Month: oktober 2013
Siste nytt fra årsmøtene i Washington
Det har vært en stort interesse for gjeldsspørsmål på årsmøtene i DC. Eurodad, Erlassjahr og Friedrich Ebert Stiftung holt blant annet seminaret ”Why the Bank and the Fund have provided too little debt relief too late, and what can be done about it”. Afrodad, New Rules for Global Finance, Jubilee USA, og Centre for International Governance Innovation arrangerte seminaret ”New approaches to dealing with sovereign indebtedness” og IMF selv fylte sin største sal da de diskuterte ”Sovereign Debt Resturcturing: Lessons from recent experience” på lørdag ettermiddag.
Alle seminarene vitner om en uro for nye uholdbare gjeldsbyrder og gjeldskriser, og en bevissthet om at det nåværende systemet ikke fungerer. Maxime Waters, den mest innflytelserike demokraten i Kongressens Financial Service Committee (som tar avgjørelser om Verdensbanken og IMF i USA) sa for eksempel:
– The issue of sovereign debt is back at the center of economic policy debate […] «odious debt should be written off. This would include, for example,the kind of debt the Congo had as a result of Mobutu borrowing, or Ethiopia, which was given loans that paid for arms that went to Mengistu. Also, when loans were made with advice from international lenders — advice that was wrong and led to projects that were poorly designed – the lenders should bear some of the risk for bad lending.
Sarah Bowles fra Storbrittannia, som regnes som en av EU-parlamentets mest innflytelserike personer syntes at forhandlingene om Hellas’ gjeldsslette har vært en katastrofe, og sa:
– We Need something more coherent, fair, and predictable than heated discussions taking place in the middle of the night of a debt crisis.
Afrodads Tiriwangi Mutazo understreket at:
– Current debt cancellation is voluntary, ad hoc, slow, open for vulture funds and creditor-biased. We Hope that the European debt crisis will push northern countries to come up with a new debt resolution mechanism that will benefit troubled African countries.
Det var mange som sammenlignet Europas gjeldskrise med utviklingslands, og som mente at Europas krise er tegn på en iboende systemfeil, som kan ramme alle land. Tyske organisasjoner minnet om at Tyskland fikk 50 % gjeldsslette etter andre verdenskrig til tross for at de hadde vært fiender med kreditorene sine, at en av disse var Hellas, og at dette la grunnlaget for det økonomisk sterke landet Tyskland er i dag. Til kontrast tillater Tyskland 60 år senere ikke den gjeldssletten Hellas trenger for å gjenoppbygge økonomien sin. Matthew Martin fra New Rules for Global Finance hevdet at:
– The great lesson of this crisis is solidarity between North and South, both are in the same situation, troubled by inequality, tax evasion and debt problems hitting poor people.
På IMFs eget seminar var alle også enige om at det nåværende systemet ikke fungerer tilfredstellende. I tillegg hadde IMFs personalet gitt ut rapporten ”Soverign Debt Restructuring – Recent Developments and Implications for the Funds Legal and Policy Framework”, som blant annet konkluderer med at tidligere gjeldsslette ofte har vært ”too little-too late”, plaget av gribbefond, og foreslår derfir nye løsninger.
Det er skuffende at IMF under møtene bare argumenterte for og besluttet å styrke det nåværende systemet, blant annet gjennom såkalte ”collective action clauses”. Dette innebærer at kreditorer signerer klausuler i lånekontrakter som sier at de må underordne seg en felles gjeldsrestrukturering som hjelper mot gribbefond, men som ikke hjelper mot at gjeldsslette gis for lite og for sent, eller at land betaler på illegitim gjeld, og fører ikke til mer ansvarlige lån. For å få til dette trengs det en uavhengig og åpen gjeldsslettemekanisme som tar hensyn til prinsipper for ansvarlige lån og muligheten for et land til å oppfylle menneskerettigheter ved gjeldsslette.
Både IMF og Verdensbankens møter ble overskygget av at den amerikanske kongressen og det amerikanske budsjettet sto stille i Washington. Viktige beslutninger som IMFs stemmereform måtte utsettes. Det var ikke et problem for oss å bevege oss i Washington, det eneste som var tydelig var at den store mengden museer som finnes i byen var lukket, mens verdensøkonomien og IMF hold pusten.
Verdensbanken vedtok en ny strategi med to strategiske mål: Det første er å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 (mer eksakt å minske prosenten av de som lever på mindre enn 1,25$ per dag til 3% i år 2030) Det andre er felles velstand, som innebærer å redusere ulikhet, men det anses som for politisk å anvende begrepet ”shared prosperity”. Utenriksdepartementet fortalte oss at dette begrepet er noe som utviklingsminister Holmås la stor vekt på å støtte i sine innlegg og bilaterale samtaler.
Verdensbanken fikk kritikk av NGOer for sin måte å måle ”shared prosperity” på. Oxfam mener for eksempel at ulikhetene mellom de 10 rikeste prosenten og de 40 fattigste prosenten må måles, mens Verdensbanken kun måler inntektstveksten hos de 40 fattigste prosenten. Verdensbankens posisjon om inkluderende vekst legger dessuten vekt på markedsdreven vekst, og oppfordrer ikke til vedtak for å omfordele velstand.
