hav av mat, en interaktiv quiz og utdelingen av den prestisjetunge Abildsnesprisen.

Sekretariatet hadde forberedt quiz for kvelden. Her er kveldens gjester er avbildet!
Sekretariatet hadde forberedt quiz for kvelden. Her er kveldens gjester avbildet!
Her er alle ordene i Cephas Luminas tittel. Men i hvilke rekkefølge kommer de? SLUGerne gjorde det skuffende dårlig på dette spørsmålet....
Her er alle ordene i Cephas Luminas tittel. Men i hvilke rekkefølge kommer de? SLUGerne gjorde det skuffende dårlig på dette spørsmålet….
Dette laget forstår ikke hvordan Lumina kan ha en såå lang tittel...
Dette laget forstår ikke hvordan Lumina kan ha en såå lang tittel…
Hva er det Solheim tenker, mon tro?
Hva er det Solheim tenker, mon tro? Changemakerne skjønte det raskt.
Vinnerlaget deler solidarisk ut vodkaen de fikk i premie.
Vinnerlaget deler solidarisk ut drikkevaren de fikk i premie.

Så, kveldens høydepunkt:

Kveldens høydepunkt: Utdelingen av Abildsnesprisen! Her presenterer tidligere vinner, daglig leder og styreleder statuttene og kriteriene.
…Utdelingen av Abildsnesprisen! Her presenterer tidligere vinner, daglig leder og styreleder statuttene og kriteriene.

Utdelingsteamet fortalte litt om vinneren før navnet ble annonsert:

«Vi har alle fått smake på årets vinners fagkunnskap og engasjement innen gjeldsspørsmål. Kunnskapen er misunnelsesverdig, engasjement er slitesterkt. Årets vinner er en bauta. Det er en man lener seg på når slanger som Gitmark slenger sludder om deg, den du ringer for en selvtillitsboost før et skummelt møte, og den du legger snedige politiske strategier og kule kampanjeplaner med. Vi var en liten periode bekymret for at årets vinner hadde trukket seg langsomt tilbake til et mer bedagelig liv med mindre aktivisme, og flere bruncher – men plutselig var den der med innspill til alt fra festmat, til triks for å få det kongelige norske utenriksdepartement til å danse etter vår pipe. Vi er alle nerder, men du er kanskje nerdekongen….

…Til sist, og før vi avslører hvem den heldige vinner av Abildsnesprisen 2012 er – vil vi understreke at årets utgave også er en hedrespris – årets vinner skal nemlig også berømmes for lang og tro tjeneste. Det er personer med stamina og lojalitet som gir SLUG en historie, en personlighet og en legitimitet vi ikke hadde klart oss uten.»

Knut begynner å ane at det kan være han som er den heldige vinner!
Knut begynner å ane at det kan være han som er den heldige vinner!
Abildsnesvinneren får gratulasjon på gratulasjon.
Abildsnesvinneren får gratulasjon på gratulasjon.
Knut takker for prisen og forteller historien om pokalens ecuadorianske opprinnelse.
Knut takker for prisen og forteller historien om pokalens ecuadorianske opprinnelse.

Takk for et flott år og en flott fest, SLUGere!

God gjeldsslettevilje i en vanskelig verden

Posted on

I gårsdagens episode av NRK-serien Den Gode Viljen ble vi introdusert for Skipseksportkampanjen, som tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen kalte ”en skamplett på norsk bistandshistorie”. Vi så at u-landsgjelda fra kampanjen ble slettet i 2006 på bakgrunn Norges medansvar for feilslått utviklingspolitikk. Til tross for det banebrytende vedtaket har Norges gode gjeldsslettevilje så langt hatt liten effekt internasjonalt.

Lille Norge er i verdenstoppen når det gjelder ansvarlig gjeldspolitikk. Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim understreket at det var skandaløst at Norge “ikke viste ansvar da man ga andre land lån”. Solheims beslutning var historisk; ingen andre utlånere har gjort noe lignende.

Mange hadde håpet at andre utlånere ville følge etter og ta ansvar for egne skampletter. Men som en liten utlåner i en stor verden kom ikke Norges gode vilje og ansvarsinnrømmelse langt i å inspirere andre utlånere. En rekke utviklingsland betaler derfor fortsatt ned på illegitim gjeld som ikke har kommet befolkningen til gode.

Norge er snart i gang med verdens første kreditorstyrte gjeldsrevisjon; en gjennomgang av norske lån til utviklingsland. Hensikten er å identifisere styrker og svakheter i norsk praksis for å legge grunnlaget for styrket utlånspraksis i framtida. Dette er viktig i en verden der det ikke finnes regler for hvordan man kan låne på tvers av grenser.

Slett U-landsgjelda håper at den norske revisjonen kan sette presedens. Porteføljen er ikke på mer enn 800 millioner kroner, og derfor vil symboleffekten spille en større rolle. Med gjeldsrevisjonen har Norge en ny sjanse til å skape internasjonale ringvirkninger og bedret internasjonal praksis. For å få til dette må de bygge allianser med de store kreditorene og aktivt eksportere gjeldsrevisjonen. Bare slik vil Norges gode vilje kunne bidra til å sikre verden mot nye kriser og skampletter.

