Tema var “Den arabiske vårens norske påvirkning” og tok for seg hvordan investeringer fra Oljefondet kan ha påvirket utfallet av revolusjonene i Nord-Afrika og Midtøsten. Med over 50 tilhørere i salen ble dette et spennende utgangspunkt for Blindern-studentene.

Mathias åpner SLUG-Blinderns U-landsseminar. Fra venstre: Ingrid, Kristian, statssekretær Hilde Singsaas, Line, Mathias

Line Madsen Simenstad ledet debatten, med rapportforfatter Ingrid Stolpestad, statssekretær i Finansdepartementet Hilde Singsaas og vår egen Kristian Øvretveit i panelet.

Debatten var god, og SLUG fikk tydelig markert sin politikk til myndighetene, hvor vi krever tydeligere retningslinjer for hva oljeformuen vår brukes til, slik at vi ikke ender opp med å finansiere demokratiundertrykkende regimer.

Mathias Slettholm

Les mer om ansvarlig finansiering og den arabiske våren i SLUGs nyeste Gjeldsbrev: “Den arabiske våren: revolusjon, demokrati og gjeldsslette”.

Kristian gir SV beskjed

Styreleder i SLUG, Kristian Jahren Øvretveit, spilte inn følgende:

Kapittel 172 – gjeldsslette og gjeldsrelaterte tiltak
SLUG er svært fornøyd med en økning i gjeldsposten i statsbudsjettet for 2012, etter flere år med kutt. Vi håper posten fortsetter å øke, slik at Norge kan innfri løftene i Soria Moria II om en progressiv gjeldspolitikk.

Etter kutt på omkring 100 millioner kroner fra 2007 (367 millioner kroner) til 2009 (270 millioner) og en stans i kuttene i statsbudsjettet fra 2010 er det positivt at posten endelig økte igjen, med 25 millioner kroner i statsbudsjettet for 2012. SLUG vil likevel benytte denne anledningen til å minne om at på tross av denne økningen er det viktig med ytterlige bevilgninger for å fortsette Norges progressive gjeldspolitikk.

I dag ser vi at den gjeldssletten som har blitt gitt i løpet av dette tiåret ikke er nok. Fortsatt betaler utviklingsland om lag 200 milliarder dollar i gjeldsbetjening hvert år. Det er nesten dobbelt så mye som årlig gis i bistand. Ifølge IMF er en fjerdedel av landene som har fått gjeldsslette gjennom gjeldssletteinitiativet for fattige gjeldstyngede land (HIPC) og en tredjedel av alle lavinntektsland i dag i stor risiko for å havne i nye gjeldskriser. Dette er bekymrende, særlig nå som Verdensbankens Global Economic Prospects (2012) spår sterk tilbakegang i verdensøkonomier framover og gjeldssletteinitiativene HIPC og MDRI er i sin sluttfase. Nye løsninger må på bordet, og SLUG mener at Norge både kan og bør ta en ledende rolle i denne prosessen, blant annet ved å vise at gjeldsslette fortsatt er en sentral prioritering i norsk utviklingspolitikk.

SLUG er positiv til at Regjeringen vil fortsette sin toneangivende rolle for gjeldsslette og internasjonale retningslinjer for ansvarlig långiving slik det skrives i statsbudsjettet for 2012.  Regjeringen har i Soria Moria II uttalt at de vil gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon, arbeide med retningslinjer for ansvarlig finansiering, og arbeide for å opprette en ny internasjonal gjeldsslettemekanisme. Dette er alle tiltak som krever politisk vilje, men som samtidig er avhengig av økonomisk støtte.

SLUG mener derfor at bevilgningene på sikt bør økes til 2007-nivå (367 millioner kroner) dersom Norge skal kunne fortsette å ha en toneangivende rolle for gjeldsslette og internasjonale retningslinjer for ansvarlig långiving.

I tillegg mener SLUG det er viktig at bedre retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner utformes, for at Norge skal kunne føre en mer samstemt utlånspolitikk.  SLUG støtter derfor PRESS sitt forslag om å bevilge midler til Statsbudsjettet for 2013 for å finansiere et utvalg som skal utforske hvordan utforme etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner.