Verdensbankens nye strategi innebærer også store interne omstruktureringer, effektiviseringer, besparinger, og at de ulike avdelingene i Verdenbankensgruppen skal arbeide mer unisont under felles mål. NGOer mente at det kan innebære at delene av Verdensbankensgruppen som finansierer selskaper (International Finance Corporation (IFC) and Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA)) kan få mer innflytelse, at det blir mer fokus på store infrastrukturprosjekt, og at det finnes en risiko for at Verdensbankens ”safeguards” som skal sikre miljø og menneskerettigheter utvannes. På møtet ble det ikke fattet noen beslutninger om disse.
På møtene møtte vi også Timothy Antonie, som er Permanent Secretary of the Finance Ministry of Grenada. Han fortalte at Grenada har en gjeld på 110% av BNP som tar opp 40% av statsbudsjettet og som rammer de fattigste hardt. Gjelden er blitt uholdbar etter orkaner som slått ut 200% av BNP. Kirkene på Grenada har nå startet en gjeldsbevegelse som er blitt direkte integrert i forhandlingene med IMF om gjeldsslette.
Grenada ønsker en kreditorkonferense, en uavhengig vurdering av hva som er et bærekraftig gjeldsnivå, og ekstern mekling. Det er et modig tiltak å omgå den vanlige veien for gjeldsslette og kreve en vurdering av gjelden som er uavhengig fra kreditorene og IMF, som vi håper at Norge vil støtte. Hvis Grenada lykkes kan dette kanskje bli en ny modell for gjeldsslette.
SLUGene kom hjem fra årsmøtene med en overbevisning om at SLUG og den internasjonale gjeldsbevegelsen trenges mer enn noensinne. Politikker og akademikere over hele verden gjører samme analyser og konklusjoner om gjeld som vi gjører, men Verdensbanken og IMF tar kun minimale steg framover og fortsetter som før, nå må vi sette press på dem å agere!
Hilsen fra,
Kristina Fröberg
Politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda
SLUG på Verdensbankens og IMFs årsmøter
SLUG er på plass i Washington for Verdensbankens og IMFs årsmøter 2013. Utenom å følge de vanlige møtene ble vi invitert til å holde innlegg på G24s møte om UNCTADs prinsipper for ansvarlige lån og den norske gjeldsrevisjonen. I tillegg skal vi oppdatere oss på gjeldsspørsmål på de 70 sideseminarer som holdes ved årsmøtene, og møte nordiske og europeiske representanter i bankens og fondets styre (Executive Directors, EDs).
Den første dagen var intens. Vi begynnte med å møte Satu Santala fra Finland og Audun Grønn fra Norge som representerer nordiske og baltiske land i Verdensbankens og IMFs styrer. Før møtet hadde vi sendt dem og de nordiske ministrene et felles brev fra nordiske NGOs hvor vi blandt annet la frem hvordan UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån kan brukes i Verdensbanken, bankens ”safeguards” og energipolicy, IMFs ”debt sustainability framework”, behovet for en uavhengig gjeldsslettemekanisme, IMFs åpenhetspolicy og styreform. (Les brevet til IMF her og brevet til Verdensbanken her)
Vanligvis settes det av god tid til å møte styrerepresentantene i separate møter, men denne gangen varte møtet med de to EDene dessverre bare en halvtime, så det ble ikke mulighet til å diskutere alle punktene vi hadde satt opp i brevet. Vi ble derfor nødt til å foksere på tre ting: Behovet for UNCTADs prinsipper i bankens utlån, en ny gjeldsslettemekanisme og IMFs internasjonale skattearbeid. Det interessante var at de syv europeiske styrerepresentantene vi møtte en time senere hadde et annet syn på disse sakene en våre representanter, og Norden er ikke lenger er en del av de progressive kreftene i fondet.
Dessverre er det ikke lov til å spre informasjon om hva som sies på disse møtene, noe som viser behovet for reform av IMFs åpenhetspolicy. Det finnes for eksempel ingen offentlige protokoll fra fondets styremøter som avslører i hvilken retning landene har stemt. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å holde defolkvalgte representanter ansvarlige for den internasjonale politikken de fører i fondet.
På ettermiddagen deltok SLUG i et seminar om UNCTADs prinsipper og den norske gjeldsrevisjonen arrangert av Amar Bhattarcharya, Director for the Intergovernmental Group of 24 on Monetary Affairs and Development. Group of 24 er et samarbeid mellom finansministrer fra 21 utviklingsland. Amar Bhattarcharya besøkte seminaret som SLUG holdt sammen med UNCTAD og Heikki Holmås på FN-møtene i New York to uker tidligere, og ble så glad i prinsippene og revisjonen at han ville holde det samme seminaret i Washington for å inspirere utviklingsland til å slutte seg til prinsippene. Dessverre kunne ikke norske UD delta denne gangen, men SLUG fikk presentere revisjonen og dele våre refleksoner rundt den og prinsippene. Yuefen Li fra UNCTAD presenterte prinsippene. Nesten 100 personer fra 24 utviklingsland lyttet til Ginas presentasjon, og vi fikk også mange gode spørsmål om den norske implementeringen av prinsippene.
Etterpå tok Amar oss med til Obamas favorittrestaurant, en indisk restaurant i nærheten av Det hvite hus. Vi avsluttet en lang dag med inspirerende samtaler om jenters situasjon i Amars hjemland India, hvordan vi kan få flere land til å slutte seg til prinsipper for ansvarlig utlån, utviklingslands representasjon i banken og fondet, og god indisk mat.
Hilsen fra,
Kristina Fröberg
Politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda
SLUGBLOGG 