The Club of Auditors: Starten på en global bevegelse?

Posted on Updated on

Tirsdag 22. januar lanserte SLUG rapporten Exportable på Litteraturhuset.

På rapportlanseringen. Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: "We are ready to take responsibility".
Fra venstre: Statssekretær i UD Arvinn Gadgil, parlamentariker i Tunisia Mabrouka Mbarek og politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda Ingrid Harvold Kvangraven. Her sier Gadgil: «We are ready to take responsibility».

Først la Kvangraven fram funnene i rapporten. Hun påpekte at gjeldsbevegelsen hadde håpet at Norges sletting av Skipseksportgjelda skulle få internasjonale ringvirkninger og skape et veiskille i internasjonal finans. Det fikk den ikke. For at den norske gjeldsrevisjonen skal få internasjonale ringvirkninger må den norske regjeringen:

1. Sørge for at den norske gjeldsrevisjonen blir en solid og god modell som andre land kan følge.

2. Fremme initiativet internasjonalt.

Ingrid presenterer
Ingrid fra SLUG slår fast hva som må til for å øke sjansene for at den norske gjeldsrevisjonene skal kunne skape ei veiskille i internasjonal finans.

Statssekretær Gadgil sa på seminaret at han er positiv til disse anbefalingene og at han også var skuffet over den minimale effekten den norske slettinga av Skipseksportgjelda hadde hatt internasjonalt. Han var åpen for ideer og anbefalinger til hvordan man kan gå fram for å fremme den norske revisjonen.

Det viste seg at tunisisk parlamentariker Mbarek hadde nettopp en slik anbefaling: Å opprette en klubb av likesinnede land som har gjennomført en gjeldsrevisjon. Hun foreslo Quito-klubben som navn ettersom Ecuador var det første landet som gjennomførte en gjeldsrevisjon. Quito-klubben kan være et alternativ til de kreditordrevne klubbene i Paris og London (Paris– og Londonklubbene).Quito-klubben er for land som tar ansvar for egen utlåns- og gjeldsportefølje. For land som anvender FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Gadgil sa seg positiv til en klubb med likesinnede land.

I SLUG håper vi at vi har vært med på å plante et frø som kan vokse til en global bevegelse for ansvarlig utlån og låneopptak, med Norge, Ecuador og Tunisia i spissen.

Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet en diskusjon mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.
Vi fikk høre mer fra de tunisiske damene vi hadde på besøk samme kveld, da Knut Hjelleset fra RORG-samarbeidet ledet diskusjonen mellom Jihen Chandoul (ACET) og Mabrouka Mbarek (parlamentariker i Tunisia) om Tunisias overgang til demokrati.

Au revoir la Tunisie – وداعا، تونس

Posted on Updated on

I dag tidlig diskuterte vi norsk og tunisisk gjeldsrevisjon med medlemmer av RAID. Her lytter vi til Fathi Chamki som forklarer hvor mye gjeld som ikke inngår i den foreslåtte tunisiske gjeldsrevisjonen...
I dag tidlig diskuterte vi norsk og tunisisk gjeldsrevisjon med medlemmer av RAID. Her lytter vi til Fathi Chamki som forklarer hvor mye gjeld som ikke inngår i den foreslåtte tunisiske gjeldsrevisjonen…

Nå sitter vi i Frankfurt, spiser nurneberger-pølser, drikker hveteøl og skriver et siste blogginnlegg fra Tunisia. Denne uka har vi knyttet gode kontakter med flinke mennesker som vi kommer til å fortsette å jobbe med framover. Vi jobber tross alt for det samme målet: Mer rettferdige strukturer for låneprosesser og gjeldsslette.

Vi har fått interessante innspill fra alt fra dresskledde maktmenn, folkevalgte, idealister, aktivister og reformister.  Vi forstår nå at gjeldsrevisjonsprosessen i Tunisia er komplisert og preget av politisk spill og motstridende interesser. Selv blant sivilsamfunnet er det motpoler og uenighet om hvordan man skal jobbe for en revisjon. Det er godt mulig at Tunisia aldri kommer til å gjennomføre en gjeldsrevisjon, men isteden velger å fortsette å betale ned på gjelda etter Ben Ali uten noe nærmere granskning av hva lånene gikk til.

Slik ser innsiden av Finansdepartementet ut.
Slik ser innsiden av Finansdepartementet ut.

Makta kreditorer, kredittratingbyråer og internasjonale finansinstitusjoner synes å ha over myndighetene i Tunisia er ganske så demotiverende. Landet er avhengig av lån fra Europa, USA og IFIene, og Finansdepartementet og Sentralbanken er livredde for å ødelegge relasjonene til kreditorene. I tillegg hjelper det ikke at regjeringen er økonomisk ”ultraliberal”, som professor i finans Wajih Abbasi påpekte.

 

Lederen for gjeldsavdelinga i Finansdepartementet var ikke akkurat overbegeistret for ideen om en gjeldsrevisjon.
Lederen for gjeldsavdelinga i Finansdepartementet var ikke akkurat overbegeistret for ideen om en gjeldsrevisjon.