SLUG takker for muligheten til å komme med innspill til prioriteringer i statsbudsjettet for 2013

Vi lånte Changemakerbandet One Day I'll Be A Little Old Lady: Astrid Holtermann, Ingrid Aas Borge og Karoline Arnesen

I slutten av januar hadde SLUG sin årlige nyttårsfest. Vi feiret det nye året med mat og drikke og utdelingen av den gjeve Abildsnesprisen – for årets beste gjeldssletter. I år gikk prisen til styremedlem Astrid Iversen, for å ha styrket det generelle nerde-kunnskapsnivået i SLUG og et utrettelig politisk engasjement. I tillegg var vi så heldige å få besøk av det lille bandet med det lange navnet: One Day I’ll Be A Little Old Lady – som fremførte vakre melodier med sterke tekster for oss. Selvfølgelig falt vi alle sammen pladask da de fremførte kampanjesangen fra 2006: Nå må vi slette gjelda (video)

Og vinneren er...

Astrid Iversen!

Her snakker vi om finanskrisens konsekvenser for utviklingsland

Og for en engasjert gjeng som møtte opp! Vi tok gledelig i mot spørsmål på slutten av seminaret, og en hel gjeng på ti stykker ble med oss ned i kafeen etterpå for å diskutere hvordan man kunne få startet et lokallag i Bergen, og hva det ville innebære. Vi gleder oss nå til å jobbe videre med det nye lokallaget: SLUG-Bergen.

Blide bergensere stilte opp på SLUGs oppstartsmøte på studentkafeen i Bergen

Til vår store glede stilte SLUG-veteran Cathrin Fløgstad Olaniyan opp på seminaret. Og tro det eller ei - hun skriver nå doktorgrad om u-landsgjeld!

Tobias, leder i Changemaker Bergen, tok oss godt i mot!

Léonce holder foredrag på Utviklingshuset

13. desember var en dag vi i SLUG hadde ventet lenge på.

I september hadde vi bestemt oss for at dette var dagen vi ville ha Léonce Ndikumana på besøk i Oslo, for å snakke om gjeld og kapitalflukt. Seminar om disse temaene er jo noe som arrangeres støtt og stadig, men sjelden får vi tilgang på slik ekspertise. Dr. Ndikumana, eller Léonce som vi fikk kalle ham, har forsket på gjeld og kapitalflukt siden midt på 90-tallet, og nylig har all denne forskningen munnet ut i en lettlest og engasjerende bok Africa’s Odious Debts: How Foreign Loans and Capital Flight Bled a Continent. Han har jobbet som sjefsøkonom for både Den økonomiske kommisjon for Afrika og Afrikabanken, i tillegg hans nåværende jobb som økonomiprofessor og forsker ved toppuniversitetet UMass i USA.

Jeg møtte Léonce på Gardermoen rundt midnatt dagen i forveien. Fra starten av fant vi tonen, og i bilen på vei til hotellet hans i Oslo, bondet vi om alt fra afrikansk mat til Ha-Joon Changs nye bok. Neste morgen fikk vi han med på Utviklingshuset, etter en lunsj på Alfred og et Aftenposten-intervju, hvor Peter fra Tax Justice Network hadde tatt med seg hele TJNs årssamling som alle var tørste på Léonces ekspertise på kapitalflukt.

Peter introduserer Léonce for TJN og resten av publikum

Etter Léonce fikk bruke en halvtime etter seminaret på å diskutere gjeld og politikk med både UD og Norad i entréen til Utviklingsshuset, glødet han, og sa dette hadde vært en utrolig produktiv formiddag, og at han følte han hadde fått unna en dag med arbeid, minst!

Men opplegget hans var ikke over! Vi tok ham med gjennom regnværet i Oslo slik at han kunne slappe av litt på hotellet, før den neste store eventen: bokbad på Litteraturhuset hvor han ble intervjuet om boka si av Mímir Kristjánsson. Bokbadet ble en suksess. Over femti ivrige tilskuere møtte opp, og over tjue kjøpte boka for å få den signert. I tillegg har eventen blitt nevnt på flere nettsider, til og med UDs sider.

Gina presenterer Léonce og Mímir for publikum på Litteraturhuset

Det var koselig stemning i Kjelleren på Litteraturhuset

Fansen flokket seg rundt Léonce etter bokbadet

Etter en dag fylt med diskusjoner om gjeld, kapitalflukt og ansvarlig låneopptak sitter vi igjen med følgende originale tips fra Léonce:

-        Donorland kan komme med teknisk støtte for at utviklingsland kan gjennomføre gjeldsrevisjon. Dette kan vi ta med oss, særlig i kjølvannet av at Norge gjennomfører sin egen gjeldsrevisjon

-        Europakrisen bør brukes til å styrke gjeldsbevegelsen i Sør, da den viser at mangel på åpenhet og dårlig gjeldsforvaltning ikke kun er utviklingsproblem. Dette kan vi bruke for å pushe på for å få til en global gjeldsslettemekanisme.

-        Utenlandsgjeld driver kapitalflukt. Dette er en kobling SLUG må se nærmere på.

Og ikke minst, vi sitter igjen med et vennskap med en tøff og intelligent økonomiprofessor ved UMass, som er interessert i å fortsette samarbeidet med SLUG framover.

Sluglig hilsen,

Ingrid

Vår første ekskursjon etter gruveturen ble tilbake til Mumbwa District, men denne gangen til svært rurale Kapepe, hvor den zambiske organisasjonen Women for Change har satt opp kvinnegrupper. Her fantes det ikke strøm, knapt mobilnett, og ingen offentlig transport. Den flotte kvinnen Rachel Musukuma Chuyabi som er leder for Women for Change i dette området, tok oss med rundt, sammen Grace og Samuel som kjørte med oss fra kontorene i Lusaka.

Her er vi sammen med Rachel utenfor huset hennes i Mumbwa District

Etter en drøy times humpete kjøring fra Mumbwa på svært dårlig vei kom vi fram til en klinikk som ble bygget av regjeringen i fjor. Kvinnene der kunne fortelle oss at det var en utrolig lettelse å slippe å måtte gå eller sykle 4 mil for å komme seg til nærmeste sykehus, men også at klinikken hadde store mangler. For eksempel manglet den et oppholdssted for høygravide kvinner, et såkalt “Mother’s shelter”. Dette var en så alvorlig mangel at mange av kvinnene ikke turte å ta risikoen det var å gå til klinikken for å føde i det hele tatt. Kvinnene hadde vært i kontakt med myndighetene i Mumbwa, og mente det bare var et spørsmål om tid før et slikt “shelter” kom på plass.

Fra venstre: Ingrid med båndopptaker, Samuel fra Women for Change Lusaka, bonde Joice Chikoka med baby Ngelenge, og bonde Beauty Kauseni

Sykepleier Gertrud Akalala ønsket seg flere ansatte på klinikken, men understreket også at hun var svært takknemlig for de frivillige som stilte opp for å hjelpe henne.

Dårlige veier kjennes enda verre når man må sitte bakpå lasteplanet! Heldigvis hadde vi noen kornsekker vi kunne sette oss på.

Etter klinikkstoppet, humpet vi videre bakpå firhjulstrekkeren vår, til Moobe Community School, som også er finansiert av staten. Den hadde fått nye tilbygg så sent som i år, men lederen av Parent Teacher Association, Malembeka Muzuwa, forklarte oss at de fortsatt står overfor store problemer. Et av det største var at de ikke hadde plass til alle barna som ønsket å bo på skolen. Dermed måtte små barn i verste fall daglig tåle å gå flere mil med skolevei. Dette var særlig et problem for jenter, som var spesielt utsatt for farer på skoleveien.

Moobe Community School

Vår siste heldagsekskursjon ble til Chiawa, som ligger like ved grensa til Zimbabwe. Vi kunne faktisk se over på Zimbabwe fra elvebanken til Zambezielva. Vi reiste hit med Emmanuel Zulu fra Caritas – Lusaka. Han hadde advart oss om at det kom til å bli varmt på forhånd, men den varmen som traff oss da vi kom ut av den kalde bilen er det umulig å forestille seg! Varmere enn en badstue var det helt klart, i denne dype, vindstille, kokvarme dalen.

Her ble vi vist rundt av Community Development Assistant Brandina Tembo, som hadde vært stasjonert i Chiawa i flere år. Hun tok oss med til flere prosjekt som hadde blitt direkte finansiert av midler fra italiensk gjeldsslette. Blant annet fikk vi se en kraftledning, en klinikk (riktignok uten sykepleier), og to skoler. Vi fikk inntrykk av at disse midlene kom svært godt med, men at det var langt i fra nok. Innbyggerne i Chiawa står fortsatt ovenfor store utfordringer, og blant dem er mangel på tilgang til strøm for de fleste og svært dårlige veier. På et sted som har en befolkning spredt over flere kvadratmil og kun én buss hver morgen og kveld, virket mangel på transport og infrastrukter som en av de viktigste utfordringene menneskene i Chiawa måtte hanskes med.