Områdene i Sør står i skarp kontrast til Tunis. I følge Wajih var det flere områder i Sør som ikke fikk med seg at Ben Ali hadde gått før flere måneder etter revolusjonen.

Vi møtte Wajih på hans yndlingskafé.
Vi møtte Wajih på hans yndlingskafé.

Wajih er opptatt av desentralisering og folkeopplysning. Han mener disse to prosessene må settes i gang for å skape folkelig press for gjeldsrevisjon og mer rettferdig økonomisk politikk, noe som vil tvinge myndighetene til å ta slik politikk på alvor. Mens vi har vært i Tunisia startet protester i Siliana som også spredte seg til Tunis. Tunisere flest er langt fra fornøyde med den nåværende regjeringen.

Slik vi ser det, er det mest slående og relevante innspillet vi har fått på den norske gjeldsrevisjonen behovet for feltarbeid. Det var kanskje det eneste alle kontaktene våre var enige i: Det er umulig å vurdere nyttighetene av lån gitt uten å reise til låntakerlandene for å besøke prosjektene. En skrivebordsstudie slik den norske gjeldsrevisjonen legger opp til, er ikke overførbart til den tunisiske konteksten. Alle kontraktene inngått med Ben Ali er i orden, forklarte Karim fra fagbevegelsen til oss, men man kan finne en haug med problemer om man følger pengene til prosjektene, leverandørene og underleverandørene.

I et land hvor det fortsatt ikke er åpenhet og fullt demokrati er det også mange fra sivilsamfunnet som mener de bør inkluderes i en eventuell gjeldsrevisjonsprosess. For dem virker det absurd at regjeringen alene skal sitte i styringsgruppa, slik den norske modellen legger opp til.

Likevel har alle vi har møtt understreket at det Norge gjør er modig og viktig. For Tunisia vil det ha direkte positive konsekvenser hvis det fører til at flere kreditorer gjør det samme. Om ikke modellen er direkte overførbar, så legger den et viktig grunnlag for å videre utvikle en bedre modell, og viktigst av alt, så viser den at det er mulig å gjennomføre.

Au revoir, la Tunisie!
Au revoir, la Tunisie!

– Catharina og Ingrid

SLUGs møte med makta

Posted on Updated on

Det er kanskje ikke overraskende at møtene våre med fagforeningene og sentralbanken i Tunisia var noe forskjellige. Men hvor stor kontrast det var mellom de to møtene kunne vi ikke forutse. Karim Trabelsi, leder for avdelingen for multilaterale spørsmål i Tunisias største fagbevegelse (UGTT) var inspirerende.

Karim kom, satte seg ned, og snakket som en foss. Han kalte seg en reformist og distanserte seg fra Fathi Chamkis (som vi møtte første dagen) trotskistiske ideologi, selv om han var tydelig på at han også hadde dyp respekt for Fathi. Karim var også svært interessert i den norske modellen for gjeldsrevisjon, og vi fikk konstruktive innspill til hvordan den kan bedres. Han var også tydelig på at den tunisiske gjeldsrevisjonen, som den norske, ikke skal handle om å slette gjeld, men å få sannheten fram og lære fra tidligere praksis.

Karim Trabelsi og Ingrid på hotellet vårt.
Karim Trabelsi og Ingrid på hotellet vårt.
Spente før møtet med selve Sentralbanksjefen i Tunisia.
Spente før møtet med selve Sentralbanksjefen i Tunisia.

Sentralbanksjefen Mr. Chedly Ayari var noe mindre konstruktiv i sin kritikk enn Karim, for å si det mildt. Etter at han forstod at vi ikke hadde noen måte å overbevise Italia om å slette Tunisias gjeld på, ble det vanskelig å komme til ordet. Mr. Ayari, som også har bånd til Ben Alis regime, prøvde å få oss til å forstå at det vi drev med var et svært farlig og naivt spill.

Ayari ga oss klar beskjed om at gjeldsrevisjon var noe han var veldig mot: «Det er utrolig farlig å gjøre noe sånt, og det vil føre Tunisia til helvete,» sa han oppgitt til oss.

Han forklarte at verken de store multilaterale bankene eller kredittratingbyråene ville la en slikt destruktivt forslag gå gjennom. Han avsluttet med å fastslå at det ikke var i Tunisias beste å bli den nye Argentina og kalte den gjengen i Europaparlamentet som har etterspurt en revisjon av gjeld etter diktatorene Ben Ali og Mubarak for kommunister.

SLUG og Mr. Ayari kom ikke til enighet. Men et bilde med ham, det fikk vi!

Han var svært konservativ økonomisk og vanskelig å overbevise om noe som helst, men vi er likevel takknemlige for at han tok seg tid til å snakke med to gjeldsaktivister fra det kalde Nord. Etter møtet forstod vi også hva ungdommene vi snakket med mente med at «monsteret lever videre selv om hodet (Ben Ali) er kappet av«.

– Catharina og Ingrid