Innbyggerne i Chiawa er avhengige av at denne ferga fungerer for å komme seg til byen. Den brøt visst ned ca en gang i måneden, og det tok gjerne en uke å få den fikset. Vi ble litt smånervøse når Brandina fortalte oss at det hadde gått ca en måned siden sisten den hadde brutt ned...

Utafor Chitende Primary and Secondary School i Chiawa. Fra venstre: Lærerassistent i lilla, rektor Francis Havasune, Emmanuel Zulu fra Caritas, Brandina Tembo som er Community Development Assistant i Chiawa, Gina og Ingrid, og sjåføren vår, Andrew.

Nå er vi hjemme igjen fra Zambia og vi gleder oss til å begynne å bearbeide funnene og inntrykkene våre, lydopptakene og bildene!

Sluglig hilsen

Gina og Ingrid

A translation for our English readers:

The last part of our stay in Zambia was also the most stressful, so please excuse our lack of blog posts! But our last untiring efforts have also ensured successful results that we will soon be bringing back!

Our first excursion after the mining trip was back to Mumbwa District, but this time in the district of Kapepe, where the Zambian organization Women for Change has set up women’s groups. There was no electricity, barely mobile reception, and no public transport. The beautiful woman Rachel Musukuma Chuyabi, head of Women for Change in this area, took us around, with Grace and Samuel who accompanied us from their offices in Lusaka.

PHOTO: Here we are with Rachel outside her house in Mumbwa District

After an hour’s bumpy drive from Mumbwa on very bad roads, we arrived at a clinic built by the government last year. The women there told us that it was an incredible relief to not have to walk or cycle 40 kilometers to get to the nearest hospital. They also admitted that the clinic has major deficiencies. For example, it lacks a residence for pregnant women, a so-called “mother’s shelter.” The result of this was that hardly any women dared go to the clinic to give birth, in fear of having no where to sleep. The women had been in touch with the authorities in Mumbwa, and thought it was only a matter of time before such a “shelter” would be put in place.

PHOTO: From the left: Ingrid with a tape recorder, Samuel from the Women for Change Lusaka, farmer Joice Chikoka with baby Ngelenge, and farmer Beauty Kauseni

PHOTO: Nurse Gertrud Akalala wanted more staff at the clinic, but also emphasized that she was very grateful for the volunteers who showed up to help her.

PHOTO: Poor roads feel even worse when you have to sit behind the truck! Fortunately we had some sacks of corn we could sit on.

After having visited the clinic, we were taken further along the bumpy roads, to Moobe Community School, which is also funded by the government. It has received new additions as late as this year, but the leader of the Parent Teacher Association, Malembeka Muzuwa, explained that they still face major problems. One of the biggest is that they do not have room for all the children who wante to board. Thus, many young children have to walk many kilometers to school each morning. This is especially a problem for girls, who are particularly exposed to dangers on the way to school.

PHOTO: Moobe Community School

Our last full day excursion was to Chiawa, located near the border to Zimbabwe. We could actually look over to Zimbabwe from the river bank of the Zambezi River. We traveled here with Emmanuel Zulu from Caritas – Lusaka. He had warned us that it was going to be hot, but the heat that hit us when we came out of the chilled car is impossible to imagine! Although it was warmer than a sauna, we spent the whole day in this deep, calm valley.

We were guided around in the communities by the Community Development Assistant Brandina Tembo, who had been stationed in Chiawa for several years. She took us to several projects that had been directly financed by the Italian debt relief. Among other things, we saw a power line, a clinic (albeit without a nurse), and two schools. We got the impression that these funds had had a positive impact in the community, but that they were far from enough. The inhabitants of Chiawa still face major challenges, and among them is lack of access to electricity for most people, and very poor roads. In a place that has a population scattered over several square kilometers and with only two buses running daily, lack of transport and infrastructure seemed to be one of the most important challenges for the people living in Chiawa.

PHOTO: The inhabitants of Chiawa are dependent on the ferry to function in order to get to the closest town. However, the ferry breaks down about once a month, and it takes about a week to get it fixed. We were a little nervous when Brandina told us that it had gone about a month since the last time it had broken down …

PHOTO: Outside Chita Primary and Secondary School in Chiawa. From the left: Teacher Assistant in purple, Rector Francis Havasune, Emmanuel Zulu from Caritas, Brandina Tembo as Community Development Assistant in Chiawa, Gina and Ingrid, and our driver, Andrew.

Retningslinjene er mangelfulle når det gjelder å anerkjenne utlåners ansvar i forhold til å være varsom når det gjelder hvilke typer regimer man låner til. Iraks offisielle representant på konferansen kom med et innspill om at selv om det meste av Iraks gjeld be slettet etter overgangen, gjenstår fortsatt gjeld etter Saddam Husseins regime, som representanten selv karakteriserte som ”odious debt”. Dette er gjeld som ikke bør betales tilbake, rett og slett fordi den ble tatt opp mot folkets interesse av et illegitimt regime, der kreditor var fullt klar over dette da utlånet ble gjort.

Videre inkluderer retningslinjene et punkt om hva som bør skje om låntakerlandet kommer i alvorlige betalingsproblemer. Her er det en åpenbar mangel at retningslinjene ikke inkluderer at det allerede når utlånet gjøres bør avtales at en uavhengig og rettferdig prosess bør settes i gang om låntakerlandet opplever en gjeldskrise. UNCTADs sjef, Supachai Panitchpakdi, sa også i sin åpningstale at en åpen og rettferdig mekanisme for å løse gjeldskriser er helt nødvendig. Videre bør man i slike tilfeller sikre at befolkningens grunnleggende menneskerettigheter beskyttes. Islands president Ólafur Ragnar Grìmsson åpnet konferansen med spørsmålet, – hvis det oppstår en konflikt mellom interessene til finanssektoren på den ene siden, og folkets vilje på den andre, hvilke interesser skal da komme først? Dette spørsmålet er essensielt når et land opplever en gjeldskrise, som vi nå også ser i Europa. Skal kreditors rett til tilbakebetaling alltid komme foran befolkningens behov og vilje? Statens folkerettslige forpliktelse til å sikre befolkningens grunnleggende menneskerettigheter må komme før kreditors rett til å få tilbake pengene sine.

Den første dagen var altså fylt med diskusjoner rundt retningslinjene og hvorvidt en ny åpen og rettferdig mekanisme kan etableres. Kvelden tilbrakte den lille NGO-gjengen vi er her med en tradisjonell kombinasjon av mat og strategiplanlegging for hva som må gjøres fremover. På onsdag har europeiske gjeldsorganisasjoner invitert deltagerne her til et møte om hvilke praktiske muligheter som finnes for å etablere en åpen og rettferdig gjeldsdomstol, så det blir spennende å se hvordan utfallet av det blir.

Maria Dyveke Styve

De siste dagene har vi reist rundt i denne store, uoversiktlige byen, for å danne oss et bilde av de forskjellige NGOene og deres prosjekter. Vi har vært i møte med Kirkens Nødhjelp, Caritas, Women for Change og Civil Society for Poverty Reduction (CSPR). Hos KN møtte vi Yul og Patricia som tipset oss om CSPR som jobber med budget tracking, som rett og slett handler om å følge pengene fra helsedepartementet og helt ned til mottakere i landsbyen. På tross av at de fleste zambiere vi møter kritiserer myndighetene for å være svært korrupte, kunne (den kvinnelige) direktør Mwila Mulumbi fortelle at CSPR hadde funnet at det meste av lekkasjene skjer på ganske lokalt nivå. Hvis vi er heldige får vi være med dem til et av distriktene og besøke en landsby hvor det har blitt etablert en lokal helseklinikk og snakke med kvinnene der om hvilket utbytte de har fått av det.

Hos Caritas Lusaka møtte vi Søster Nellie, en morsom nonne som mer enn gjerne ville hjelpe oss med å få i stand en reise til et helt spesielt prosjekt: Etter gjeldssletten i 2005 bestemte nemlig Italia at slettingen av Zambias fordringer til Italia skulle gå til needy områder. I Chiawa er det derfor to prosjekter som helt direkte kan lenkes til gjeldsslette: et vanningssystem for bananplantasje, og en skole. En veldig hyggelig mann ved navn Emanuel var villig til å ta oss med dit på søndag – med avreise når hanen galer. Og som bonus er prosjektet mitt i et dyrereservat!

I dag har vært den varmeste dagen hittil, og vi har med glede søkt tilflukt på det svale, nybygde sykehuset oppkalt etter den tidligere president Levy Mwanawas. Sykepleier Kinglsey var stolt av å kunne vise fram et moderne, veldrevet sykehus. Vi fikk hilse på nyfødte babyer, snille jordmødre, overlegne overleger og sykepleiere i høye heler og miniskjørt. Og vi var til og med så heldige at vi fikk snakke med 27 år gamle Claudine som hadde født sitt første barn dagen i forveien. Claudine kunne fortelle at hun var veldig fornøyd med behandlingen hun hadde fått på sykehuset. På tross av at Kingsley ønsket seg både transport for sykepleiere, og rom hvor de ansatte kunne overnatte – virket det som de fleste stort sett var veldig fornøyd med Levy Mwanawas sykehus i Lusaka.

Nå har SLUGs møte med zambiske kvinner startet! Vi har tilbrakt hele dagen delvis på landeveien og delvis i Mumbwa, en gruveby et par timer vest for Lusaka. I Mumbwa finnes det nemlig en Women Miner’s Association, en forening for kvinner som eier og jobber i gruver. En flott venninne av fotografen vår Emmah har faktisk tatt steget fra journalismeindustrien til gruveindustrien, og hun tok oss med for å møte en rekke kvinner som driver småskalagruver.

Kvinnene var tøffe og blide, men hadde det også veldig vanskelig. De savnet statlig støtte for gruvedrift og hadde vansker med å selv vurdere kvaliteten av edelsten og kobber, og hadde dermed også problemer med å selge mineralene. Da vi spurte om effektene av gjeldssletten i 2005, svarte de fleste at de ikke hadde merket noe forskjell på helsetjenester og skoler, og at Regjeringen må gjøre mer. Sarah, som annså seg selv som mer opplyst enn de andre, kunne derimot fortelle oss en hel del som hadde skjedd etter gjeldsslette. For det første pekte hun på utvidelsen av veinettet etter 2006, som gjorde at gruvene ble mer tilgjengelige, og det var lettere å frakte mineralene til markedene. For det andre pekte hun på økt antall sykehus, men også at disse ofte manglet medisiner.

Etter intervjuene hadde vi photoshoot i gruven, og da brøt gruvekvinnene ut i en gruvesang som de pleier å synge når de treffer verdifulle mineraler! Vi ble selvfølgelig veldig fasinerte, og sikret oss et lite videoklipp  som dere kan titte på.

Deretter tok vi turen til ei nshimasjappe hvor vi koste oss med nshima, fisk og landsbykylling (village chicken), og ble vist hvordan man spiser fiskeøyne og fiskehjerne. Hjernen er forresten mye bedre enn øynene.

Gina og Ingrid

Emmah er en erfaren fotojournalist som jobber for nyhetsbyrået ZANA. Heldigvis for oss kjenner hun både overleger, de fleste i NGO-nettverket, hvor man får tak i byens beste nzima og den hotteste klubben (News). De fleste møtene og utfluktene våre er planlagt neste uke, så vi har brukt helgen til å bli kjent med Lusaka på egenhånd. Det har resultert i svette bussturer, harde mangoer, t-skjorteskille, brilleskille, vannblemmer, støv i nesa, besøk på Zambias nasjonalmuseum (som ikke overraskende var fullstendig frarøvet nasjonale skatter) og vedkjennelse av at vi er og blir en ting: Muzungos.

Vi gleder oss til å kunne rapportere mer om prosjektet, slik at bloggen reflekterer en reportasjereise og litt mindre nordmenns møte med Afrika. Hvis du har noen tips til hvor vi bør dra og hva bør vi se i Lusaka er det bare å legge inn en kommentar! Vi reiser litt på måfå og er veldig glad for alle anbefalinger. Takk forresten til Martine som tipset oss om Juls Travels. Julie er jo en perle.

Zikomo, muli shani og Natasha, (Oversatt: takk, hvordan går det og takk igjen)

Ingrid og Gina